#Metoo – det skjer i alle næringer

Runa Opdal Kerr

Det pågår en heftig debatt i media for tiden – nærmest en farsott inspirert av de mange kvinnene som har stått frem etter bokstavelig talt å ha følt på kroppen hvordan Hollywood-toppen Harvey Weinstein gjennom mange år tok seg til rette. En mann som ellers var høyt respektert i underholdningsmiljøet og som hadde tette bånd til det demokratiske partiet.

Meetoo på gul bakgrunn. Foto.
Foto: GTbov/Shutterstock

Aleksander Schau skrev 24 twittermeldinger om trakassering i mediebransjen i Norge.  Kvinnelige skuespillere har tatt et oppgjør med ukulturen i norsk tv, film og teater gjennom oppropet #stilleforopptak. I dag gikk 1001 kvinnelige artister ut i Aftenposten med historier om hva som skjer i egen bransje.

Mange næringer, inkludert finansnæringen, har mange mektige menn på toppen, men også mange unge, nyutdannede kvinner. Dessverre er det gjerne i slike «kulturer» vi ser situasjoner der menn bruker sin posisjon og tillater seg en oppførsel som ikke er akseptabel. Vi må være åpen for at seksuell trakassering finner sted i alle bransjer med ubalanse i maktforholdet.

Stor sak i nabolandet

Jeg deltok nettopp på et seminar i Stockholm hvor #Metoo kampanjen ble tatt opp som en stor sak, uten at temaet stod på agendaen. En kvinnelig leder i en av Sveriges største banker undret seg over hvorfor det fremdeles er akseptert at skjermsparere på enkelte meglerbord preges av lettkledde kalenderpiker. Mangeårig leder av Folkpartiet i Sverige, Bengt Westerberg, mente at #Metoo kampanjen har stor betydning for arbeidsmiljøet i svenske virksomheter og at svenskene om ti år vil se tilbake på den som en viktig milepæl i likestillingsarbeidet.

Opplevelser

Seksuell trakassering skjer også i Norge, og det skjer i alle næringer. Jeg har opplevd både julebord og konferanser hvor enkelte mannlige deltakere, gjerne med litt for mye innabords, har trodd at han var det vi jenter ønsket oss for kvelden. Noe av dette er nok spøk, men for enkelte oppleves det som nedverdigende og ubehagelig. Mye tyder på at det er store mørketall, også for alvorlige hendelser. Å rapportere slike saker vil av mange dessverre oppleves som for stor risiko. Jeg har selv hørt historier om jenter som har valgt å slutte i virksomheten etter å ha varslet om trakassering fra mannlig overordnet. Mannen ble derimot værende i samme posisjon – ofte fordi han var «for viktig» for virksomheten.

Lederes ansvar

Det er hverken lovlig eller akseptabelt å trakassere medarbeidere seksuelt, enten det er i ord eller handling og enten det er på grunn av kjønn eller legning. Men det er heller ikke akseptabelt at ledere velger å ikke ta tak i saker som synliggjøres. Temaet trakassering bør være på agendaen i enhver ledergruppe, og vi ledere må være krystallklare på hva som ikke tolereres på arbeidsplassen – og handle dersom det faktisk skjer. Vi går nå inn i julebordsesongen – tenk deg om en ekstra gang før du sier eller gjør noe som av andre kan oppleves som nedverdigende eller plagsomt. Og er du leder – spør deg selv om dette skjer i din virksomhet og om du har gjort nok for å forhindre det.

Lovforbud

Om kort tid innføres det forbud i likestillings- og diskrimineringsloven mot «uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Apropos – i Sverige skrev nylig 5695 svenske kvinnelige jurister under på historier og et opprop som forteller hvordan deres hverdag er plaget av trakassering og sjåvinisme og hvordan de nå krever at noen tar tak. I ettertid har noen av dem opplevd å få telefoner og sms-er med trusler fra han det gjaldt.  Dette skjer i en næring vi henvender oss til for å få hjelp når overgrep skjer. Det er sterk lesning.