Bonus til besvær?

Gå til hovedinnhold

Bonus til besvær?

Runa Opdal Kerr

Snart skal industrien i gang med mellomoppgjøret hvor de skal fastsette frontfagsrammen. En ramme som resten av norsk arbeidsliv er enige om å forholde seg til slik at norsk konkurransekraft overfor utlandet ikke svekkes. Og la det være helt klart: Som hovedorganisasjon for finansnæringen stiller Finans Norge seg bak frontfagsmodellen.

Illustrasjonsbilde: Folk i et kontorlandskap og en pcskjerm med grafer på

De siste ti årene viser imidlertid tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) at finansnæringen de fleste av disse årene har ligget over frontfagsrammen, se figuren «Årslønnsvekst i bank og forsikring og industrien, samlet lønn».

Årene har vært preget av store strukturelle endringer i finansnæringen med et kontinuerlig teknologiskifte og mange omstillingsprosjekter for å møte nye regler, endret kundeadferd og en stadig sterkere konkurranse. Dette har igjen endret kompetansebehovet i finans, noe som bidrar til lønnsvekst. Ikke minst er det stor konkurranse om teknologisk arbeidskraft. I fjor økte antallet akademikere i næringen med rundt syv prosent. Dette driver lønningene oppover.

Figur som viser samlet lønn finansnæringen sammenlignet med industri

Vi kan imidlertid ikke forklare grafen over med kun teknologiskiftet, endret kundeadferd og sterk konkurranse om akademikere. Finans har en større andel bonus i lønnen enn mange andre næringer. For ansatte som er omfattet av tariffavtaler og hvor det forhandles sentralt, ligger imidlertid fastlønnsutviklingen stort sett i tråd med frontfaget.

Figur som viser utviklingen i avtalt lønn i finans sammenlignet med frontfagene

Bonusbetalingene i bransjen er imidlertid med på å trekke opp snittet og gjør at finansnæringen i de fleste år overgår frontfagsrammen.

Det vil være feil å si at vi ikke ser med bekymring på dette. For norsk økonomi er det vesentlig at tilliten til frontfagsmodellen ikke svekkes. Vi ser at utbetaling av høye bonuser for større grupper kan bidra til å svekke denne tilliten.

Men hva er egentlig disse selskapsbonusene?

Dette er i realiteten overskuddsdeling. Etter at bedriften har satt av det de er forpliktet til for å ivareta egen soliditet, står de selvfølgelig fritt til å disponere overskuddet. Alternativet til bonusutbetaling til de ansatte er blant annet at eierne får hele overskuddet i form av aksjeutbytte. Når en del av potten går til de ansatte bidrar det til at disse også får ta del i den verdiskapningen som har skjedd i bedriften det siste året. En alternativ løsning enkelte benytter seg av, er at ansatte eier aksjer.

Omtrent halvparten av våre medlemsbedrifter deler ut bonus til sine ansatte. Andelen er synkende, og det foregår nå en diskusjon i bransjen rundt disse bonusene. Vi har forståelse for at det for enkelte grupper av arbeidstakere er det nødvendig med en form for bonusavlønning på grunn av konkurransen, både fra andre meglerhus og internasjonalt. Særlig gjelder dette innenfor kapitalforvaltningsmiljøene i bank og forsikring. Utfordringen ligger der bonusene ellers kommer på toppen av en normal fastlønnsutvikling. Bedriftsøkonomisk kan bonus være enkelt å forsvare, men mange stiller også spørsmål ved hvor effektivt det egentlig er.

Det som imidlertid er kjernen i diskusjonen som nå går, er om bonusutbetalinger i et samfunnsøkonomisk perspektiv er heldig. At en næring har en høyere lønnsutvikling enn andre, blant annet på bakgrunn av store bonusutbetalinger, legger press på andre næringer. Både fordi man faktisk får mer i lommeboka og fordi man konkurrerer om samme arbeidskraft. Derfor kan dette svekke tilliten til frontfagsmodellen og i siste instans norsk økonomi.

Finans Norge ønsker debatten velkommen og vil bidra til å sette søkelyset på uheldige sider ved bonusutbetalinger i egen næring.