Digital kompetanse for folk flest

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Digital kompetanse for folk flest

Runa Opdal Kerr

Digital kompetanse blir viktigere i arbeidslivet fremover. Den raske endringstakten i teknologiutviklingen øker behovet for kontinuerlig kompetanseheving og ny læring. Dette gjelder oss alle, uansett studieretning og utdanningsnivå. Nå ser vi heldigvis lovende takter fra akademia.

Kompetanseutvikling i finans

Finansnæringen er en kunnskapsnæring og de ansattes kompetanse er næringens viktigste ressurs.

Denne kompetansen må forvaltes og videreutvikles, også i en travel arbeidshverdag. Mange finansbedrifter jobber målrettet med kompetanseutvikling. Det utvikles læringsapper og flere bedrifter setter nye tema på læringsagendaen. Samtidig vet vi at 70 prosent av kompetanseutviklingen skjer gjennom det daglige arbeidet, blant annet gjennom innføring av ny teknologi og erfaringsoverføring fra kollegaer.

Arbeidslivet trenger også påfyll fra akademia

Men arbeidslivet trenger også bistand fra akademia for å være faglig i front. Flere internasjonale universitet tilbyr lett tilgjengelige nettbaserte læringsverktøy med høy kvalitet på innhold. Gjennom video-overføring og MOOCS (Massive Open Online Courses) kan internasjonale stjerneforelesere nå ut til store grupper. Tilsvarende tilbud med faglig høyt innhold knyttet til norske forhold har foreløpig vært mangelvare.

Heldigvis begynner noe å skje. Flere nye studietilbud har dukket opp det siste året, blant annet kan samfunnsvitere ta emner i maskinlæring og programmering ved Universitetet i Oslo fra våren 2019. NTNU tilbyr MOOCs, blant annet innenfor temaet digitalisering og digital transformasjon. BI har utviklet kursene Digital forretningsforståelse og Digitalisering og teknologi og NHH tilbyr Executive MBA i Fintech.

I regjeringens kompetansereform gis det nå støtte til at norske universiteter og høyskoler kan utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse. Nylig fikk åtte prosjekter 10 millioner til utvikling av videreutdanning i digital kompetanse. I neste års statsbudsjett er det satt av 37 millioner til. Finans Norge har noen ønsker for hvordan disse tilbudene skal utformes:

  1. Videreutdanningstilbudene i digitale emner må være tverrfaglige og tilpasset for alle, uansett studieretning og med eksempler fra ulike næringer. Tverrfaglighet blir viktigere fremover, og som arbeidstakere trenger vi oppdatert kunnskap om teknologiske løsninger – først og fremst for å forstå mulighetene som ligger i verktøyene.

  2. Videreutdanningstilbudene må være åpne for alle, uansett utdanningsnivå. Mange med lang fartstid i arbeidslivet mangler formelle krav om bachelor eller mastergrad, men behovet for denne type kompetansepåfyll gjelder også for dem.

  3. Ny teknologi må tas i bruk for å nå flest mulig. I en ny rapport skisserer Teknologirådet tre måter teknologi kan bidra til å styrke potensialet for livslang læring, og gjøre det mulig å gi store deler av befolkningen et kompetanseløft.

  4. Tilbudene må utvikles i tett samarbeid med næringslivet. Finansnæringen står helt i frontlinjen i utviklingen med digitalisering av forretning og arbeidshverdag. Både næringens erfaringer og nåværende utfordringer og behov gjør finansnæringen til en svært nyttig og kompetent bidragsyter i arbeidet med digital kompetanse.

Alle skal ikke bli programmerere, men skal Norge lykkes i fremtidens arbeidsliv, trenger vi alle grunnleggende forståelse av vår digitale verden og hvordan teknologi påvirker samfunnet, livene våre og måten vi arbeider på.