Her får du et utvalg av grafer fra Finanstilsynets rapport døpt «Finansielt utsyn» som jeg synes er interessante. Disse forteller mye om hvordan norske banker driver sin virksomhet.

Lave tap på utlån

Bankenes hovedoppgave er å være mellomleddet mellom de som har penger å investere og husholdninger og næringsdrivende som har behov for å låne penger. Kort sagt å være det tillitsskapende mellomleddet. Det betyr at en svært viktig oppgave for banken, kanskje den viktigste, er å prise risiko på utlån riktig på vegne av alle som har satt sine penger inn i banken enten gjennom egenkapital, obligasjoner eller innskudd. Et godt mål på om bankene er flinke til å si ja til de som bør få lån og nei til de som ikke bør få lån, er andelen lån som ikke blir tilbakebetalt og ender som tap i bankens bøker.

Figuren under viser norske bankers tap på utlån. Summerte tap måles som en prosentsats av samlede utlån. I 2018, skriver Finanstilsynet, var det samlede tapet til innenlandske kunder 0,1 prosent. Det betyr at for hver 100-lapp bankene har lånt ut, må 10 øre skrives av i tap. Særlig falt tapene på utlån til næringslivet som henger sammen med gode tider i norsk økonomi. Det skal antagelig godt gjøres å ha lavere tap. Å ha for lave tap er heller ikke bra. Gjennom utlån til næringslivet har bankene som oppgave å bidra til verdiskapning, flytte kapital dit den skaper størst verdier. Det vil alltid være forbundet med risiko.

Når det gjelder forbrukslån, er tapstallene høyere og stigende. Tapene på forbrukslån har økt det siste året, og tilsvarte 2,8 prosent av gjennomsnittlige utlån ved utgangen av første kvartal 2019.

Bankenes soliditet er kraftig bedret siste 10 år

Etter finanskrisen skjønte man fort at banker over hele verden burde bygge mer egenkapital for å kunne stå i mot fremtidige tap. Og etter 2008 viser figuren at det har skjedd.

Bankenes soliditet er styrket de siste ti årene, skriver tilsynet. Ren kjernekapital i forhold til risikovektet beregningsgrunnlag er mer enn fordoblet i perioden, til 16,1 prosent ved utgangen av første kvartal 2019. Alle bankene oppfylte kravet til ren kjernekapital ved utgangen av kvartalet.

Ren kjernekapital som andel av forvaltningskapital uten risikovekting har økt langt mindre, men fortsatt betydelig de siste ti årene. Dette forholdstallet økte fra 4,8 prosent ved utgangen av 2008 til 8,1 prosent ved utgangen av første kvartal 2019, etter en nedgang det foregående tiåret.

Slik skaffer bankene penger

For å kunne låne ut penger, må bankene låne dem inn. Dette kalles funding. Situasjonen i norske banker ser slik ut:

Figuren viser at innskuddsdekningen som prosent av utlån har gått noe ned siden 2005 og markedsfinansieringen og egenkapital har steget. Dette har skjedd samtidig som samlede utlån har steget kraftig. Med andre ord er innskuddene i dag mye høyere enn de var i 2005.

Norske banker driver billig og effektivt

Norske banker er i europatoppen når det gjelder effektiv drift. Vi har med andre ord et svært veldrevet bankvesen i Norge sammenlignet med resten av Europa. Figuren under viser bankenes driftskostnader i forhold til driftsinntektene.

Finanstilsynet forklarer dette med digitalisering og større innslag av kundedrevne prosesser som over flere år har bidratt til lavere kostnader i forhold til inntekter og gjennomsnittlig forvaltningskapital. Innføringen av finansskatten fra 2017 har bidratt til å øke kostnadsnivået. Sammenlignet med banker i de fleste andre europeiske land er kostnadsnivået i norske banker relativt lavt, skriver Finanstilsynet i rapporten. 

Bankene er lønnsomme, men ingen superprofitt

Finanstilsynet viser lønnsomhet i bankene uttrykt på to måter: resultat før skatt som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital og resultatet som andel av egenkapitalen (egenkapitalavkastning). Figuren under viser begge målene med utvikling over tid. Skal man sammenligne dette med annet næringsliv, er egenkapitalavkastningen kanskje det beste målet. Det er hva eierne av bedriften sitter igjen med. Egenkapitalavkastningen i bank har ligget ganske flatt de siste årene og ikke langt unna nivået for resten av næringslivet notert på Oslo Børs.

Gjelden til husholdningene stiger, men «alle» har netto formue

Figuren under viser hvordan gjelden til norske husholdninger har steget. Gjeldsveksten var helt oppe på 14 prosent før den nå har falt og ligger nå på 5,6 prosent. Det er fortsatt mer enn hva Finanstilsynet er komfortable med. Tilsynet skriver: «Husholdningenes gjeldsvekst har avtatt noe siden 2013, og tolvmånedersveksten var 5,6 prosent ved utgangen av april i år. Gjeldsveksten er imidlertid fortsatt sterk. Lavere inntektsvekst enn gjeldsvekst de siste tiårene har økt gjeldsbelastningen i norske husholdninger betydelig.»

Men ser man nærmere på norske husholdninger, viser figuren under at det står ganske godt til. I alle fall når vi ser på gjennomsnittet. I følge denne figuren har alle aldersgrupper i Norge positiv formue. Men selv om gjennomsnittstallene viser positiv formue, vil man finne mange husholdninger som har langt over snittet, og følgelig mange husholdninger som har langt under snittet. Det er den siste gruppen som særlig bekymrer Finanstilsynet.

Veksten i forbrukslån er fortsatt for høy, selv om den også har falt den siste tiden. Mange mener veksten i nye forbrukslån vil fortsette å falle utover andre halvår, særlig med tanke på innføringen av gjeldsregistrene.