Skjerpet utbytteskatt rammer lokalmiljøene rundt sparebankene

Gå til hovedinnhold

Skjerpet utbytteskatt rammer lokalmiljøene rundt sparebankene

Iman Winkelman

En oppjustering av utbytteskatten, slik Støre-regjeringen nylig la frem i sitt forslag til justert statsbudsjett for 2022, vil gi en betydelig merkostnad for norsk privat eierskap og gå utover kapitaltilgangen regionalt og lokalt.

Støre-regjeringen la nylig frem sitt forslag til justert statsbudsjett for 2022. Blant de foreslåtte endringene i skatte- og avgiftsopplegget er en oppjustering av utbytteskatten, med tillegg av redusert verdsettelsesrabatt i formuesskatten for noterte verdipapirer.

I sum medfører de foreslåtte skatteskjerpelsene en betydelig merkostnad for norsk privat eierskap.

Sparebanksektoren er en av sektorene med høyt innslag av norske investorer. Mens utenlandske eiere er største enkeltinvestor i noterte aksjer, med en andel på omtrent 40 prosent, er tilsvarende tall for sparebankenes egenkapitalbevis på knappe 14 prosent.

I tillegg utmerker sparebankene seg ved at flere eiere er hjemmehørende i samme region som der virksomheten holder til, sammenlignet med hva som er tilfelle for børsnoterte foretak for øvrig.

Den praktiske konsekvensen av dette er at store deler av bankenes overskudd føres tilbake til lokale eiere gjennom utbytteutbetalinger basert på sparebankenes sterke regionale tilstedeværelse. I neste omgang skaper dette positive ringvirkninger i form av økt regional og lokal kapitaltilgang til investeringer i annen verdiskapende aktivitet.

Gjennom Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den ønsker å legge til rette for økonomisk vekst over hele landet. Regjeringens foreslåtte justeringer i beskatningen av norsk privat eierskap gjør det ikke enklere å realisere en slik ambisjon.

Innlegget stod første gang på trykk i Dagens Næringsliv 15.november 2021.