Finansdepartementet
Postboks8008 Dep.
0030 Oslo
Dato: 06.07.04
Vår ref.: 2004/00354
NØA/HH
Deres ref.:
Som følge av store bevegelser i valutakurser og rentenivåer over de siste årene, har det oppstått store verdiendringer på swapavtalene som bankene har benyttet til å dekke valuta- og renterisiko. Det gjelder blant annet valutaswapper som benyttes for å bytte valutainnlåning til finansiering av utlån i norske kroner. Bankene har tatt opp store valutainnlån, spesielt i form av ansvarlige lån og obligasjoner i amerikanske dollar, som gjennom valutaswapper er konvertert til og lånt ut i form av norske kroner. Innlånene har gjennom fall i dollarkursen, spesielt høsten 2002, fått en vesentlig redusert verdi omregnet i norske kroner. Denne "gevinsten" er imidlertid motregnet mot tilsvarende tap på de anvendte valutaswappene, slik at det regnskapsmessige og reelle økonomiske resultat er null.
På samme måte har omfanget av renteswapper økt vesentlig de siste årene, blant annet som følge av etterspørsel etter fastrenteutlån fra kunder. Bankene finansierer seg i hovedsak til flytende rentevilkår, og bruker swapavtaler for å kunne sikre avtaler om fastrentelån til kundene. På grunn av det betydelige rentefallet som skjedde i 2002-2003, fikk bankene en stor nominell "gevinst" på innskuddene og andre innlån ved at disse ble vesentlig billigere, men dette ble i realiteten motvirket av tap på de renteswappene som var inngått for å sikre og utligne renterisikoen.
Den skattemessige behandlingen av finansielle instrumenter, herunder derivater som de nevnte swapavtalene, har vært gjenstand for omfattende diskusjoner over de siste årene. Etter justeringer i skatteloven i 2000, som skulle være kodifisering av gjeldende rett, men som for finansinstitusjoner medførte omfattende endringer av akseptert praksis, er det nå skattemyndighetenes oppfatning at alle derivater skal behandles etter realisasjonsprinsippeti skatteregnskapet, mens de i hovedsak behandles etter markedsverdiprinsippeti bankers regnskaper. Konsekvensen er at, mens man vil ta et tap som følge av endringer i markedsverdien på slike instrumenter som en direkte kostnad i regnskapet, vil man først få skattemessig fradrag når posten er gjort opp kontantmessig med motparten. Tilsvarende gjelder ved gevinster.
6. Internasjonale regler
Det er enkelte spesielle trekk ved det norske finansmarkedet som skaper behovet for omfattende bruk av derivater for risikoavdempning i finansinstitusjoner og i næringslivet generelt. Videre er det de særnorske beskatningsreglene for finansielle instrumenter som er årsaken til at dette blir et problem for bankenes kapitaldekningsberegning. De aller fleste land som det er naturlig å sammenligne med følger et markedsverdiprinsippeller periodiseringsprinsippved beskatning av finansielle instrumenter. I Norge genererer bruken av realisasjonsprinsippetved beskatning av finansielle instrumenter betydelige beløp som beregnet utsatt skattefordel. Etter norske regler kommer som nevnt utsatt skattefordel til fradrag i kjernekapitalen ved beregning av kapitaldekning. Også i Danmark og Sverige er det krav om å gjøre fradrag for utsatt skattefordel ved beregning av kapitaldekning, men dette er av liten betydning fordi reglene for beskatning er annerledes. I mange andre land er fradrag for immaterielle eiendeler etter gjeldende regelverk primært knyttet til goodwill, kjøpte merkevarer og lignende. Vi er imidlertid kjent med at Baselkomiteen har under vurdering behandlingen av utsatt skattefordel i forbindelse med beregning av kapitaldekning. Uansett utfallet av disse vurderingene vil et beskatningsregime for finansielle instrumenter slik vi foreslår bringe det norske regelverket på dette området på linje med det som vil gjelde internasjonalt.
7. Andre bransjer
Innføringen av et realisasjonsprinsipp for beskatning av finansielle instrumenter i Norge skyldes i betydelig grad press fra øvrig næringsliv. Det vises til at departementet opprinnelig foreslo å anvende markedsverdiprinsippet som grunnlag for beskatningen.
Flere bransjer pekte på de likviditetskonsekvenser som et markedsverdiprinsipp kan medføre dersom det anvendes ved beskatning av bedrifter. Et foretak som gjør store swapkontrakter for å sikre fremtidige kontantstrømmer, kunne få likviditetsproblemer dersom det ble gjennomført løpende beskatning av kontrakten, hvis denne ga gevinst i forhold til markedsverdiene. Likviditetsinngangen som kunne dekke skattebetalingen ville først oppstå ved kontraktens realisasjon.
Problemstillingen er ikke relevant for banker. Som Skatteutvalget pekte på i sin innstilling, er bankene grossister innen dette området, og har en annen funksjon som risikoavlaster for næringslivet generelt. De likviditetsmessige bindinger som de finansielle instrumentene og beskatningen medfører er små sett i sammenheng med de betalingsstrømmene bankene håndterer. Bankene har også andre kilder tilgjengelig for styring av likviditetssituasjonen enn andre deler av næringslivet.
8. Forslag til nye skatteregler
For å unngå de negative virkningene som er beskrevet ovenfor og for å oppnå likeverdige konkurransevilkår for norske banker som det de utenlandske institusjonene som arbeider i det norske markedet har, ønsker vi å foreslå endringer i skatteloven som gir banker regler for beskatning av finansielle instrumenter som skaper symmetri i beskatningen og samsvar med øvrige regler og krav til styring av bankers virksomhet. Det er viktig at slike regler etableres for å sikre at bankene kan ivareta sin rolle som fasilitator for næringslivets styring av finansiell risiko på en effektiv måte.
Vi vil i denne sammenheng peke på at de skattemessige forskjellene som er omtalt ovenfor kan virke begge veier, både til bankenes fordel og ugunst. Bankene kan beskytte seg mot slike effekter eller endog utnytte reglene for å oppnå kortsiktige rentefordeler ved å inngå betydelige finansielle derivatkontrakter over årsskiftene. Slike kontrakter vil imidlertid måtte være så omfattende at man må påregne at det ville bevege prisingen i markedet. Påvirkningen ville være uforenlig med den oppgaven bankene har i å sikre kundene et effektivt marked for finansielle transaksjoner med reelle markedspriser. Det er derfor verken i næringslivets eller bankenes interesse å gjennomføre kortsiktige skattemotiverte transaksjoner på dette området.
Nedenfor er det gitt et forslag til endringer i eksisterende skattelov for å få tilfredsstillende skatteregler for bankene. Forslaget til endring bør ses på som en ”reparasjon” av en utilsiktet asymmetri i beskatningen av bankenes posisjoner mot ulike kunder der den ene delen beskattes ved forfall mens den andre delen beskattes ved urealisert verdiendring.
Forslag til endringer i skattelovens § 14-5, nytt sjette ledd:
"Banker, finansieringsforetak og foreninger av låntakere med fast driftssted i Norge, kan likevel ved en gevinst- og tapsberegning for finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 benytte seg av et markedsverdiprinsipp basert på årsregnskapet, for så vidt dette er oppgjort i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Tilsvarende gjelder for filialer av utenlandske foretak innenfor EØS-området."
Vi håper på en snarlig behandling av forslaget.
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Arne Skauge
Adm. direktør
Kopi: Stortingets finanskomité
Kredittilsynet
Norges Bank