Svaret er ikke mindre, men mer kapitalisme

Gå til hovedinnhold

Svaret er ikke mindre, men mer kapitalisme

Tom Staavi

Økende ulikhet og stagnerende lønninger mange steder skaper politisk ustabilitet. Det er lett å skylde på kapitalismen og globaliseringen. Men kanskje er ikke svaret mindre kapitalisme, men mer. I betydning av flere selskaper i hver sektor og økt konkurranse.

Illustrasjonsbilde.
Foto: tang90246/Adobe Stock Photo.

Norges Bank Investment management, eller Oljefondet om du vil, arrangerte nylig sin årlige konferanse «The Norwegian Financial Research Conference». Her inviterer Oljefondet forskere som har gjort dypdykk ned i den finansielle verden. Årets tema var «The future of the corporation». Altså fremtiden til konstruksjonen selskaper. Vi tar ofte bedrifter/selskaper for gitt. Men når man tenker på det, er oppfinnelsen av den juridiske enheten selskap noe som har tjent oss svært godt. Før man gjorde et skille mellom person og selskap og begrenset ansvaret til eierne til pengene som var investert i selskapet, drev man familieselskaper. Familieselskaper fordi dette var de eneste man kunne stole på. Opprettelsen av selskaper gjorde at man langt mer effektivt kunne drive handel, øke verdiskapning og produktivitet.

På talerlisten i år hadde Oljefondet invitert blant andre Jonathan Tepper. Tepper har vært med å starte Variant Perception, et makroøkonomisk forskningsmiljø som selger tjenester til forvaltere. Han er utdannet historiker og økonom, og har jobbet med aksjeanalyse og trading i Bank of America. Tepper har skrevet flere bøker, blant annet «The myth of capitalism: Monopolies and the death of competition». Innlegget hans var egnet til ettertanke.

Tepper mener den franske økonomen Thomas Piketty satte fingeren på et vesentlig poeng da han påviste at en stadig større andel av verdiskapningen i verden tilfalt kapitalen og ikke arbeiderne. Dermed øker ulikhetene. Dette er et faktum, særlig i USA, der lønningene har stått mer eller mindre stille i 30 år, samtidig som selskapsoverskuddene er høyere enn noen gang og lønningene og bonusene på toppen er astronomiske.

Tepper savnet en forklaring. Hvorfor er det slik så lenge vi har en markedsøkonomi? Da bør man forvente at superprofitt i et marked raskt blir korrigert av nye konkurrenter som senker prisene og trekker overskuddene ned. Men det vi har fått, mener han, er en økonomi der noen få store selskaper dominerer viktige næringer som påvirker hverdagen vår. Digitale monopol som Google, Facebook og Amazon fungerer som portvakter for den digitale verdenen. Amazon legger beslag på nesten alle dollarene brukt på onlineshopping. Han mener amerikanere har en illusjon av valg, men for de fleste kritiske beslutninger har de bare ett eller to selskap når det gjelder for eksempel høyhastighetsinternett, helseforsikring, medisinsk behandling, sosiale nettverk, internett-søk eller til og med forbruksvarer som tannkrem.

Tepper finner tre forklaringer:

1. Døende konkurranse

Tepper mener å kunne påvise en stadig større konsentrasjon av oligopoler, duopoler og monopoler i viktige næringer i amerikansk økonomi. Han underbygger dette blant annet med å vise at antallet fusjoner og oppkjøp har steget kraftig siden 1980 og aldri vært høyere. I mange sektorer er det under seks store aktører som han mener er en kritisk masse for å skape tilstrekkelig konkurranse, og i noen sektorer har disse igjen geografiske monopoler. Når en av de store setter opp prisene, er det ofte slik, mener han, at de andre følger etter. Hadde markedene bestått av flere aktører, ville en slik effekt vært mindre sannsynlig. Ofte, hevder han, er det også slik at toppene i disse selskapene ikke har bonuser basert på hvordan ens eget selskap gjør det, men hele industrien. Det gir incentiver til stilltiende å ikke konkurrere.

Færre selskaper som konkurrerer med hverandre, kan også forklare hvorfor arbeidstagerne får en stadig lavere andel av verdiskapningen selv om deres produktivitet stiger. Arbeidere i mange bransjer har færre valg av arbeidsgiver, og når bransjer er monopolister eller oligopolister, har de betydelig markedsmakt i arbeidsmarkedet.

2. Færre startups

Regulering av selskaper og industrier er begrunnet med at man ønsker å verne forbrukere eller samfunnet mot en uønsket utvikling. Men det har også den effekten at det blir vanskeligere for små nykommere å penetrere et marked. Tepper viser til finansregulering som på 30-tallet besto av noen få sider av prinsipiell karakter. Ny finansregulering i etterkant av finanskrisen var på flere tusen sider. Det er bare de veldige store som har råd til å holde seg med nok advokater og revisorer til å kunne etterleve slike krav, mener Tepper. De samme eksemplene finner man i mange sektorer, blant annet innenfor helsesektoren. Dette er en av de viktige forklaringene til at antallet startups har falt dramatisk i USA og er på det laveste nivået siden 1981. Tepper peker også på at antallet IPOs, børsintroduksjoner, har kollapset i USA samtidig som børsindeksene har steget jevnt.

3. Konsentrert politisk og økonomisk makt

Med konsentrert økonomisk og politisk makt, viser Tepper til fenomenet han kaller «the revolving door». Svingdøren mellom selskapene, offentlig myndigheter og tilsyn, tilbake til selskapene. Denne runddansen er det mange som holder på med i hele arbeidskarrieren, og det tjener de godt på, mener han. Han har eksempler på et stort antall mennesker som har gått fra et helseselskap, til myndighetssiden og tilbake til selskapet. Dette er en form for stilltiende korrupsjon, der selskapene vet å belønne sine tidligere ansatte hvis de er velvillige tjenestemenn med godt betalte jobber på et senere tidspunkt. Hvis de samme ansatte også vet at det vil skje, er det lett å være velvillig innstilt til de store selskapenes lobbyister.  

Tepper foreslår fire løsninger

  1. Stoppe fremtidige fusjoner og oppkjøp
  2. Splitte selskaper som er blitt fusjonert eller vokst seg for store
  3. Introdusere regulering som er pro konkurranse
  4. Få stoppet svingdøreffekten

Teppers forskning er konsentrert om USA. Det er opplagt forskjeller til Europa, og særlig til Norge. Likevel, mener Tepper, har historien vist oss at USA ofte ligger foran i utvikling og man vil etter hvert se lignende trekk også andre steder.

Sunn kapitalisme handler om å skape åpne markedsplasser og hindre at noen få selskaper dominerer viktige næringer. Svaret på en del av vår tids problemer er med andre ord neppe mindre kapitalisme, men å sørge for at kapitalismen fungerer gjennom å skape tilstrekkelig konkurranse i markedene.

Noe sier meg at flere av oss bør lese boken hans.