Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO
Dato: 24.08.2004
Vår ref.: 2004/00359
NØA/FH
De nye virksomhetsreglene for kommunale tjenestepensjonsordninger som trådte i kraft 01.01.04 var et viktig ledd i arbeidet med å sikre like konkurransevilkår innenfor markedet for offentlig tjenestepensjon. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) mener de nye reglene vil gi en bedre og mer effektiv konkurranse i dette markedet.
FNH mener imidlertid at manglende fradragsrett for utgifter til offentlig tjenestepensjon for fristilt statlig virksomhet som ønsker å flytte sin pensjonsordning fra Statens Pensjonskasse er et gjenværende hinder for fri konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon. Dagens regler virker innelåsende ved at offentlig fristilte virksomheter i realiteten ikke fritt kan velge hvilken pensjonsleverandør de ønsker å benytte.
FNH mener videre at Stortinget har gitt klare føringer om at fristilte statlige virksomheter skal få skattefritak også dersom de ønsker å flytte tjenestepensjonsordningen ut av Statens Pensjonskasse.
FNH ber om at departementet endrer forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring m.v. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (heretter forskrift til skatteloven), slik at statlige fristilte virksomheter sikres fradragsrett for utgifter til offentlig tjenestepensjon også dersom de har tjenestepensjonsavtale hos andre pensjonsleverandører enn Statens Pensjonskasse. Tilsvarende må de ansatte innvilges inntektsfradrag etter Skattelovens § 6-47 1. ledd bokstav a.
Det finnes også en del arbeidsgivere uten direkte offentlig tilknytning som på grunn av tariffavtale eller etablert praksis har en pensjonsordning med krav til offentlig pensjonsplan. Eksempelvis er teatre og orkestre tilknyttet tariffavtale med krav om offentlig tjenestepensjon gjennom NAVO via sin interesseorganisasjon Norsk Teater og Orkesterforening (NTO). Det var ikke noe forbud i TPES-reglene fra 1968 mot pensjonsplaner lik Statens Pensjonskasses, og tilpasning til reell folketrygd, slik det er etter lov om foretakspensjon.
FNH mener det er urimelig, og ikke i tråd med Stortingets intensjon, at ikke disse virksomhetene skal få skattefradrag for sine pensjonsutgifter, samt at de ansatte i slike virksomheter ikke får fradrag for sitt tilskudd til pensjonsordningen. Departementet må derfor enten endre forskriften slik at det fremkommer at virksomheter uten direkte offentlig tilknytning som på grunn av tariffavtale eller etablert praksis har en pensjonsordning med krav til offentlig pensjonsplan får fradrag, eller åpne for at disse virksomhetene kan defineres inn under ”virksomheter med nær tilknytning til …” i § 6-45-2 annet ledd, punkt b, idagens forskrift.
Nærmere om problemstillingen
Regler for hhv. skattefradrag og inntektsfradrag for premier og tilskudd til offentlig tjenestepensjonsordning følger av Skattelovens §§ 6-45 og 6-47.
Skattelovens § 6-45 lyder som følger:
Skattelovens § 6-45 lyder som følger:
”Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i §§ 6-46 og 6-47 når kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov. Det gis fradrag for kostnad til sikring av pensjon i offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag m.v. etter annet punktum”.
Skattelovens § 6-47 1. ledd bokstav a, lyder som følger:
”Det gis fradrag for den trygdedes tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold”.
Fredag 24. juni 2002 behandlet Stortinget Innst.S.nr.255 (2001-2002) fra Finanskomiteen vedrørende revidert nasjonalbudsjett. I denne forbindelse gikk Finanskomiteen inn for at forskrift til Skattelovens § 6.45 2. punktum, gjeldende fra 1. januar 2002, skulle endres. Forskriften krevde blant annet at bare foretak med minst 50 % direktekommunal eierandel skulle få skattefradrag for innbetalt premie til offentlig tjenestepensjonsordning. Stortingsflertallet gikk imot dette i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, og gikk inn for at departementet endret forskriften slik at:
”alle verksemder med offentleg tenestepensjon skal få frådrag for sine pensjonsutgifter. Det vil sei at verksemder som etter tariffavtale eller etablert praksis har statleg eller kommunal tenestepensjon, skal få frådrag.”
(Innst.S.nr.255 (2001-2002), pkt. 20.2.38)
I ny revidert forskrift fastsatt av Finansdepartementet 05.07.02 ble flertallsmerknaden i Finanskomiteen omtalt ovenfor bare delvis fulgt opp. Forskriften ble videre endret 11.06.03 ved at også Norges Banks pensjonskasse fikk premiefritak. I forskrift til skatteloven § 6-45-2 annet ledd, heter det nå:
”(2) Rett til fradrag har:
a. foretak som har eller har hatt en kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel, eller
b. foretak med nær tilknytning til kommune eller fylkeskommune, eller
c. foretak hvor Norges Bank har eller har hatt eierandel, og hvor det ikke meldes nye medlemmer inn i Norges Banks pensjonskasse.”
Etter dette kan det sluttes at statlig fristilt virksomhet som vurderes til ikke å ha en nær tilknytning til en kommune/fylkeskommune, men viderefører sin offentlige tjenestepensjonsordning etter fristilling i, og flytting fra Statens Pensjonskasse, ikke får skattefradrag for innbetalt premie, med mindre ordningen tilpasses lov om foretakspensjon, eller lov om innskuddspensjon.
Dette forholdet mener vi ikke er i samsvar med Stortingets intensjon, da komiteens merknader også viser til at etablert praksis skal være tilstrekkelig til å gi skattefradrag. Tilsvarende må de ansatte innvilges inntektsfradrag etter Skattelovens § 6-47 1. ledd bokstav a.
Det kan også vises til Finanskomiteens behandling av Ot.prp. nr 11 (2003-2004), Innst.O.nr.44 (2003-2004), der det i pkt. 2.13.2 heter:
”Komiteen tar det som står i proposisjonen om skatt og kommunale pensjonsordninger til orientering.
Komiteen viser til komiteens merknader i Innst.O.nr.50 (1999-2000) og Ot.prp.nr.47 (1998-1999) hvor komiteen uttaler:
”Komiteen viser til at fradragsretten skal omfatte statlige og kommunale virksomheter som har offentlig tjenestepensjon.”
Komiteen regner med at departementet følger opp dette. ”
Finansdepartementets behandling
Fra Finansdepartementets pressemelding nr. 52/2002 datert 05.07.02, siteres;
Fra Finansdepartementets pressemelding nr. 52/2002 datert 05.07.02, siteres;
”Også foretak som ikke har hatt kommunal eller fylkeskommunale eiere, vil etter endringen kunne kreve fradrag dersom de har en nær tilknytning til kommunen. Dette vil bl.a gjelde foretak som i det vesentlige er offentlig finansiert, for eksempel museer og samlinger. […]
De forskriftsendringer som nå er vedtatt vil kunne bidra til å lette omorganiseringer av kommunal og fylkeskommunal virksomhet. De ansatte vil nå kunne opprettholde sine kommunale, eller fylkeskommunale pensjonsvilkår også etter omorganiseringer”.
De forskriftsendringer som nå er vedtatt vil kunne bidra til å lette omorganiseringer av kommunal og fylkeskommunal virksomhet. De ansatte vil nå kunne opprettholde sine kommunale, eller fylkeskommunale pensjonsvilkår også etter omorganiseringer”.
Departementet har følgelig ved utformingen av den aktuelle forskriftstekst valgt å avgrense retten til skattefradrag til kommunale virksomheter, med mulighet for en viss utvidelse for virksomheter av ”kommunal karakter”. Det er dog ikke fastsatt nærmere grenser, eller oppnevnt ansvarlig instans, som skal avgjøre retten til skatte- og inntektsfradrag i tvilstilfeller. Dette gir et utilstrekkelig grunnlag for livselskapene til å kunne garantere kundene automatisk skattefradrag. Det pekes spesielt på usikkerhet knyttet til statlig fristilt virksomhet som viderefører en offentlig tjenestepensjonsordning, og aldri har hatt en kommunal eierandel, og hvor det kan diskuteres hvorvidt virksomheten kan sies å ha en nær tilknytning til en kommune. På dette grunnlaget vil det også kunne etableres svært ulik beskatningspraksis i de ulike fylkene.
I brev datert 22.08.03 til Gjensidige NOR Spareforsikring ASA, besvarer Finansdepartementet et spørsmål om det er fradragsrett for ansattes tilskudd til ”offentlig-like pensjonsordninger”. Fra brevet siteres:
I brev datert 22.08.03 til Gjensidige NOR Spareforsikring ASA, besvarer Finansdepartementet et spørsmål om det er fradragsrett for ansattes tilskudd til ”offentlig-like pensjonsordninger”. Fra brevet siteres:
”Regelverket åpner for fradragsrett for tariffestet pensjonsordning i såkalt fristilt kommunal virksomhet mv. Det forutsettes at arbeidsgiver må ha eller ha hatt en kommunal, herunder fylkeskommunal eierandel. Alternativt må det være en nær tilknytning til kommune, eller fylkeskommune. Vi antar det blant annet er tilfelle dersom virksomheten har en vesentlig del av sine driftskostnader dekket av kommunale midler. Arbeidstaker har bare fradragsrett når arbeidsgiver fyller vilkårene i forskriften, det er bare da ordningen anses som offentlig etter skatteloven. Hvis arbeidsgiver ikke har skattepliktig virksomhet, må det foretas en vurdering av om vilkårene ville vært oppfylt dersom virksomheten hadde vært skattepliktig.
Utenfor de nevnte tilfellene kan ikke en pensjonsordning anses som offentlig i skattelovens forstand. Det er ikke tilstrekkelig å opprette en ordning som bare har samme vilkår som i en tariffestet kommunal pensjonsordning i et hvilket som helst foretak. Tilsvarende gis det heller ikke fradrag for en ordning med samme vilkår som i Statens Pensjonskasse.”
Storebrand har i brev av 12.02.03 tatt opp den aktuelle problemstillingen med Kredittilsynet, som videresendte forespørselen til Finansdepartementet. I sitt svar til selskapet av 26.01.04 skriver departementet blant annet følgende om forskriften til skatteloven:
”Forskriften gjelder bare for foretak med fristilt offentlig virksomhet. Grunnen til det er at bare disse har behov for skatteregler i forskrifts form (som tillegg til selve lovreglene). Foretak med fristilt statligvirksomhet kan opprettholde medlemskap for sine ansatte i Statens Pensjonskasse, jf. lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 5 annet ledd. Arbeidsgiver gis da inntektsfradrag direkte etter skatteloven § 6-45 første punktum, fordi pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse er lovregulert. For en tariffestet kommunal pensjonsordning stiller dette seg annerledes. Hjemmelen for fradrag til en slik pensjonsordning er skatteloven § 6-45 annet punktum, med behov for supplerende forskriftsregulering som nevnt. […]
Det kan reises spørsmål om det for foretak med fristilt statlig virksomhet bør åpnes for inntektsfradrag for kostnad til sikring av pensjon i annen offentlig pensjonsordning enn Statens Pensjonskasse. Departementet vil vurdere spørsmålet i forbindelse med oppfølgingen av Pensjonskommisjonens innstilling.”
FNH ser ingen grunn til at det er behov for utsette behandlingen av en endring i den omtalte forskriften til oppfølgingen av Pensjonskommisjonens innstilling.
Nærmere om Stortingets behandling
Fra Innst.S.nr.255 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002, punkt 20.2.38; Forskrift om skattemessig fradrag for pensjonskostnad siteres:
”Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til handsaminga av Ot.prp.nr.47 (1998-1999) der Finansdepartementet vart gitt kompetanse til å fastsetje forskrift for vilkår for frådrag for kostnad til sikring av pensjon i offentleg pensjonsordning. Vilkåra er fastsett i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring m.v. av skattelova av 26. mars 1999 nr. 14, ved endringsforskrift av 8. mars 2002. Ordlyden i skattelova § 6-45 andre punktum fastset ikkje kva for føretak som kan bli gitt frådragsrett etter lovføresegna. Departementet har difor teke utganspunkt i komiteen sine merknader til skattelov § 6-45 andre og tredje punktum i Innst.O.nr.50 (1999-2000).
Fleirtalet vil peike på at departementet har komme med forskrifter som kan tolkast på tvers av det som var intensjonen til Stortinget. I staden for å gi alle verksemder som har offentleg tenestepensjon den same rett til inntektsfrådrag, vert mange av desse påført auka skatteutgifter. Dette gjeld foretak organisert som andelslag eller aksjeselskap med ein offentleg tilknyting eller finansiering. Fleirtalet viser til at fleire heileigde kommunale/fylkeskommunale verksemder er under omstrukturering på eigarsida. Dette er særleg framståande i kraftbransjen. Slik forskrifta frå departementet er formulert, vil ein slik omstrukturering på eigarsida kunne få som konsekvens at dei tilsette i foretaket misser offentleg tenestepensjon. Kravet om at verksemda må ha ein direkte kommunal eigardel på femti prosent eller meir, vil kunne ha ein slik konsekvens.
Fleirtalet viser til at fleire av finanskomiteen sine medlemer var opptekne av dette forholdet, og medlemer både frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti understreka sterkt i debatten kring Innst.O.nr.50 (1999-2000), at alle verksemder med offentleg tenestepensjon skal få frådrag for sine pensjonsutgifter. Det vil sei at verksemder som etter tariffavtale eller etablert praksis har statleg eller kommunal tenestepensjon, skal få frådrag.
Fleirtalet ber Regjeringa rette opp forskrifta, slik at den vert i samsvar med Stortinget sine intensjonar i saka. Opprettinga må skje snarast, og med verknad for 2002.”
Fleirtalet vil peike på at departementet har komme med forskrifter som kan tolkast på tvers av det som var intensjonen til Stortinget. I staden for å gi alle verksemder som har offentleg tenestepensjon den same rett til inntektsfrådrag, vert mange av desse påført auka skatteutgifter. Dette gjeld foretak organisert som andelslag eller aksjeselskap med ein offentleg tilknyting eller finansiering. Fleirtalet viser til at fleire heileigde kommunale/fylkeskommunale verksemder er under omstrukturering på eigarsida. Dette er særleg framståande i kraftbransjen. Slik forskrifta frå departementet er formulert, vil ein slik omstrukturering på eigarsida kunne få som konsekvens at dei tilsette i foretaket misser offentleg tenestepensjon. Kravet om at verksemda må ha ein direkte kommunal eigardel på femti prosent eller meir, vil kunne ha ein slik konsekvens.
Fleirtalet viser til at fleire av finanskomiteen sine medlemer var opptekne av dette forholdet, og medlemer både frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti understreka sterkt i debatten kring Innst.O.nr.50 (1999-2000), at alle verksemder med offentleg tenestepensjon skal få frådrag for sine pensjonsutgifter. Det vil sei at verksemder som etter tariffavtale eller etablert praksis har statleg eller kommunal tenestepensjon, skal få frådrag.
Fleirtalet ber Regjeringa rette opp forskrifta, slik at den vert i samsvar med Stortinget sine intensjonar i saka. Opprettinga må skje snarast, og med verknad for 2002.”
Fra debatten i Odelstinget knyttet til behandlingen av Ot.prp. 47 (1998-1999) om Lov om foretakspensjon sakses følgende:
”Børge Brende (H) (saksordfører): "Etter mitt syn er de mest positive endringene sammenlignet med Regjeringens proposisjon at det.....åpnes for skattefradrag for tariffestede bruttoordninger for kommunalt fristilt virksomhet"
Ranveig Frøiland (A): "Det andre forholdet vi har vore opptekne av i Arbeiderpartiet, er skattemessig likebehandling av private og offentlige pensjonsordningar i kommunal og statlig sektor. Her har Regjeringa stritta imot."
"Derfor er eg glad for at heile komiteen, inklusiv regjeringspartia, no lovfestar at det skal gjevast frådrag for kostnad til sikring av pensjon i offentleg pensjonsordning i arbeidshøve, og at lova skal gjelda frå 1. januar i år."
Siv Jensen (Frp): "Men det er særlig ett forhold jeg føler behov for å presisere, og det gjelder lovfestingen av fradragsrett for offentlig tjenestepensjon. Da er det viktig å unngå at det blir for store tolkningsmuligheter. Og jeg har lyst til å presisere noe fra innstillingen, for i innstillingen ligger det implisitt at dette skal gjelde for alle - at alle virksomheter med offentlig tjenestepensjon skal få fradrag for sine pensjonsutgifter. Det betyr at virksomheter som etter tariffavtale eller etablert praksis har statlig eller kommunal tjenestepensjon, skal få fradrag. Men det betyr igjen av Regjeringens begrensning gjennom overgangsordninger ved at bare virksomheter som er minst 98 pst. kommunalt eid, skal få fradrag er blitt avvist av komiteen."
Øystein Djupedal (SV): "Regjeringen foreslår å gi bare statlige fristilte ordninger denne lovfestede retten, mens flertallet i Stortinget, inklusive SV, heldigvis mener at det er naturlig at også de kommunale fristilte virksomhetene får den samme lovforankrede fradragsrett som de statlige."
Hill-Marta Solberg (A): "I spørsmålet rundt de fristilte kommunale foretakene vil jeg påpeke at presiseringen av det punktet som er gjort tidligere i debatten fra representanten Siv Jensen, er Arbeiderpartiet enig i."
Daværende statsråd Gudmund Restad (Sp): "Avslutningsvis viser jeg til at en samlet komite foreslår en endring i skatteloven som vil gi fradragsrett for tilskudd til pensjonsordning i såkalte fristilte kommunale og statlige virksomheter."
"Når komiteen henviser til at det i praksis er gitt fradrag for fristilte kommunale foretak, forstår jeg dette som en henvisning til dispensasjonspraksis med hjemmel i någjeldende forskrift. Dispensasjonen har vært gitt i forbindelse med utskilling av en del av den kommunale forvaltningen til egne rettssubjekter. Ved slike dispensasjoner er det i praksis stilt vilkår om en offentlig eierandel på 98 pst."
Nødvendig avklaring
FNH mener det synes klart at Stortingets flertall har gått inn for at både fristilt kommunal og fristilt statlig virksomhet, samt virksomheter som på grunn av tariffavtale eller etablert praksis har offentlig tjenestepensjon, skal sikres skattefradrag ved videreføring av etablert praksis med offentlig tjenestepensjonsordning. Slikt skattefradrag vil ikke minst lette omorganisering av både statlig, kommunal og fylkeskommunal virksomhet, ved at de ansatte da vil kunne opprettholde sine statlige, kommunale, eller fylkeskommunale pensjonsvilkår også etter omorganiseringer.
Når Finansdepartementet ved utforming av forskrift og argumentasjon knyttet til denne, har holdt fristilt statlig virksomhet utenfor, er dette etter vår oppfatning ikke i overensstemmelse med Stortingets intensjon. En praksis hvor ansatte i statlig fristilt virksomhet, etter flytting av sin offentlige tjenestepensjonsordning til et privat livselskap, ikke lenger får inntektsfradrag for tilskudd til pensjonsordningen, er et viktig hinder for omstilling av statlig virksomhet. I tillegg er det også et forhold som i stor grad hindrer konkurransen på det offentlige tjenestepensjonsmarkedet. Virksomhetene blir med dagens regler tvunget til å velge mellom å bli værende i Statens pensjonskasse (lovfestet ordning), eller blir ved flytting til et privat livselskap tvunget til å tilpasse tjenestepensjonsordningen til lov om foretakspensjon og/eller lov om innskuddspensjon, for å få skatte- og inntektsfradrag.
Det viktige for livsforsikringsselskapene som tilbydere av pensjonsordninger i denne sammenhengen er å kunne gi bedriftene og de ansatte nødvendig trygghet for at de får henholdsvis skatte- og inntektsfradrag når den offentlige tjenestepensjonsordningen videreføres dersom pensjonsordningen flyttes til et privat livsforsikringsselskap. Dette er også viktig som et ledd i å sikre tilstrekkelig adgang til markedet for statlig fristilt virksomhet som forventes å øke i omfang i årene som kommer.
FNH mener det synes klart at Stortingets flertall har gått inn for at både fristilt kommunal og fristilt statlig virksomhet, samt virksomheter som på grunn av tariffavtale eller etablert praksis har offentlig tjenestepensjon, skal sikres skattefradrag ved videreføring av etablert praksis med offentlig tjenestepensjonsordning. Slikt skattefradrag vil ikke minst lette omorganisering av både statlig, kommunal og fylkeskommunal virksomhet, ved at de ansatte da vil kunne opprettholde sine statlige, kommunale, eller fylkeskommunale pensjonsvilkår også etter omorganiseringer.
Når Finansdepartementet ved utforming av forskrift og argumentasjon knyttet til denne, har holdt fristilt statlig virksomhet utenfor, er dette etter vår oppfatning ikke i overensstemmelse med Stortingets intensjon. En praksis hvor ansatte i statlig fristilt virksomhet, etter flytting av sin offentlige tjenestepensjonsordning til et privat livselskap, ikke lenger får inntektsfradrag for tilskudd til pensjonsordningen, er et viktig hinder for omstilling av statlig virksomhet. I tillegg er det også et forhold som i stor grad hindrer konkurransen på det offentlige tjenestepensjonsmarkedet. Virksomhetene blir med dagens regler tvunget til å velge mellom å bli værende i Statens pensjonskasse (lovfestet ordning), eller blir ved flytting til et privat livselskap tvunget til å tilpasse tjenestepensjonsordningen til lov om foretakspensjon og/eller lov om innskuddspensjon, for å få skatte- og inntektsfradrag.
Det viktige for livsforsikringsselskapene som tilbydere av pensjonsordninger i denne sammenhengen er å kunne gi bedriftene og de ansatte nødvendig trygghet for at de får henholdsvis skatte- og inntektsfradrag når den offentlige tjenestepensjonsordningen videreføres dersom pensjonsordningen flyttes til et privat livsforsikringsselskap. Dette er også viktig som et ledd i å sikre tilstrekkelig adgang til markedet for statlig fristilt virksomhet som forventes å øke i omfang i årene som kommer.
Nødvendig endring i forskriftsbestemmelsene
FNH mener på grunnlag av det som er omtalt ovenfor at forskrifttil skattelovens § 6-45-2 annet ledd, må endres til følgende (foreslåtte endringer i kursiv);
FNH mener på grunnlag av det som er omtalt ovenfor at forskrifttil skattelovens § 6-45-2 annet ledd, må endres til følgende (foreslåtte endringer i kursiv);
”(2) Rett til fradrag har:
a. foretak som har eller har hatt statlig, eller en kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel, eller
b. foretak med nær tilknytning til stat,kommune eller fylkeskommune, eller
c. foretak hvor Norges Bank har eller har hatt eierandel, og hvor det ikke meldes nye medlemmer inn i Norges Banks pensjonskasse.”
Vi mener videre at det enten bør tas inn et nytt ledd der det fremkommer at virksomheter som på grunn av tariffavtale eller etablert praksis har offentlig pensjonsordning også er omfattet, evt. at det på annen måte presiseres at slike virksomheter er omfattet av dagens forskriftstekst.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
Adm. direktør
Kopi: Stortingets Finanskomité