Om god bankrådgivning

Tom Staavi

Det kan kokes mye suppe på en spiker, men interessant blir suppa sjelden. 

VG har i dag et stort oppslag om rådgivere i bank basert på en test Dine Penger har gjort undercover. Dette er god journalistisk metode. Jeg kan røpe at jeg som mangeårig redaktør i Dine Penger initierte slike tester ved flere anledninger. Finansnæringen bør selvfølgelig tittes i kortene som alle andre.

Det var nettopp en slik blindtest som gjorde at jeg som redaktør i Dine Penger i sin tid satte inn støtet mot de strukturerte spareproduktene. Det var et vederstyggelig produkt som solgt med lånefinansiering var så dumt og uredelig at jeg fortsatt nå noen år etterpå får vondt i magen av å tenke på det. Og i en stor blindtest fant vi ut at det var nettopp slike produkter som ble trukket opp av skuffen tilbake i de glade årene før finanskrisen.

Denne siste blindtesten viser at de tider er forbi. Bankens produktportefølje er nå av et helt annet kaliber. Rådene Dine Pengers familie fikk og ikke fikk, kan og bør diskuteres. Men jeg overraskes av at eksperter basert på denne testen kan konkludere med at: «Rådene som er gitt, bærer preg av at bankene anbefaler det de tjener mest på».

Dine Penger sendte en familie i fire ulike banker. Familien hadde en sikker inntekt og en litt mer usikker frilansinntekt. Til sammen i overkant av en million kroner. De eide en bolig til en verdi av 4 millioner kroner og to nyere biler. Samlet hadde de gjeld på 2 millioner hvorav studiegjeld utgjorde 100.000. Familien har også trukket opp 30.000 på kredittkortet. Nå har de arvet 500.000 kroner og ønsker å spare 5000 kroner i måneden. Planen er å kjøpe hytte om ca fem år.

Forstemmende nok er det ingen av rådgiverne som poengterer at familien bør kvitte seg med kredittkortgjelden. Jeg vet ikke hvordan denne samtalen har forløpt, kanskje er det en selvfølgelighet man ikke har vært inne på. Kanskje har spørsmålet fra familien vært helt konkret: «hvordan skal vi spare for å kunne kjøpe hytte om fem år» og at denne løpende utgiften ikke har fått fokus. Jeg kan vanskelig finne en god grunn til at rådgiverne bevisst og med skumle hensikter om å berike sin arbeidsgiver, skulle unndra det selvfølgelige rådet om at kredittkortregningen skal betales ved første anledning. For alt jeg vet, kan denne kredittkortgjelden være tatt opp på et kort som ingen av de fire bankene har inntekter fra.

Men ikke misforstå, en autoriserte rådgiver i bank bør selvfølgelig i enhver sammenheng hyle nedbetal kredittkortgjeld eller usikret gjeld til kundene før man vurderer andre spareformer. Punktum!

Det neste som har fått kritikk av ekspertene, er at familien ikke fikk råd om å nedbetale boliggjelden sin. Men er det feil?

Mitt mantra i alle år har vært følgende:

  1. Kvitt deg først med dyr gjeld
  2. Sørg for å forsikre inntekten din mot uførhet. Sjekk om du har en god nok ordning via arbeidsgiver. 
  3. Nedbetal deretter ordinær boliggjeld til et komfortabelt nivå, det vil si at du kan håndtere rentene selv om familien skulle oppleve midlertidig lavere inntekt på grunn av for eksempel arbeidsledighet. 
  4. Først nå har du et økonomisk handlingsrom som gjør at du kan vurdere om du skal spare med noe mer risiko. Men du kan også fortsette nedbetalingen av gjelden eller også ri på penger på bankbok (selv om renten er lavere enn boliglånet) gitt at du innen rimelig tid skal realisere planer som betinger ytterligere gjeldsopptak. 

Mitt mantra kan selvfølgelig diskuteres. Men la oss si at du deler mitt syn, familien har det vi må kunne kalle komfortabel gjeld selv om jeg ikke kjenner deres forbruksmønster. Med andre ord tror jeg de er på punkt 4. Og rådene fra bankene ligger omtrent her. Elisabeth Realfsen i Finansportalen reagerer spesielt på rådet fra en bank om å sette pengene på konto og mener rådgiveren har en annen agenda enn kundens beste. Jeg mener hun bommer.

Det er gode grunner for å beholde disse pengene på konto. Ingen av oss kjenner bankenes låneiver frem i tid. Også vår egen økonomi er underlagt usikkerhet. Husk at kunden i dette tilfellet har sagt at planen er å kjøpe hytte om fem års tid. Kanskje kan det når man har startet tankene, bli om to år. Gitt at disse kundene brukte de arvede midlene til å betale gjeld nå, må de litt lenger ned i løypa ta opp et større lån for realisere hytteplanene. Det kan være interessant å merke seg at bare sist uke kom Finanstilsynet med forslag til ny boliglånsforskrift. Det er slett ikke utenkelig at denne familien med én usikker inntekt ville blitt rammet hardt på likviditetskravet om tilsynets regler blir fasiten. Beholder de pengene på bok, blir den nye lånesøknaden på et mindre beløp.

Kostnaden for å beholde pengene på innskuddskonto fremfor å nedbetale gjelden, er bankens rentemargin. Det kan virke som om familien har fått tilbud om et fastrenteinnskudd. Rentemarginen er i så fall om lag 1 prosent. Etter skatt, betyr dette en årlig kostnad for familien på 2125 kroner (rådet var halve beløpet på bok). Er det verdt det? For å si det slik, det håper jeg. Jeg har selv slik kapital på konto og betaler denne prisen nettopp fordi det gir mer frihet og et noe økt handlingsrom når fremtidens eventualiteter rammer.

Poenget er at livet og ens privatøkonomiske disposisjoner ikke utstyres med noen fasit. Vi er forskjellige. Fremtiden usikker. Men bankens oppgaver er å understreke konsekvensene av de ulike råd og valg kundene får eller tar. Der skal de autoriserte rådgiverne være gode og ikke minst autoriserte. (Sjekk www.autorisasjonsordningen.no). Men antagelig kan rådgiverne bli bedre akkurat som oss andre. Finansnæringens autorisasjonsordninger driver faglig utvikling i stadig skiftende tider. Men jeg skremmes ikke av de resultatene denne testen ga.

Du som kunde skal også huske at den rådgiveren du treffer, selvfølgelig vil foreslå produkter fra egen bank. Det er grunnen til at norske banker kan ha dette tilbudet. Det er gratis å oppsøke en rådgiver, det følger ingen tvang eller kjøpeplikt med rådene. Og du kan oppsøke en konkurrerende bank for en second opinion.

Vi ser av Dagligbankundersøkelsen at spørsmålene til rådgiverne handler om langt mer enn bare å kjøpe et spareprodukt. Familierett, arv, skatt, fremtidig pensjon, hjelp til barnas boligkjøp og dagligbanktjenester er gjengangere. Mye av det du får gratis svar på i banken, kan du jo spørre en advokat om til et par tusen kroner timen.

Kundeundersøkelsen fra inneværende år viste at 73 prosent av kundene trillet enten terningkast 5 eller 6 på rådgiveren sin. Det forteller vel at folket er ganske fornøyd med bankrådgiveren de har oppsøkt. Kun 2 prosent ga karakter 1 eller 2.

Mitt viktigste råd gjennom de siste 20 årene har vært at man må tenke selv. Aldri skriv under på noe basert på ett møte og der og da. Gå hjem i ro og mak og tenk deg om. Få hjelp av bankrådgiverne til å avdekke konsekvenser av de ulike valgene du står overfor. Test gjerne disse konsekvensene på andre som har kunnskap. Det er denne konsekvensanalysen som må ligge til grunn for at du velger det som er best for deg og din egen økonomi.