Skattereform, et være eller ikke være for Trump

Tom Staavi

Trump er den minst likte presidenten i nyere historie. Men kongressen og partiene er enda dårligere likt. Det fikk Trump valgt og det kan til og med gi ham en ny periode. 

Tom Staavi foran Washington Post. Foto.

I forrige blogg lovet jeg en oppsummering av et dypdykk i amerikansk politikk. Den siste uken har jeg fått møte amerikanske tenketanker på begge sider av det politiske landskapet, jeg har møtt folk som sitter i møter med presidenten i det ovale kontoret for å lage skattereform, ulike grupper, veteraner og kvinner, som støtter Trump, taleskrivere og ansvarlige for både Trumps og Clintons kampanjer, en nordmann som er stabssjef for en republikansk kongressmann, redaktøren og en stjernejournalist i Washington Post, en sentral rådgiver for senator John McCain, noen av Washingtons mest brukte lobbyister, en rekke andre eksperter på det amerikanske valget og ikke minst en nordmann som har infiltrert KKK- og nynasistbevegelsen i USA. Mange av disse møtene har vært holdt under chatham rules. Jeg siterer derfor ingen under, men forsøker å gi en status av hvordan jeg opplever situasjonen i amerikansk politikk.  

Jeg tror ikke jeg er blitt ekspert på USA eller amerikansk politikk, men jeg tror jeg skjønner hvorfor Trump ble valgt.

Hvordan kunne halve USA stemme på en mann de fleste av oss her hjemme beskriver i svært ufordelaktige vendinger? En fyr som virker å gi blaffen i sannhet og maktfordelingsprinsippene i samfunnet. Bare den siste uken har han hylt opp på twitter med krav om å gi forrige ukes terrorist i New York dødsstraff så raskt som mulig. For ikke å snakke om hans tvilsomme holdninger til ulike gruppers rettigheter og manglende respekt for andre, blant andre kvinner og svarte. I korte trekk, han er svært mildt sagt lite sjarmerende.

Institusjonene har spilt falitt

Jeg tror svaret er at institusjonene i amerikansk politikk og de to etablerte partiene har spilt falitt. Det fremstår åpenbart at når politikere i kongressen i mange saker har en egeninteresse av å ikke løse problemer for det folket som har valgt dem, gir folket til slutt opp de etablerte politikere. Denne egeninteressen kan være at man ikke forenkler lover og forskrifter for å holde seg interessante for ulike (velstående) pressegrupper og deres lobbyister. Da vanker det økonomisk støtte. Spillet i representantenes hus inngir heller ikke tillit.

Inn i dette kommer Trump. Han har ingen politiske bindinger, han støttet for eksempel Clintons for ikke lenge siden. Selvfølgelig er ikke halve USA rasister eller tullinger, men det kom en fyr som kanskje kan få til noe. En som kan gi blaffen i det politiske spillet og søke resultater. Så lite likt var det politiske systemet og også av mange Hillary Clinton at nok velgere holdt seg for nesen og stemte Trump.

Kan han lykkes?

De fleste peker på fem områder han må levere noe på, i det minste litt. Disse er:

  • Skattereform
  • Opiat-epidemien, et stort problem i en del stater i USA
  • Investere i infrastruktur
  • Helseforsikring
  • Nord-Korea

Av disse er skattereform den viktigste. Flere godt informerte kilder tror det blir en slags skattereform, kanskje sogar før jul. USA har ikke gjennomført en skattereform siden Reagen var president. Det amerikanske skattesystemet har på mange områder mange og høye skattesatser, men en evig lang liste med fradragsmuligheter forhandlet frem av pressgrupper og lobbyister over flere tiår. Så vanskelig og så mange fradrag har systemet, at kun en hær av skatteadvokater har noenlunde oversikt. Et system som med andre ord gavner alle som har råd til å holde seg med en slik.

Ideen med en skattereform i USA er derfor slett ikke ulik med den vi gjorde i Norge i 1992. Vi reduserte skattesatser og fjernet fradrag under Gro Harlem Brundtland med et bredt forlik i Stortinget.

Planen som ble lagt frem i forrige uke inneholdt kutt i selskapsskatten fra 35 til 20 prosent, reduksjon av antall satser for skatt på inntekt, fjerning av arveavgift og en kraftig reduksjon i fradragsmulighetene.

Ett godt eksempel hvor vanskelig det er å fjerne fradrag, er det såkalte SALT-systemet. Salt står for state and local tax. Amerikanere kan trekke fra det de betaler i skatter lokalt eller til hjemstaten når føderal skatt skal utlignes. Ett av punktene i reformen er å fjerne eller redusere denne muligheten. Men det vil ikke demokratene godta, selv om det er de aller rikeste som har mest nytte av dette fradraget. De seks statene California, New York, New Jersey, Illinois, Texas og Pennsylvania stikker av med om lag halvparten av verdien for dette fradraget. Fem av disse statene er demokratiske.

Det å redusere skattesatser, er ikke så vanskelig. Det koster bare penger, men politikere er flinke til å skyve problemer foran seg. Det som er verre er å fjerne fradrag. De fleste tror Trump kommer til å levere skattekutt, spørsmålet er hvor mye reform han klarer å levere. Uansett vil det å sette ned skattene antagelig ha en positiv effekt på økonomien selv om det koster penger og øker statens låneopptak. Men det er bare å gjøre matten, det vil bli en seier for ham.

Opiat-epedemien

Det var overraskende for meg hvor mange av de jeg møtte som tok opp bruk av ulike opiater som morfin og heroin som et stort samfunnsproblem. Særlig i stater der økonomien har gått nedenom. Man har sett en voldsom vekst I bruk av både mildere former som kan kjøpes uten resept, men også reseptbelagte. Over halvparten av overdosedødsfallene i 2016 stammet fra reseptbelagte medikamenter, ifølge myndighetene som beskriver dødsfallene til å ha nådd et epidemisk nivå. Trumps administrasjon har ifølge flere kilder, vært opptatt av dette. Det kan tenkes at dette er et felt det er mulig å få noen resultater på for ham.

Infrastruktur er et annet felt Trumps administrasjon kan få til noe på. Helseforsikringssaken virker mer fastlåst enn noen gang, og denne uken har Trump selv reist både til Japan og Sør-Korea for samtaler om han Trump selv kaller «the rocket man» i Nord-Korea. Om han har noen løsninger her, er neppe lett å spå. Men samtidig er det heller ingen før ham som har klart å forhindre at Kim Jong-un har skaffet seg atomvåpen og som snart er i stand til å montere dem på langdistanseraketter som potensielt kan treffe USA. Forventningene til hva han kan få til her, er antagelig lave.   

Partier i krise

Begge partiene er i villrede. Demokratene er i krise. En interessant analyse jeg har hørt den siste uken er at demokratene ikke forstår folks problemer, er i villrede politisk og ikke har noen opplagte aktuelle kandidater til presidentvalget om tre år. Han som serverte den var demokrat og han fortalte om hvordan mange amerikanere som har fått jobben og det økonomiske fundamentet revet bort føler seg ydmyket. Ingen følelse er verre er enn det, understreket han. Du har jobb, en familie, livet er trygt og godt, plutselig har du ingenting og barnet ditt er blitt misbruker. Så kommer vi, altså Demokratene, og snakker om de transseksuelles rettigheter eller budsjettbalanse. Han avsluttet med understatementet «det selger ikke så godt».

Også Republikanerne er splittet om Trump. Men antagelig er ønsket om en skattereform så sterkt at de fleste fortsatt er lojale. Administrasjonen er også splittet. Flere kilder vil ha det til at klokere hoder enn Trump holder ut fordi de frykter hva som kan skje om de forlater skuta.

Men hva skjer om Trump og administrasjonen leverer en skattereform. Vil republikanerne markere avstand til ham, eller vil det gi en boost til både økonomien og oppslutningen om Trump?

Dypt splittende

Det virker å være en kløft mellom folk på hver side av partigrensene og mellom by og land. Det borger ikke for en heldig utvikling for USA fremover. Det er nær null tillit til de på den andre siden. Og Trump selv er ekstremt splittende. Sett utenfra er det enkelt å mene at han ikke burde hatt jobben, det er antagelig mulig å skape resultater og samtidig være forutsigbar, stødig og samlende. Det motsatte av hva han er. Men han har jobben. Og et munnhell i politikken lyder: «it’s the economy, stupid». Den amerikanske økonomien er i vekst, børsen går som en kule og en skattereform kan gi ytterligere kraft til den økonomiske veksten.

Mellomvalget til kongressen og senatet neste høst blir en spennende forsmak på neste presidentvalg. Det er mange demokratiske senatorer som er oppe til gjenvalg. Det kan endre styrken i senatet i republikansk favør.

Mitt inntrykk er at de fleste tror han vil sitte perioden ut. Og det er faktisk ikke utenkelig at han kan få en periode til. Dessverre. Ingen tør tenke på hva som kan skje om spesialetterforsker Mueller finner en link mellom den russiske innblandingen i valget og Trump selv. Trumps kjernevelgere vil neppe anse dette som noe annet enn fake news. Og mange av dem er sinte nok fra før.