Finansdepartementet BEHOV FOR ENDRINGER I REGLENE FOR SIKKERHETSFOND OG TILLEGGSAVSETNINGER FNH vil peke på at det er behov for to tiltak som raskt bør iverksettes før overgangen til nytt reguleringsregime for livsforsikring som oppfølging av Banklovkommisjonens 7. delutredning (NOU 2001: 24):
Økt adgang til å inntektsføre midler fra sikkerhetsfondet Sikkerhetsfondet i norske livsforsikringsselskaper var høsten 2001 om lag 2,5 milliarder kroner. Som et av flere soliditetstiltak for livselskapene tilrådde Kredittilsynet i brev datert 26.09.01 til Finansdepartementet at sikkerhetsfondsforskriften ble endret slik at vel 2 milliarder kroner skulle kunne inntektsføres i regnskapet og føres over til kundenes fond. Dette ble fulgt opp av Finansdepartementet som 28.09.01 fastsatte endringer i sikkerhetsfondsforskriften. Endringen gjaldt nedre grense for størrelsen på sikkerhetsfondet. Den nedre grensen ble redusert fra 100 til 20 prosent av det gjeldende beregningsgrunnlaget. 80 prosent av sikkerhetsfondet kunne således føres som engangsinntekt i livsforsikringsselskapene. Selv om kravet er redusert til 20% er det fremdeles samlet betydelige midler, totalt i størrelsesorden 565 mill, i sikkerhetsfondene. Det vil kreves en endring i forsikringsvirksomhetsloven § 8-4 dersom det skal åpnes for full avvikling av sikkerhetsfondet. FNH mener imidlertid at det uten å foreta lovendringer, er rom for å gjennomføre en endring i forskrift om sikkerhetsfond i livsforsikring, slik at nedre grense for sikkerhetsfondet reduseres fra 20 % til 2% av det gjeldende beregningsgrunnlaget. Nærmere om tidligere behandling av sikkerhetsfondssaken i Kredittilsynet og Banklovkommisjonen Kredittilsynet foreslo første gang å oppheve kravet til sikkerhetsfond i brev til Finansdepartementet datert 24.03.00. Kredittilsynet uttalte den gang:
Videre het det i Kredittilsynets brev:
Kredittilsynet konkluderte som følger:
Banklovkommisjonen foreslo i NOU 2001: 24 at sikkerhetsfondet bør oppheves. I motsetning til Kredittilsynet, gikk imidlertid kommisjonen inn for at de frigjorte midlene burde overføres til "en annen form for forsikringsmessig avsetning, for eksempel tilleggsavsetning i forsikringsfondet". FNH viser i den forbindelse til sin høringsuttalelse datert 09.11.01 til Banklovkommisjonens utredningen der det ble gitt støtte til Banklovkommisjonens forslag om at gjeldende krav til sikkerhetsfond bør oppheves. FNH mente imidlertid at ved oppløsning av fondet bør det gis anledning til å velge om midlene skal inntektsføres, anvendes til å styrke andre forsikringsmessige avsetninger eller overføres til tilleggsavsetninger. FNH gikk inn for at det gis åpning for anvendelse av sikkerhetsfond, utover den gjennomførte forskriftsendring av 28.09.2001, slik at midlene også kan benyttes til andre forsikringsmessige avsetninger enn tilleggsavsetninger. Mer fleksible regler om tilleggsavsetninger Tilleggsavsetninger er en viktig del av bufferkapitalen i livsforsikringsselskapene. FNH har i flere sammenhenger tatt til orde for at regelverket for tilleggsavsetninger bør gjøres mer fleksibelt. Det er ikke minst viktig i den nåværende situasjon. Regelverket for tilleggsavsetninger bør på en tilstrekkelig fleksibel måte gjør det mulig å bygge opp bufferkapital og styrke livsforsikringsselskapenes risikobærende evne. Små bufferfond er uheldig etter som dette er til hinder for at selskapene allokerer kundenes midler til aktiva som gir høy forventet avkastning på lengre sikt. Etter FNHs syn er det sider ved dagens regelverk for tilleggsavsetninger som ikke gir insentiver for selskapene til å avsette til tilleggsavsetninger, men tvert imot motvirker en slik avsetning. FNH ønsker et regelverk som gir mulighet for tilstrekkelige buffere i selskapene til å forsvare en høy andel aksjer som gir høy forventet avkastning. Det må foretas flere regelverksendringer dersom en slik målsetting skal oppnås. På kort sikt vil FNH i denne sammenhengen nøye seg med kun å vise til ett forhold knyttet til regelverket om tilleggsavsetninger som departementet med utgangspunkt i dagens situasjon raskt bør vurdere. Det bør med virkning for 2003 åpnes for at tilleggsavsetninger som tilføres kundene ikke skal medregnes i grunnlaget som danner utgangspunkt for overskuddsdeling mellom kunder og egenkapital. I livsforsikring skal årets overskudd fordeles mellom kunder og egenkapital slik at kundene skal tilføres minst 65 prosent av overskuddet. I grunnlaget (overskudd) som fordeles mellom kunder og egenkapital gjøres det blant annet fradrag for årets tildeling av tilleggsavsetninger til kundene. Beslutning om kundene skal tildeles midler i form av overskudd eller tilleggsavsetninger vil således påvirke selskapenes mulighet til å tildele egenkapitalen overskudd. Styrking av tilleggsavsetninger vil isolert sett innebære at egenkapitalen tildeles mindre. Det er forventninger om en viss avkastning på egenkapitalen etter hvert som finansmarkedene formodentlig tar seg opp. Samtidig har selskapene behov for å styrke sine buffere. I denne situasjonen er det spesielt uheldig med et regelverk som er utformet slik at det kan oppstå en konflikt mellom selskapenes mulighet for å tildele egenkapitalen overskudd og selskapenes ønske om å styrke tilleggsavsetninger. Det er FNHs oppfatning at det med virkning for 2003 bør foretas justeringer i regelverket slik at hvor mye overskudd som kan tilføres egenkapitalen ikke blir påvirket av om kundene tildeles midler i form at tilleggsavsetninger eller i form av overskudd. For å oppnå dette antar vi at det bør gjøres en endring i Kredittilsynets rundskriv nr. 71/90. I tillegg vil det være nødvendig med endringer i regnskapsforskriften for forsikring. FNH tok opp denne saken i brev til Finansdepartementet datert 20.12.01. Det ble da tatt til orde for regelverksendring med virkning for 2001. I Finansdepartementet svarbrev het det:
FNH er ikke enig i at dette vil være en dyptgripende endring av rettighetsforholdet mellom eiere og kunder. Både kunder og eiere har klare interesser i at bufferkapitalen raskt bygges opp igjen for å legge grunnlag for en langsiktig god forvaltning av midlene. FNH er oppmerksom på at Banklovkommisjonen i sin 7. delutredning (NOU 2001: 24) har foreslått andre regler på dette punktet når det gjelder kollektiv pensjon. Dersom Banklovkommisjonens forslag følges opp vil FNHs forslag i dette brev for så vidt gjelder kollektiv pensjon, kun være et tidsbegrenset tiltak fram mot iverksettelsen av ny livsforsikringslovgivning. Et slikt tiltak vil imidlertid uansett kunne være viktig nok etter som det antas blant annet å bli en viss overgangsperiode for innføring av de nye reglene. Vi vet dessuten foreløpig ikke hvilke regler for overskuddsdeling som vil bli valgt i det oppfølgende arbeidet, og FNH viser i den forbindelse til vår høringsuttalelse til Banklovkommisjonens 7. delutredning. Vi vil også vise til at det følger av Banklovkommisjonens 7. delutredning at individuell livsforsikring med overskuddsdeling inntil videre i hovedsak vil bli videreført etter eksisterende regelverk. Dette utgjør en vesentlig markedsandel på individualsiden. Med hilsen |
Publisert: