Pensjon og kostnader

Tom Staavi

Jeg har, om jeg skal si det selv, vært med på å utvikle mye bra innhold på nettet. Problemet er at det hjelper så lite om du ikke klarer å få stoffet høyt opp på én av nettets trafikkmaskiner, eller å få det til å rulle i sosiale mediekanaler eller om folket er så interessert at de i horder leter seg frem selv. Tidvis opplevde vi at nær ingen fant frem til innholdet vi hadde brukt store ressurser på å lage. Det var som å skrive en knallgod bok, for så å gjemme den under en tilfeldig valgt stein i Nordmarka. Du får ikke mange lesere av slikt. 

Jeg skal ikke påstå at de nye pensjonssidene til Finansportalen.no med gebyrsjekk for innskuddspensjon er et slikt tilfelle. Jeg vet ikke hvilken trafikk Finansportalen har på sine sider men jeg håper Finansportalen klarer å skape god trafikk på pensjonssidene. Samtidig frykter jeg at når nyhetens interesse har lagt seg, er verken resten av media eller folkets egen interesse for dette stoffet sterk nok til at vi klikker oss inn i rikt monn. Pensjon er dessverre, slik jeg oppfatter det, et spørsmål norske forbrukere er alt for lite opptatt av. Jeg skulle ønske at det ikke var slik.

Finansnæringen er opptatt av en sunn og god konkurranse mellom mange leverandører, også på innskuddspensjon. Pensjon er et komplekst tema. Mer interesse fører til kunnskap, og økt kunnskap tror vi vil føre til mer aktivitet fra forbrukerne. Vi vil gjerne bidra til både kunnskap og endringer i produktene som gjør dem mer oversiktlig. Jeg tror løsningen finnes i enkle løsninger.

Kostnader er en viktig faktor for å velge hvilken leverandør som skal få lov å forvalte dine pensjonskapitalbevis. Innskuddspensjon består av både en aktiv oppsparing vi en leverandør arbeidsgiver har valgt for deg, og pensjonskapitalbevisene som stammer fra ordninger du har hatt hos tidligere arbeidsgivere. Det er de sist nevnte, pensjonskapitalbevisene, som Finansportalen sammenligner i sin nye tjeneste.

Kostnadsnivået i disse bestemmes av at administrasjonskostnader utgjør et fast årlig beløp, noe som gjør det er dyrt å ha mange og små avtaler. Mange pensjonskapitalbevis er nettopp det, små. Forvaltningskostnader kommer i tillegg til pris for administrasjon, og forhold som kvalitet på forvaltning og oppnådd avkastning spiller også inn og bør påvirke den enkeltes valg av leverandør. Bevisste forbrukerne vil kunne oppnå bedre betingelser. Derfor ønsker vi Finansportalens initiativ velkomment for å bidra til en mest mulig effektiv konkurranse.

Finans Norges medlemmer har allerede i mange år hatt informasjonskampanjer rettet mot forbrukere uten at kunnskapen hos forbrukere har økt merkbart. Vi tror derfor ikke at Finansportalens initiativ er nok til at forbrukerne blir prisbevisste og tar grep om egen pensjon. Allerede i dag kan den enkelte samle sine pensjonskapitalbevis hos én leverandør, men få gjør det.

Derfor har finansnæringen engasjert seg i arbeidet med å realisere én pensjonskonto. Dette er god forbrukerpolitikk. Hvis den enkelte får anledning til å samle all innskuddspensjon på sin pensjonskonto hos nåværende arbeidsgiver vil den enkelte få en meget god oversikt over sin pensjonssparing. Da legger vi til rette for mer aktive forbrukere og en sunn og god konkurranse mellom leverandørene.

Man kan i tillegg tenke seg enkle grep som å bruke selvangivelsen som informasjonskanal for oppspart kapital, siste års avkastning og kostnader for pensjonskonto, for å gi økt bevissthet hos forbrukere. Med alle pengene samlet ett sted og god, enkel og jevnlig informasjon som forbrukerne får med jevne drypp, tror vi at vi kan skape en lavere terskel for at forbrukeren får et mer aktivt forhold til sin egen tjenestepensjonsparing. Vi håper også forbrukermyndighetene ser fordelene for forbrukerne av å innføre et system med egen pensjonskonto.

Vi skulle også ønske at forbrukermyndighetene bidro til å, sammen med finansnæringen, å legge til rette for konkurranse om de 270 milliardene som står i fripoliser. Her er det pr i dag ingen konkurranse på grunn av myndighetsgitte regler.