Og vinneren er: «premiefritak»!

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Og vinneren er: «premiefritak»!

Gry Nergård

For to år siden avga finansnæringen i Norge følgende språkløfte: «Finansnæringen i Norge skal skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan ta gode og informerte valg for sin egen fremtid». Er løftet innfridd?

Nei-ord. Graf.

Det var god grunn til å gjøre noe med språket som ble brukt i kommunikasjon med forbrukerne på pensjonsområdet. En undersøkelse Finans Norge gjennomførte viste at folk flest – naturlig nok – ikke visste hva for eksempel fortsettelsesforsikring, innskuddsfritak, hybridpensjonsforsikring og dødelighetsarv var. Kanskje ikke så farlig, tenker du. Men hva hvis jeg også sier at bare 16 prosent av de spurte visste hva pensjonskapitalbevis var, selv om det på det tidspunktet forelå 1,1 millioner avtaler om pensjonskapitalbevis, til en verdi av 40 milliarder kroner? Og at bare 26 prosent av de spurte visste hva fripolise var, selv om det forelå 900 000 avtaler om fripoliser, til en verdi av 250 milliarder kroner. Er det ikke litt skremmende at så mye av pensjonen til det norske folk ligger pent innpakket i esker med merkelapper som så få forstår?

Språkstandard

Finansnæringen skjønte altså at den måtte bli flinkere til å prate på en måte som folk forsto. Det ble lagd en språkstandard, som sa noe om hvordan vi skulle skrive, og det er lagd en ordliste, hvor 184 vanskelig ord ligger inne med forklaring. Og selskapene har tatt for seg brevene, hjemmesidene, brosjyrene og samtalemalene sine for å forenkle og forklare bedre.

Det ble til og med trukket ut noen ord som ble omtalt som «nei-ord», det vil si ord som helst ikke skulle brukes lenger i kommunikasjon med forbruker. Det var ord som «premie», «dødelighetsarv», «avkortning», «risikopensjon» og «grunnlagsrente». 

Har vi kommet ut av språktåka?

Vi har nå, to år etter lanseringen av språkløftet, spurt selskapene om hvordan dette har gått. Har de kommet ut av språktåka?

De 7 selskapene vi har innhentet svar fra, mener selv de har blitt mye flinkere, og at kundene deres forstår mer av det de sier. De viser blant annet til at da IPS og ASK ble lansert… unnskyld, jeg mener, da individuell pensjonssparing og aksjesparekonto ble lansert i 2017, la de stor vekt på å forklare hva disse nye ordningene var.

Det er jo lett for selskapene å si, tenker du, og sitter og lurer litt på om du selv egentlig vet hva IPS og ASK er. Vi har imidlertid spurt direktør i Forbrukertilsynet, Elisabeth Lier Haugseth, hva hun synes om selskapenes kommunikasjon om IPS. Svaret gir hun på Finans Norges språkkonferanse «Hvor langt er vi kommet ut av språktåka?» 31. august 

Hva med nei-ordene?

Vi undersøkte også hvordan det gikk med nei-ordene. Har de nå forsvunnet helt ut av kundekommunikasjonen? Nei da. De fleste ordene er fortsatt med, MEN med forklarende tekst. Du vil derfor fremdeles oppleve at selskapene snakker om «premie», selv om de mener at du skal betale noe og ikke få noe, men de forklarer da disse omstendighetene slik at ingen skal være i tvil. Men det er jo bevegelse her, og noen ord er mer på vikende front enn andre. Og jeg kan hermed avsløre at vinneren av «nei-ord»-konkurransen er «premiefritak»! Bare ett av de 7 selskapene sier at de fremdeles bruker dette begrepet i kundekommunikasjon, og dette selskapet bruker det da med forklarende tekst. Hurra!

Lovspråket kan være et problem

Vi har ikke gjennomført noen undersøkelse av om folk virkelig har blitt mer pensjons-kloke på grunn av finansnæringens klarspråkinnsats. Men det er i alle fall gjort et stort arbeid som vi håper og tror vil bidra til det. Og det er ingen grunn til å gi seg med pensjonsspråk. Finansbransjen benytter nok generelt et språk som er vanskelig for folk flest, så språkarbeidet kan nok med fordel føres videre på andre områder.

Et spørsmål som vi reiser på språkkonferansen 31. august er også om kronglete språk i finanslovgivningen kan være en av årsakene til at finansnæringen bruker ord og uttrykk som fremstår som gresk for mange. Dersom det er tilfellet, må vi se om det er mulig å påvirke slik at klarspråk også blir en del av den naturlige lovgivningsprosessen.

Se også: Pensjon-hva-da? - Gry Nergårds blogginnlegg 17.10.2017