Likestilling går begge veier, men ikke i Norge?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Likestilling går begge veier, men ikke i Norge?

Runa Opdal Kerr

Norge driver med ulovlig og systematisk diskriminering av menn. Dette mener ESA, organet som overvåker at Norge følger EUs regelverk og som nå tar Norge til EFTA-domstolen for brudd på likestillingsdirektivet. Dette er på sin plass og på tide.

Finans Norge støtter ESAs vurdering om at det såkalte aktivitetskravet er diskriminerende. Kravet medfører at far kun har rett til permisjon dersom mor har inntektsbringende arbeid eller studerer, mens det ikke er et tilsvarende krav motsatt vei.

Dagens regler hemmer likestillingen, da det innebærer en forskjellsbehandling av mor og far som omsorgspersoner. I praksis kan det føre til at fedre ikke har økonomisk mulighet til å være hjemme med barnet ut over fedrekvoten. Dessverre viser tall fra NAV at fedre i dag tar ut kortere permisjon enn tidligere som følge av at fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014.(1) Det er grunn til å tro at fedre ville vært lengre hjemme med barna hvis deres egen lønn lå til grunn for foreldrepengene.

Finans Norge støtter for øvrig forslaget til Barnefamilieutvalgets utredning som vil ha likedeling av permisjonen. Mange vil nok mene at den enkelte familie selv må få velge hvordan de skal organisere familielivet, og at familiene vil miste den valgfriheten som ligger i dagens ordning der man har en fellesperiode til fri fordeling. Dette forutsetter imidlertid at man har reelle valgmuligheter, noe mange ikke har i dag. Alenefedre er avhengige av mors opptjening og mange familier har ikke råd til at pappa er hjemme som følge av tap i inntekt. Dessuten blir mange menn fortsatt møtt med skepsis på jobben hvis de ønsker mer permisjon enn fedrekvoten, og kvinner sklir inn i gamle mønstre som innebærer dårligere karrieremuligheter og dårligere lønnsutvikling. Man trenger sterkere virkemidler enn dagens foreldrepermisjonsordning for å oppnå lik behandling av kvinner og menn i arbeidslivet.

Det er fortsatt en utfordring at menn og kvinner har forskjellige karriereløp etter at de får barn. Norge er et lite land og mister derfor verdifull kompetanse og arbeidskraft fordi kvinner i praksis tar ut mer permisjon enn menn.

Vi ser at utviklingen i kjønnsbalansen går i riktig retning, men det går tregt. Vi har en lang vei å gå når det gjelder fordeling av kvinner og menn i lederstillinger, både i finansnæringen, men også ellers i næringslivet. KPMG kartla nylig kjønnsbalansen i selskapene som er notert på Oslo Børs, og tallene er nedslående. Kjønnskvotering i styrer har riktignok fungert bra, og kartleggingen kan vise til 40 prosent kvinner i styrene. Verre er det med kvinnelige toppledere. Kun 7,7 prosent av de børsnoterte selskapene har kvinner som toppleder. Videre er det også kun 19 prosent kvinner i konsernledelsen i de samme selskapene. (2)

En mer likestilt foreldrepermisjon og lik opptjeningsrett vil gi både mor og far bedre muligheter til å satse både på familie og yrkeskarriere.

En faktisk likedeling av foreldrepermisjonen mellom foreldre vil gi økt likestilling, ikke bare i arbeidslivet, men også i hjemmet. Dette kan synes som en uvant tanke for mange og det vil muligens være fornuftig å gjennomføre slike endringer gradvis over tid, slik at både foreldrene selv, men også arbeidsgiverne, får tid til å tilpasse seg.

Det første som må gjøres, er imidlertid nettopp det ESA nå gjør; påpeker hvordan Norges lovgivning diskriminerer alle de fedre som har lyst til å være hjemme med barna sine. I et av verdens mest likestilte land, burde det være en selvfølge. Det er det ikke i dag.