Forslag til ny stiftelseslovgivning representerer ingen forenkling

Gå til hovedinnhold

Forslag til ny stiftelseslovgivning representerer ingen forenkling

Iman Winkelman

Blant ellers presise vurderinger, kan det fremstå som at Aslak Versto Storsletten mener forslag til endringer i stiftelseslovgivingen representerer en forenkling for stiftelsene. Vi har i likhet med andre deler av sektoren kommet til stikk motsatt konklusjon.

Vårt engasjement for norske stiftelser springer ut av vår rolle som interesseorganisasjon for de norske sparebankstiftelsene. Sparebankstiftelsene er blant Norges største stiftelser og hadde i 2020 en samlet verdijustert forvaltningskapital på nær 80 milliarder kroner. Flere av enkeltsparebankstiftelsene har en totalkapital på mer enn 5 milliarder kroner, og blant de tjue største stiftelsene, finner vi hele 8 sparebankstiftelser.

Største pengeutdelende stiftelser

Sparebankstiftelsene utmerker seg også ved å være blant våre største pengeutdelende stiftelser. Basert på sist tilgjengelige regnskapstall, er de samlede årlige utdelingene fra sparebankstiftelsene på nær 1,4 milliarder kroner. Sammenholdt med tall fra Stiftelsestilsynet, utgjør dette mellom 20 og 25 prosent av de totale utdelingene fra de pengeutdelende stiftelsene i Norge. Dette tilsier også at en stor del av den private finansieringen av frivillig sektor som Aslak Versto Storsletten beskriver, har sin opprinnelse i en tildeling fra en sparebankstiftelse.

Sparebankstiftelsene (og sparebankene) som gjennomfører gavetildelinger, er tydelige på at de verken stiller krav eller forventninger til gavemottakerne om gjenytelser. Dette er i tråd med Versto Storslettens poeng om at det ikke nødvendigvis er slik at alle stiftelser representerer interesser som forventer noe i retur. Sparebankstiftelsene representerer en selvstendig kraft som kan være avgjørende for å styrke sivilsamfunnet.

Brutte forventninger

Over tid har vi hatt forventninger til at myndighetene følger opp Stiftelseslovutvalgets tydelige anbefalinger som gjengitt i sluttrapporten fra 2016. Til vår store skuffelse tok oppfølgningen form av et dårlig utredet forslag til endringer i stiftelseslovgivningen med en høringsfrist på knappe tre uker våren 2021.

Versto Storslettens omtale av lovforslaget kan bidra til å etterlate et inntrykk av at loven vil bidra til forenklinger for stiftelsene. Vår vurdering er at lovforslaget representerer det motsatte.

Slik vi leser forslagene, er de verken i tråd med Stiftelseslovutvalgets vurderinger eller i henhold til skiftende regjeringers tydelige forenklingsambisjoner. Spesielt er forslaget om å forby skattepliktig næringsvirksomhet i stiftelsene problematisk. De økonomiske og administrative ulempene av å innføre et slikt forbud, er verken beskrevet eller utredet på en god måte.

Vesentlig misforhold

Vår beste antakelse er at ulempene knyttet til et eventuelt næringsforbud for stiftelser står i et vesentlig misforhold til de eventuelle fordeler forslaget gir. For den enkelte stiftelse er det vanskelig, om enn nær umulig, å se hvilken praktisk, driftsmessig, økonomisk eller administrativ fordel det gir å bli påtvunget en omorganisering av egen virksomhet ut fra en manglende forståelse hos myndighetene om at det kan være gode grunner for at den skattepliktige næringsvirksomheten foregår i selve stiftelsen. Vi konstaterer at dette er en vurdering som også deles av blant annet Justisdepartementet og Stiftelsestilsynet. Begge kommer med dårlig skjult kritikk av Næringsdepartementets forslag gjennom sine høringssvar.

Myndighetenes forslag er utvilsomt gode nyheter for advokater og revisorer, men representerer for øvrig et direkte angrep på stiftelsessektoren.

Vi er derfor takknemlige for at Civita og Aslak Versto Storsletten tydelig understreker at stiftelsene representerer en viktig bidragsyter for å sikre sivilsamfunnets organisasjoner den finansieringen og uavhengigheten de trenger. Dette er et budskap som også er beskrivende for sparebankstiftelsenes tradisjon med å dele ut store deler av sitt overskudd til allmennyttige formål i eget nærmiljø. Vi stiller oss likeledes bak vurderingen av at det kan være på sin plass med en ny offentlig utredning som tar for seg stiftelsenes rolle i dagens og fremtidens sivilsamfunn. Etter vår vurdering er dette vel anvendt ressursbruk sammenlignet med å følge opp arbeidsuhellet til den forrige næringsministeren.

Innlegget var først publisert på minervanett.no 20. januar 2022.