Koronapandemien satte en brå stopper på et antatt lønnsoppgjør på mellom 3,2 og 3,5 % slik forventningene var i vinter. Aktiviteten i norsk økonomi falt brått etter innføringen av smitteverntiltakene 12. mars. Ifølge SSB var nedgangen i aktiviteten i fastlandsøkonomien nesten tre ganger større i 2. kvartal 2020 enn det vi så i det verste kvartalet under finanskrisen. Heldigvis har økonomien hentet seg noe opp, men aktiviteten ventes ikke å være tilbake på samme nivå som før, før i slutten av 2021.
Det ble krevende forhandlinger mellom partene. Oppgjør som går til mekling blir ofte landet på natten hos Riksmeklere i Grensen, men det samme er ikke vanlig under forhandlingene mellom partene. I år måtte partene også bruke natten til hjelp og var ikke ferdig med oppgjøret før over kl. 03 natt til onsdag. I en ramme på 1,7% ønsket arbeidsgiversiden seg et større rom til lokale oppgjør, mens arbeidstakersiden presset på for høye sentrale tillegg.
En tilpasning av Sentralavtalen slik at denne blir mer i samsvar med tariffavtaler i andre næringer i privat sektor, kunne vi på arbeidsgiversiden se langt etter. Arbeidstakerorganisasjonenes krav til tekst i avtaleverket betød enda flere sentralt fastsatte tariffestede rettigheter. Sett under ett var begge parter derfor best tjent med å forlenge dagens avtale i to år til. Situasjonen i finansnæringen i 2022 kan være helt annerledes enn den vi ser i dag, og det er derfor alt for tidlig å si om de samme kravene er like aktuelle neste gang.
Den økonomiske rammen vi hadde tilgjengelig var på 1,7% - da følger vi frontfaget. I vår næring har lønnsjusteringer fra forrige oppgjør og frem til nå (såkalt overheng) medført at denne rammen nærmest var spist opp. Det skyldes også at høye lokale tillegg allerede er gitt av deler av næringen i år før Norge ble satt på korona-pause. Derfor ble det økonomiske resultatet et generelt tillegg på 0,3%, minimum 1.500 kroner. Når dette gis som et tillegg til alle, er det faktisk ikke rom for store lokale lønnstillegg i år innenfor rammen.
Nå er både næringen og samfunnet best tjent med at bedriftene kun gir ekstraordinære tillegg der dette anses helt nødvendig for å beholde nøkkelmedarbeidere. Bedriftens lønnsomhet og inntjening må, sammen med samfunnsøkonomiske hensyn, være retningsgivende for lønnsdannelsen. I år må de samfunnsøkonomiske hensyn veie tungt. Det er kun på den måten finansnæringen kan bidra til at lønnsutviklingen i Norge holdes innenfor forsvarlige rammer, slik at norsk økonomi klarer seg gjennom koronasituasjonen og de omstillinger som er nødvendig fremover. Det krever moderasjon på alle nivåer.