Hvordan samarbeide om redusert plastforsøpling?

Gå til hovedinnhold

Hvordan samarbeide om redusert plastforsøpling?

Iman Winkelman

Hvert år ender mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen. Dette gjør norske idrettsanlegg til en alvorlig forurensningskilde i mange nærmiljø. Hvordan kan myndighetene, idretten og sparebanknæringen sammen redusere plastforsøplingsproblemet?

 

Rundt omkring i Norge finnes det flere tusen idrettsanlegg som er i daglig bruk av barn og unge. Anleggene er viktige for å skape gode bomiljø lokalt.

Samtidig viser ulike undersøkelser at mellom 1500 og 3000 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen hvert år. I realiteten gjør dette idrettsanleggene til en av de største forurensningskildene på området for mikroplast.

Mangel på økonomi, utstyr og tid viktige barrierer

Over tid har det vokst frem en økende bevissthet om hvilke miljøutfordringer kunstgressanlegg bidrar til. Like fullt viser Miljødirektoratets kartlegging at mangel på økonomi, utstyr og tid er blant de viktigste barrierene for å forhindre utslipp av mikroplast fra norske idrettsanlegg.

Dette er egentlig ikke veldig overraskende, sett i sammenheng med at anleggene primært driftes på dugnad av frivillighetsbaserte idrettslag.

Samarbeid med sparebanknæringen på laget

På hver sin måte, og samtidig i nært samarbeid, kan myndighetene, idretten og sparebanknæringen bidra til økt lokal bærekraft gjennom konkrete tiltak som reduserer omfanget av gummigranulat på avveie:  

  • Myndighetene spiller en nøkkelrolle gjennom å stille tydelige krav til hvilke tiltak eierne av idrettsanlegg må iverksette for å unngå at mikroplast føres vekk fra anlegget i forbindelse med bruk og vedlikehold. For noen dager la regjeringen frem en ny forskrift der målet er å redusere forurensningen med 90 prosent. Tiden vil vise om de nye regelkravene er tilstrekkelige for å oppnå denne målsettingen, eller om det må ytterligere regulering til.

  • Idretten har et viktig ansvar gjennom å sørge for at de mange tusen frivillige som er involvert i banedrift rundt omkring i landet, til enhver tid er oppdatert på myndighetenes forskriftskrav og forholder seg til disse.

  • Landets sparebanker og sparebankstiftelser er blant de største økonomiske bidragsyterne i forbindelse med investering og drift av idrettsanlegg.  Flere av våre medlemmer har gjort det tydelig at man ikke lenger støtter kunstgressbaneprosjekter som er basert på bruk av gummigranulat. Mange av våre medlemmer gir også støtte til tiltak for å begrense omfanget av granulater på avveie fra eksisterende idrettsanlegg. 

Starten på slutten?

For noen år siden vakte en strandet hval med 30 plastposer i magen nasjonal og internasjonal oppsikt. Dette ble starten på kampen mot marin forsøpling.  

Forhåpentligvis kan regjeringens nye forskrift, og samarbeidet mellom myndighetene, idretten og sparebanknæringen for å redusere omfanget av gummigranulat på avveie, være starten på slutten for idrettsanlegg som plastforsøplingsproblem.