Medisin mot kompetanseskiftet?

Gå til hovedinnhold

Medisin mot kompetanseskiftet?

Runa Opdal Kerr

Finans Norge publiserte nylig en rapport om hvordan lønnsdannelsen skjer i finansnæringen.  Rapporten forklarer og dokumenter hvorfor lønnsveksten har ligget høyere enn frontfagsrammen og en av faktorene som har bidratt og fortsatt bidrar, er et stadig høyere kompetansenivå. Hva kan næringen gjøre med det? Finnes det noe medisin som kan kurere lønnsfeber på grunn av stadig flere høyt utdannede teknologer, økonomer og jurister i vår næring?

Rapporten Finans og frontfaget slår fast at finansnæringens avvik fra frontfagsmodellen i hovedsak kan oppsummeres i følgende fire forklaringer:

  1. Endret kompetanse blant næringens ansatte bidrar til høyere lønnsnivå og vekst.
  2. Bonusutbetalinger og beregningsmetode for lønnsvekst gir mer labil og uforutsigbar lønnsutvikling.
  3. God lønnsevne og lønnspress gjør det krevende å holde igjen på lønnsveksten.
  4. Finansnæringens størrelse og struktur gjør den mer sårbar for endringer som påvirker lønnen enn andre tariffområder.

Den viktigste årsaken til at næringen har hatt høyere lønnsøkning enn industrien, er det store kompetanseskiftet som nå foregår i alle banker og forsikringsselskaper over hele landet.

Endring i utdanningen til de ansatte preger finansnæringen mer enn i sammenlignbare næringer. I 2020 har syv av ti ansatte høyere utdanning, en økning på 22 prosentpoeng siden 2008. Yrkesgruppene som er ansatt de siste årene er ettertraktet på arbeidsmarkedet og kommer inn med høy startlønn, mens lavlønnsgrupper i finans fases ut. Kompetanseskiftet vil trolig fortsette og ansees nødvendig for næringen for å møte fremtiden. Trekker man fra effekten av endring i utdanningsnivå er imidlertid fremdeles lønnsveksten i finansnæringen høyere enn industriens lønnsvekst.

Og hva gjør vi med det? Finnes det noe medisin som kan kurere lønnsfeber på grunn av stadig flere høyt utdannede teknologer, økonomer og jurister i vår næring? Skal vi slutte å ansette medarbeidere med høyere utdanning når de med lavere kompetanse slutter? Skal våre medlemsbedrifter slutte å tilby markedslønn for de høyt utdannede?

Selvfølgelig kan vi ikke det. Begge deler vil medføre skadelige bivirkninger i form av dårligere innovasjon-, brukeropplevelser og tjenester for bank- og forsikringskundene, noe som igjen vil svekke norsk finansnærings evne til å bidra til nødvendig omstilling av Norge i retning av et bærekraftig samfunn.

Men hva kan vi da gjøre? Skal vi holde effekten av kompetanseskiftet utenfor årslønnsveksten hvert år? Dette vil i bestefall bli en sukkerpille uten medisinsk virkning. Vi kjenner ikke til at noen andre næringer holder dette utenfor. Det vil dessuten ikke medføre utslag på den årlige statistikken til Teknisk beregningsutvalg.

Spørsmålet er dermed hvordan vi skal klare å opprettholde forholdsmessighet mellom sykdom og behandling?

Det er vanlig å korrigere lønnsveksten for kompetanseskiftet kun ved spesielt store utslag i enkeltår.  Dette ble anbefalt av Holden III utvalget, nettopp fordi det er vanskelig å fastslå virkningene av kompetanseskiftet i de løpende oppgjørene. Årslønnsveksten skal være den viktigste referansen når partene forhandler. Vi kan med andre ord ikke endre på årslønnsveksten slik vi selv måtte ønske hvert år.

Det er derfor TBUs rolle å belyse slike endringer som gir store utslag på årslønnsveksten for tariffområdet i etterkant av enkeltår. Partene i finansnæringen har også hatt praksis for å korrigere store utslag på lønnsveksten i enkeltår i sitt tallgrunnlag.

Problemene næringen har med å holde frontfagsrammen er sammensatt.  men den mest virkningsfulle medisinen er derfor å benytte oss av samme modeller som andre næringer. Da kan vi ikke regne oss bort fra et faktum, men tørre å vise hvorfor vi bryter frontfaget, enten det er på grunn av kompetanseskiftet eller fordi bonusene øker i næringen.

Riktig medisin er dermed godt dokumentert blant et stort utvalg. Vi må bare velge å takke ja til behandlingen, og det må vi gjøre sammen.