Når kjeft er det eneste du kan få

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Når kjeft er det eneste du kan få

Tom Staavi

Den siste tiden har flere banker vært i hardt vær på grunn av mistanker om at de er utnyttet til hvitvasking av penger. Arbeidet mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er en spesiell type oppgave. Det beste du kan oppnå, er at ingen bryr seg. Den eneste tilbakemeldingen du får er kjeft de få gangene det går galt.

Illustrasjonsfoto av en hånd som kommer ut av pcen og tar et kort ut fra en lommebok

Mulig noen flirer av den litt bitre tonen. Stakkars finansnæringen, liksom. Men på vegne av ansatte, styrer og eiere i norsk finansnæring som hver dag gjør en god jobb i å holde norsk økonomi sunn og ren, kan det være på sin plass å nyansere bildet av dette arbeidet. For de gangene dette er på radaren, er de få gangene det går galt.

Ansvaret for arbeidet mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering er gitt til finansnæringen og noen andre meldepliktige aktører som for eksempel advokater og boligmeglere. Finansnæringen må naturligvis ta hovedansvaret. Nesten alle pengene i samfunnet er digitale, de aller fleste transaksjoner går gjennom finansnæringens systemer. Finansnæringen har derfor inkludert dette arbeidet i sitt samfunnsansvar. Vi har til og med egennytte av det. Finansnæringen lever av et næringsliv som går godt, med sunne og gode konkurransevilkår. Det er lite som kan forvitre et samfunn mer enn økonomisk kriminalitet. Da forsvinner også tilliten til finansnæringen.

I 2018 sendte de rapporteringspliktige i Norge for første gang over 10.000 finansielle etterretningsmeldinger til Økokrim. Dette er såkalte MT-rapporter (mistenkelige transaksjoner). Det er to og en halv gang flere enn i 2013. Av 10.763 MT-rapporter, kom om lag 10.000 fra finansnæringen. Det er knapt noe område i noen finansinstitusjon som vokser mer enn nettopp arbeidet mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering. Folk og datamaskiner trenes for å oppdage mest mulig og melde fra til Økokrim. Compliance, det vil si regeletterlevelse, er en gjenganger i finansnæringens stillingsannonser.

Arbeidet mot økonomisk kriminalitet er regulert av ulike direktiver fra EU. I Norge er det Finanstilsynet som har ansvaret for å veilede og påse at alle aktørene med konsesjon har gode nok rutiner. Men hva er godt nok? Når gjør vi en god nok jobb?

Arbeidet har sitt utspring i de tre bokstavene KYC som er forkortelsen på Know your customer. Finansnæringen skal kjenne sine kunder og deres transaksjoner så godt at man skal kunne detektere mistenkelige transaksjoner. Men dette er en utfordring. For hvor langt skal en egentlig gå? Hva med KYCC, kjenn dine kunders kunder? Når en bank får en innbetaling fra en annen bank på vegne av en kunde av en av bankens kunder, hvilket apparat skal man ha for å ettergå disse? Og enda verre KYCCC, kjenn dine kunders, kunders kunder.

Det er gitt lite guiding fra myndighetene i dette arbeidet. Næringen må så godt den kan utvikle sine rutiner og så langt det går, uten å bryte med konkurransereglene, samarbeide med andre aktører. Men myndighetene har en pisk i ermet. Tilsynet kan slå ned på arbeid man mener er for dårlig. Og da kan i verste fall ledelsen og styret i bank bli gitt store og personlige bøter.

Norge er medlem av Financial Action Task Force (FATF). Dette er et internasjonalt organ som utvikler standarder og anbefalinger for dette viktige arbeidet over landegrensene. FATF gjennomgår med jevne mellomrom hvordan de ulike landenes arbeid på området. Det er ventet en ny rapport om Norge nå etter at Norge skal evalueres til sommeren. Den vil gi noen svar på om finansnæringen og norske myndigheter gjør en god nok jobb.

For det er ikke bare de meldingspliktige som har store utfordringer. Det har også instansen som mottar alle MT-rapportene. Spørsmålet norske myndigheter må stille seg er om etterforskningsmiljøet har nok ressurser og om de er organisert på en effektiv måte? Skal vi få bukt med denne type alvorlig kriminalitet, må MT-rapportene fra de meldepliktige «bearbeides, berikes, analyseres og videreformidles til politi, kontroll/tilsynsmyndigheter, samt utenlandske samarbeidene tjenester.» som det står på nettsidene til Økokrims enhet for finansiell etterretning. Og til syvende og sist må skurkene bak lås og slå. Det er et ressurskrevende arbeid når omfanget av rapporter nå er ganske enormt og stigende.  

Jeg kan garantere at finansnæringen aldri blir utlært på dette området. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi kreftene som arbeider mot samfunnet har ressurser og velutviklet kreativitet. Dette er profesjonelle kriminelle som holder seg med advokater, revisorer og regnskapsførere.

Vårt mål, og vår forventning til myndighetene, er å stoppe så mye som mulig, men vi vil komme til å bomme innimellom. Kjeft gjerne på oss, men tenk samtidig på hvor mye vi stopper. Vi i finansnæringen liker nemlig også tanken på å bo i et korrupsjonsfritt samfunn, der ingen tusker unna penger fra beskatning og terroristenes mulighetsrom strupes økonomisk. Og jobber hardt for det.