«I do, I do, I do, I do, I do» – men vet du hva du sier ja til?

Gå til hovedinnhold

«I do, I do, I do, I do, I do» – men vet du hva du sier ja til?

Gry Nergård

Sommeren er trolig høysesongen for løfter og samtykker. August er for eksempel den måneden flest gifter seg og forplikter seg for hele livet. Mange gir løfter om å drikke vin og synge gamle sanger om igjen neste sommer. Men de aller fleste samtykkene gir vi de stundene vi sitter med mobiltelefonen i hånda.

Illustrasjonsfoto: En som holder en ipad i hånden og peker på den med en penn

Du vet, de boksene som legger seg oppå den siden du skal lese, og som du må trykke «godta» på før du får lest det du skal. Har du virkelig oversikt over alt du har godtatt, akseptert, samtykket til denne sommeren? Jeg innrømmer det: Jeg har ingen anelse. Jeg har ikke tid til å lese alt jeg åpenbart bør før jeg får kastet meg over det jeg kom for – enten det er rutetidene til ekspressbussen til Sørlandet (jeg risikerer å miste de to neste avgangene hvis jeg ikke bare klikker «godta»), hva man bør gjøre når man har tråkket i et jordvepsebol (jeg risikerer å dø om jeg ikke trykker «aksepter») eller skal finne ut hva som egentlig er hovedstaden på Sri Lanka (diskusjonen kan ha hoppet videre til helt andre tema hvis jeg ikke bare samtykker til alt og får bort den boksen).

Som ABBA

Det har blitt stadig flere av disse samtykkeboksene etter innføringen av det mye omtalte GDPR, EUs personvernregelverk, som trådte i kraft på denne tiden i fjor. Det skulle gi oss forbrukere større eierskap til personopplysningene våre. Det virker altså ikke slik for meg. Jeg sier «ja, ja, ja… » til alt jeg ikke har lest. En dårlig og farlig vane.

Da jeg var veldig ung var jeg stor ABBA-fan. Jeg var Agneta mens min venninne Hilde med mørkt hår var Annifrid. Vi kledde oss ut, og sto med lommelykter til mikrofon og mimet foran speilet mens kassettspilleren glødet. Men jeg har nok aldri vært så lik Agneta som nå, da hun også med innlevelse (og rosa lip-gloss) lovte igjen og igjen: «I do, I do, I do, I do I do»!

«Money, money, money»

14. september ble enda et nytt EU-regelverk tatt i bruk. Det skal gi forbrukerne bedre betingelser i betalingsmarkedet. Det heter PSD2 – EUs andre betalingsdirektiv. Direktivet skal gjøre det lettere for oss forbrukere på to områder: Vi skal kunne få en samlet oversikt over bankkontoene våre på ett sted, og vi får tilgang til nye betalingsløsninger.

Det er en fantastisk god ide at vi skal få bedre oversikt over kontoene våre. Forbrukere er nemlig ikke så lojale bankkunder som man ofte hører. Vi har gjerne konto i flere ulike banker. Når vi kan få en samlet oversikt uten å logge inn i fire nettbanker, vil de fleste si at det er et fremskritt. Om noen år vil vi lure på hvorfor det ikke alltid har vært sånn, og le litt av gamle dager.

Vi kan altså få tilgang til nye betalingsmåter. I Norge er vi heldige og har både gode og billige betalingsmetoder allerede. Derfor kan det være vanskelig å tenke at vi har behov for det. Men antakelig dukker det opp både bedre og billigere måter å betale på, som er til fordel både for deg og meg og samfunnet.

«Gimme! Gimme! Gimme!»

Dette nye regelverket innebærer at bankene har åpnet tilgangen til sine kunders konto for utenforstående aktører, som altså enten vil sammenstille konto-opplysningene for oss, eller hjelpe oss med betalingen. På den måten kan flere få tilgang til kontoopplysningene våre, og dermed kjennskap til hva og hvordan vi handler. Det er viktig med sikre systemer og gode rutiner som gjøre at verken personopplysninger eller penger havner på avveie, og regelverket stiller svært strenge krav til sikkerhet. Alle de nye aktørene som kommer inn i markedet, skal være godkjent av Finanstilsynet i sitt land, så det skal være trygt for forbrukere å benytte de nye løsningene.

Men selv om alle selskapene er godkjente, og selv om sikkerheten i systemene er på plass, bør vi som forbrukere – som alltid - tenke på hvem vi vil dele opplysningene våre med. For vi kommer til å bli spurt om vi vil gi vårt samtykke til at en av bankene våre eller noen helt nye aktører skal tilby oss de nye løsningene.

Dersom jeg fortsetter å være så sløv som jeg hittil har vært, kan jeg risikere å gi samtykke til noe eller noen jeg angrer på senere. Konto-opplysningene mine, informasjon om hva jeg bruker penger på, pengene mine… det er god grunn til å ta aktive og bevisste valg om hvem jeg vil la håndtere dette.

Jeg tenker jeg skal begynne et nytt og bedre liv med hensyn til hva jeg aksepterer i forbifarten. Men hvis jeg håndterer det riktig, er det god mulighet for at jeg sitter igjen med nye, gode, sikre løsninger!

Mer informasjon om betalingstjenestedirektivet, og hva det betyr for deg som kunde.