Finansdepartementet UAVKLARTE SPØRSMÅL I LOV OM FORETAKSPENSJON OG LOV OM INNSKUDDSPENSJON 1. Innledning Finansnæringens Hovedorganisasjon ønsker i dette brevet å ta opp med departementet enkelte spørsmål knyttet til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Dels er det behov for å få avklart enkelte spørsmål som det i dag hersker ulike tolkninger av, og dels ønsker vi å peke på enkelte punkter i lovene som har fått en uhensiktsmessig utforming, og derfor bør endres. Lov om foretakspensjon er kompleks. Samtidig er innskuddspensjon en nyetablering i Norge. Samspillet mellom alderspensjoner opprettet etter innskuddspensjonsloven og uføre- og etterlattedekninger etter lov om foretakspensjon, byr på spesielle utfordringer. Det er derfor naturlig at ikke alle spørsmål har kunnet bli avklart i forkant av at lovene trådte i kraft. Det er dessuten flere ganger gjort endringer i lovene, som innføring av parallelle ordninger m.m. Det er derfor grunn til å anta at det videre arbeidet med å implementere de nye lovene vil avdekke behov for ytterligere presiseringer og endringer under veis. FNH vil i dette brevet ta opp følgende problemområder: 1. Administrasjonsreserve ved opphør som ikke skyldes konkurs 2. Oppdekking av manglende premiereserve ved overgang fra en ytelsesordning til en innskuddsbasert ordning 3. Attføringspenger 4. Samboerpensjon i lov om innskuddspensjon 5. Regler for sammenslåing av foretak 6. Endring av lukkede ordninger Vi viser for øvrig til fellesbrevet fra FNH, NHO og Pensjonskasseforeningen datert 17.12.01 om uavklarte spørsmål i lov om foretakspensjon. 2. Administrasjonsreserve ved opphør som ikke skyldes konkurs Finansdepartementet har, jf. Ot.prp. nr. 78 (2000-2001), med vedtak 15.06.01, endret regelverket i lov om foretakspensjon slik at det gis regler om hvordan foretak skal kunne finansiere administrasjonsreserve ved omdanning til engangsbetalt alderspensjon og ved omdanning til innskuddspensjon. I begge disse tilfellene er det gitt regler i §§ 15-5 (7) og 15-6 (4) som sier:
I forbindelse med stortingsbehandlingen ble Finansdepartementet bedt om å vurdere om tilsvarende regel vil være hensiktsmessig og relevant også ved parallelle ordninger og opphør av ordninger. Finansdepartementet har i brev til Høyres stortingsgruppe av 18.05.01 skrevet følgende:
FNH er enig i at det ikke vil være ønskelig å svekke medlemmenes rettigheter ved en konkurs. Frem til nå har også de aller fleste opphør hatt sin bakgrunn i at foretaket har vært i en konkurssituasjon. I forbindelse med adgangen til å etablere innskuddsbaserte ordninger vil det imidlertid være mulig å omgå reglene for omdanning til innskuddsbaserte ordninger ved i første omgang si opp den ytelsesbaserte ordningen. På denne måten kan foretaket unngå å måtte fylle opp administrasjonsreserven, selv om foretaket har planlagt å fortsette med en innskuddsbasert ordning, enten med en gang, eller etter et kort opphold i dekningstid, og da gjerne i en annen institusjon. Slik regelverket er i dag vil manglende administrasjonsreserve i stor grad måtte betales av de øvrige kundene. Kontrollmulighetene for selskapene i forhold til om foretaket fortsetter med en annen ordning etter opphør, er minimale. Etter det FNH har fått opplyst er denne mulighet for omgåelse av regelverket kjent i markedet. Motivet for FNHs ønske om å innføre en regel for dekning av administrasjonsreserve ved opphør som ikke skyldes konkurs, samsvarer med departementets motiver for å endre lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) som nevnt ovenfor. Vi vil også påpeke at det kan være flere situasjoner hvor det er behov for inndekning av manglende administrasjonsreserve. Når foretaket velger å redusere dekningene ved en endring i pensjonsplanen, vil det kunne oppstå et behov for økte avsetninger til administrasjonsreserve, ettersom det da skal utstedes fripoliser på den delen av dekningene som blir redusert. Dette vil være særlig aktuelt ved innføring av kombinerte ordninger. Tilsvarende situasjon vil også kunne oppstå ved delvis opphør. Regelverket for administrasjonsreserver skaper generelt en rekke problemer. I den aktuelle situasjonen med stor frihet for foretakene til å velge pensjonsordning er det en løsning på ovennevnte problem som er mest akutt. FNH ber derfor departementet vurdere muligheten for å endre lov om foretakspensjon slik at foretaket må dekke eventuell manglende administrasjonsreserve ved opphør som ikke skyldes konkurs, og ved andre tilsvarende situasjoner der det må utstedes et stort antall fripoliser i forhold til antall medlemmer. 3. Oppdekking av manglende premiereserve ved overgang fra en ytelsesordning til en innskuddsbasert ordning Vi viser til brev fra FNH, NHO og Pensjonskasseforeningen til Finansdepartementet av 17.12.01, punkt 3 Fripoliserettigheter og premiereserve i overgangsperioden. Det er vist interesse i markedet for å omdanne ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte ordninger. I den forbindelse ser det ut til at regelverket ikke gir tilstrekkelig klare retningslinjer i forhold til eventuell oppfylling av manglende premiereserve for linearitet og bruk av premiefond ved omdanning i overgangsperioden. I lov om foretakspensjon § 16-2 tjueførste ledd siste setning er det gitt følgende overgangsregler for bruk av premiefond ved opphør:
For omdanning til innskuddspensjon er det gitt følgende regler i lov om foretakspensjon § 15-6, første ledd:
Når ordningen skal avvikles "etter reglene i kapitlet her", antas det at også overgangsreglene til kapittel 15 gjøres gjeldende. Hovedspørsmålet er imidlertid hva som menes med "avvikles etter reglene i kapitlet her", når det samtidig står at premiefond kan overføres til ny pensjonsordning, og således unntas fra fordelingsreglene i kapitlet. Det antas å være mest hensiktsmessig at reglene for bruk av premiefond ved omdanning er de samme, uavhengig av om omdanningen skjer til en innskuddspensjonsordning eller en ordning med engangsbetalt alderspensjon. Problemstillingen har sammenheng med spørsmålet som ble reist i det omtalte fellesbrevet fra FNH, NHO og Pensjonskasseforeningen til Finansdepartementet av 17.12.01 i punkt 3 Fripoliserettigheter og premiereserve i overgangsperioden. Dersom konklusjonen blir at den ansatte har fripoliserettigheter utover premiereserven i en opptrappingsperiode, og eventuelt at rettighetene kan avhenge av situasjonen (som utmelding av medlem, opphør, omdanning, m.m.) vil FNH presisere at forsikringsselskapet eller pensjonskassen uansett ikke kan ha forpliktelser som strekker seg ut over avsatte premiereserver for den enkelte. FNH ønsker en avklaring på bruk av premiefond ved omdanning i overgangsperioden for overgang til linearitet. Såfremt en klargjøring av størrelsen av fripoliserettigheter i forskjellige situasjoner ikke forsinker et svar fra Finansdepartementet på brevet av 17.12.01, er det ønskelig at situasjonen vi har diskutert over blir vurdert allerede i svarbrevet. 4. Attføringspenger I lov om foretakspensjon § 6-1 "Rett til uførepensjon" heter det i tredje ledd:
I tilhørende overgangsbestemmelse heter det i lov om foretakspensjon § 16-2 11. ledd:
Videre er Folketrygdloven endret med virkning fra 01.01.02 slik at attføringspenger utgjør 66 % av lønn, hvor lønn er begrenset oppad til 6 G (folketrygdens grunnbeløp). På det tidspunkt høringen av lov om foretakspensjon ble gjennomført, var den endring som nå er skjedd i Folketrygdloven pr. 01.01.02 ikke kjent. Alle høringsuttalelsene til denne saken som er omtalt i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) om lov om foretakspensjon, inneholder anbefaling om at uførepensjon utbetales etter 12 måneders arbeidsuførhet, og at utbetalingen ikke skal være avhengig av om det utbetales attføringspenger eller ikke. I høringsuttalelser er det pekt på at det kan skape store administrative problemer for livsforsikringsselskapene og pensjonskassene dersom allerede opptjent uførepensjon skal ha andre utbetalingsregler enn det som opptjenes i fremtiden, dvs. at opptjent pensjon (fripolise) fra før omlegging til foretakspensjon må behandles annerledes enn den pensjon som opptjenes etter omleggingen. Det kan i tillegg anføres at det vil kunne oppstå andre forskjellsbehandlinger som kanskje ikke har vært tilsiktet. I og med tidspunktet for når avtalene blir omlagt er forskjellige, vil det også bli en forskjellsbehandling på medlemmer tilhørende forskjellige ordninger. De som har "gammel" fripolise vil kunne få mer utbetalt for samme ytelse enn de som får fripolise etter omleggingstidspunktet. For nye arbeidstakere vil medregning av "gamle" fripoliser ikke være mulig, fordi de da mister en rettighet som de tidligere hadde i sin fripolise. Også sammenslåing av fripoliser vil kunne bli vanskeliggjort, i det slike forhold ikke er omtalt i forskriften til lov om foretakspensjon. Forskrift om tjenestepensjonsordning etter skatteloven hadde ingen begrensninger på uføreutbetaling fra pensjonsordning under periode med attføring. I de offentlige ordningene utbetales differansen mellom 66 % av lønn og attføringspenger. Vi kan ikke se noen grunn til at private foretak ikke skal kunne gi en tilsvarende dekning til sine ansatte innenfor lov om foretakspensjon. I lov om foretakspensjon er det gitt at størrelsen på uførepensjon skal tilsvare alderspensjonen. Regelen i § 6-1, tredje ledd, om at det ikke kan utbetales uførepensjon så lenge attføringspengene utbetales, vil medføre at den som går på attføring i de fleste tilfeller vil få utbetalt et lavere beløp enn det uførepensjon vil gi. Dette gjør at bedriften ikke har tilstrekkelig mulighet til å sikre sine ansatte i perioden under attføring. Dette kan igjen føre til at flere raskere vil gå over på uførepensjon. Vi vil også anføre at dagens regel kan være nok et insitament for foretak til å tegne dekninger utenfor lov om foretakspensjon for å få den ønskede dekningen. Primært foreslår FNH på denne bakgrunn at § 6-1, tredje ledd, i lov om foretakspensjon fjernes. Subsidiært foreslår FNH at tredje ledd i § 6-1 erstattes med følgende; "Det kan i regelverket fastsettes om uførepensjonen bare skal utbetales for den delen av uførepensjonen som overstiger attføringspenger dersom disse utbetales mer enn 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert." 5. Samboerpensjon i lov om innskuddspensjon Innskuddspensjonslovens § 7-4 beskriver hva som skal skje med sparekapitalen når et medlem dør. Spesielt sier tredje ledd:
Fraskilt ektefelles rett til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden, er hjemlet i lov om ekteskap, § 86. I denne paragrafen angis det hvordan pensjon skal fordeles dersom det er flere pensjonsberettigede ektefeller. I lovens § 87 om særregler når det er flere pensjonsberettigede heter det at pensjonen skal fordeles i forhold til ekteskapets lengde. Når det gjelder samboers rett på gjenværende kapital i en innskuddspensjonsordning, henviser lov om innskuddspensjon til lov om foretakspensjon § 7-8, annet og tredje ledd. Hvis det ikke er pensjonsberettiget ektefelle, antas det at samboer har samme rettigheter som om ekteskap var inngått. Foretakspensjonsloven er tolket slik at det ikke er mulig å redusere pensjon til ektefelle til fordel for samboer. Utbetaling til samboer vil derfor komme i tillegg til full pensjon for ektefelle. For alderspensjonskapitalens vedkommende vil det være en begrenset kapital som skal fordeles. Hadde det ikke vært samboer, ville hele kapitalen uansett blitt fordelt mellom tidligere ektefeller, slik vi tolker reglene. FNH ønsker en avklaring på hvilke rettigheter en samboer har til sparekapitalen i en innskuddspensjonsordning når det også finnes pensjonsberettigede fraskilte ektefeller. 6. Regler for sammenslåing av foretak Lov om foretakspensjon kapittel 13 omhandler sammenslåing av foretak. I §§ 13-2 til 13-4 angis det hvordan det skal gjennomføres en sammenslåing dersom det nye foretaket skal ha pensjonsordning etter sammenslåingen. I lov om innskuddspensjon er det tilsvarende bestemmelse i kapittel 11. I innskuddspensjonsloven tas det hensyn til at det i sammenslåingen kan være både foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger involvert. Både opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning og opprettelsen av ny foretakspensjonsordning er omtalt. Lov om foretakspensjon har ikke tilsvarende tatt hensyn til at det kan være både foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger involvert i sammenslåingen. I lov om innskuddspensjon § 11-3 omtales situasjonen der foretak med forskjellig type pensjonsordning slås sammen og skal ha en felles foretakspensjon etter sammenslåingen. Det henvises til lov om foretakspensjon kapittel 13. Lov om innskuddspensjon ivaretar altså både tilfellet der den nye pensjonsordningen skal være i henhold til lov om innskuddspensjon og i henhold til lov om foretakspensjon. Ved en sammenslåing der både foretakspensjons- og innskuddspensjonsordninger er involvert, og foretaket skal ha en innskuddspensjon etter sammenslåingen, gis det i lov om innskuddspensjon § 11-2 (3) mulighet til å videreføre foretakspensjonsordningen for medlemmene av ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Tilsvarende mulighet ser ikke ut til å være tilstede ved en sammenslåing der foretaket skal ha en foretakspensjon etter sammenslåingen. FNH ønsker å få bekreftet at reglene kan tolkes parallelt, dvs. at ved en slik sammenslåing bør det være mulig å videreføre innskuddspensjonen for medlemmene av ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. Alternativt bør loven endres på dette punkt. 7. Endring av lukkede ordninger Lov om foretakspensjon § 15-5 (5) tredje punktum omhandler endringsmuligheten for en videreført ordning ved lukking av en ytelsesbasert foretakspensjon ved opprettelse av engangsbetalt foretakspensjon. Lov om foretakspensjon § 15-6 (3) omhandler lukking av ytelsesbasert foretakspensjon ved opprettelse av innskuddspensjon, og henviser også til § 15-5 (5) tredje punktum. I lov om foretakspensjon § 15-5 (5) tredje punktum står det: "Den videreførte ordningen kan ikke endres slik at utformingen av rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon i de to ordningene gir ytelser som står i et mindre rimelig forhold til hverandre enn på tidspunktet for opprettelsen av ny ordning." Lovteksten omtaler altså endringsmulighetene i den lukkede ordningen. Hensikten med denne bestemmelsen oppfattes å være at forholdet mellom pensjonsordningene må opprettholdes på det nivået det var på lukketidspunktet, siden medlemmene ikke har anledning til å reversere valget av pensjonsordning. Slik loven er formulert, kan den tolkes slik at det er begrensede endringsmuligheter for den lukkede pensjonsordningen, mens foretaket står fritt til å gjøre endringer i den nye pensjonsordningen uten tanke på forholdet mellom ordningene. Dette kan medføre at foretaket forbedrer den nye engangsbetalte foretakspensjonen eller innskuddspensjonen slik at mange av de medlemmene som valgte å stå igjen i den lukkede ytelsesbaserte foretakspensjonen, ut ifra det nye forholdet mellom pensjonsordningene, ville valgt å skifte pensjonsordning. I motsatt fall kan foretaket sette ned den nye ordningen, og mange av de som valgte å skifte medlemskap ville med det nye forholdet mellom ordningene valgt å bli igjen i den lukkede pensjonsordningen. Det er derfor uklart hvorvidt paragrafen over skal forstås slik at den kun regulerer endringsmulighetene i den lukkede pensjonsordningen, eller om hensikten har vært å ivareta det samme forholdet mellom ordningene også etter lukkingen. Dersom det siste har vært hensikten, gjør vi oppmerksom på at lovteksten ikke ivaretar dette hensynet. I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) kapittel 6.3 er lukkeadgangen diskutert. I første avsnitt står det: "Etter en samlet vurdering holder departementet fast ved at arbeidstaker som står i ordning som lukkes, i det generelle tilfellet må ha mulighet til å velge pensjonsordning. Disse arbeidstakere vil ikke ha en løpende valgmulighet, men kun på tidspunktet for lukking. Arbeidstakere som velger å gå over til en ny ordning vil dermed ikke ha noen retrettmulighet senere. Departementet vil også vise til at det er inntatt en supplerende lukkebestemmelse, som omtalt over, slik at foretak kan velge en lukkemetode som medfører begrensede seleksjonseffekter, samtidig som man trolig heller ikke vil erfare vesentlige uheldige innlåsingseffekter. Departementet foreslår videre at den lukkede ordningen ikke skal kunne endres slik at foretakets lukkede og nye pensjonsordning står i et mindre rimelig forhold til hverandre enn på tidspunktet for opprettelsen av den nye ordningen." Her omtales også kun endringsadgangen for den lukkede pensjonsordningen. Lovteksten kan leses slik at det er følgende muligheter og begrensninger når det gjelder endring av pensjonsordningene: · Den lukkede pensjonsordningen kan ikke endres uten at den nye pensjonsordningen endres i samme forhold. · Den nye pensjonsordningen kan endres uten at den lukkede pensjonsordningen endres. FNH ønsker å få avkreftet at det kun er endringer i den lukkede pensjonsordningen som initierer et krav om at pensjonsordningene skal stå i samme forhold til hverandre som på lukketidspunket når en ordning lukkes for å opprette parallelle ordninger. FNH vil for øvrig presisere at ansvaret for en eventuell endring må ligge hos bedriften, og ikke hos forsikringsselskap/pensjonskasse. Avsluttende kommentar FNH vil særlig understreke behovet for snarlig avklaring på punkt 1 og 2 i dette brevet, idet disse punktene omhandler dagsaktuelle saker for næringen og for kundene. Vi vil samtidig minne om fellesbrevet til Finansdepartementet av 17.12.01, der det blant annet ble argumenter for en forlenget overgangsperioden fra to til tre år, eller at det gis skatteamnesti for ordninger som av gode grunner ikke rekker omleggingen i tide, dersom det ikke blir gitt en hensiktsmessig avklaring i de saker som er nevnt i brevet. FNH registrerer at Finansdepartementet ikke har imøtekommet de tre organisasjoners syn når det gjelder spørsmålet om fripoliser for medlemmer. FNH vil imidlertid understreke betydningen av at det nå raskt gis et hensiktsmessig svar på de andre punktene i brevet. Behovet for forlenget overgangsperiode eller skatteamnesti øker etter hvert som tiden går, uten at hensiktsmessige avklaringer foreligger. Med vennlig hilsen Ingvar Strøm Sissel Rødevand
|
Publisert: