Mark Carney: Reguler kryptovalutaer

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Mark Carney: Reguler kryptovalutaer

Tom Staavi

Kryptovalutafansen drømmer om et selvregulerende finansvesen uten mellommenn og sentralbanker. Da har de valgt å kjempe mot noen av klodens sterkeste institusjoner. Det er en kamp de er dømt til å tape, eller måtte inngå kompromisser med. Som The Clash sang: «I fought the law and the law won».

Den første kryptovalutaen, Bitcoin, ble skapt som en reaksjon til hvordan internasjonal finans opptrådte i forkant av finanskrisen. Det kan man forstå. Banker i verdens store finanssentrum stykket opp lån, pakket dem sammen og viste en utrolig evne til å utvikle stadig nye risikoprodukter som til slutt gjorde at ingen lenger visste hvem som satt med risikoen og tapene da det smalt i det amerikanske boligmarkedet. Det eneste som var sikkert var at man hadde brakt verdensøkonomien inn i den største krisen siden 30-tallet og at de som var ansvarlige for krisen ble rike.

Derfor ble Bitcoin raskt en hit blant dem som hadde mistet tilliten til banker, reguleringsapparatet, myndighetene og mange steder, selve demokratiet. Tanken om å etablere et finansielt system rundt en selvregulerende penge uten behov for banker og utenfor myndighetskontroll, passet meget godt inn i deres verdensbilde. Så lenge Bitcoin og stadig nye kryptovalutaer var et tema for spesielt interesserte, fikk de heller ikke oppmerksomhet fra myndighetssiden. Den tid er forbi. Fenomenet har vokst seg så stort at myndighetssiden har våknet. Og da spørs det hva som skjer videre?

En ny tid kommer

Tiden er kommet for å regulere kryptovalutaøkonomien, sa Mark Carney, sjef for Bank of England i en tale nylig. Han blir lyttet til verden over. Det er dessuten vanskelig å være uenig med ham.

I en tale på en økonomikonferanse ved Edinburgh University gikk Carney nøye gjennom sitt syn på utviklingen av kryptovalutaer verden over. Han mener at de ulike kryptovalutaene foreløpig ikke utgjør noen trussel for finansiell stabilitet. Delvis fordi de er små i den store finansielle sammenhengen. Selv da de nylig nådde verditoppen, utgjorde den samlede verdien av kryptovalutaer mindre enn en prosent av globalt bruttonasjonalprodukt (GDP). Til sammenligning utgjorde den samlede verdien av teknologiaksjer rett før dotcom-boblen sprakk om lag en tredel av GDP. Og rett før finanskrisen utgjorde den samlede verdien av kreditderivater 100 prosent av GDP. Dessuten, sa Carney, er posisjonene til finansinstitusjonene i UK i ulike kryptopenger minimale.

Men Carney advarer om at risikoen kan øke hvis detaljhandelen i større grad tar i bruk kryptovalutaer eller om disse «pengene» i større grad smelter sammen med det finansielle systemet uten at man samtidig utvikler regelverket for hvordan dette kan skje.

Mark Carney er ikke imponert over kryptopengenes egenskaper. Han mener at myndigheter bør være bekymret for fremveksten av kryptovalutaer fordi de er ineffektive og at anonymiteten gir dem deres viktigste eksistensbegrunnelse, nemlig for å skjule uønsket aktivitet. Som han sa: “Anarchy may reign on the dark web, but in the UK it’s just a song that your parents used to listen to.”, med henvisning til punkfenomenet fra 80-tallet Sex Pistols “Anarchy in the UK».

Tre grunner til at kryptopenger feiler

Den engelske sentralbanksjefen trekker frem tre grunner til at han ikke er imponert over kryptopenger.  

De egner seg dårlig til verdioppbevaring: Verdien av dem er ekstremt ustabile, men viktigere mener han at det er en svakhet ved mange kryptovaluter, herunder Bitcoin, at mengden er fastsatt en gang for alle. Det vil tvinge et deflasjonspress på økonomien om slike valutaer blir allemannseie. Carney siterer den italienske filosofen George Santayana: “Those who cannot remember the past are condemned to repeat it” før han slår fast: “recreating a virtual global gold standard would be a criminal act of monetary amnesia.”

De er ineffektive som betalingsmiddel: Det er ikke klart, sier Carney, om krytovalutaer noen gang vil bli et effektivt betalingsmiddel. Han trekker frem at nesten ingen bruker dem, at man i et ordinært kortsystem får betalt i løpet av sekunder, mens man i Bitcoin kan måtte stå i oppgjørskø i timer. Visa kan prosessere 65.000 pr sekund, Bitcoin klarer 7. Han trekker også frem strømkonsumet for å holde blokkjeden til Bitcoin i gang. Den er estimert til det dobbelte av Skottlands samlede strømkonsum pr år. Til sammenligning bruker Visa mindre enn en halv prosent av dette strømkonsumet til å prosessere 9000 ganger så mange transaksjoner.

Ingen bruker dem som oppgjørsvaluta: Gitt at Bitcoin er uegnet for å oppbevare verdier og ikke fungerer som betalingsmiddel, er det ikke overraskende at den engelske sentralbanken ikke har funnet noen eksempler på at selskaper bruker kryptovalutaer som oppgjørsvaluta. De få som bruker den, er raske med å veksle bort problemet kryptovalutaer gir dem og fører bøkene i ordinære penger.

Carneys råd til politikerne

Hva er så Carneys råd til politikerne? På den ene siden understreker han behovet for å ta godt i mot innovasjon som kan gi oss mer effektive og stabile betalingsløsninger. Han er av de utallige som er skeptiske til kryptovalutaer, men omfavner blokkjeder. Men han understreker at kryptoverdier reiser en rekke spørsmål knyttet til forbruker- og investor-beskyttelse, markedsintegritet, hvitvasking, terrorfinansiering og omgåelse av kontroll med kapital og internasjonale sanksjoner.

Tiden er kommet, sier Carney, til å måle hele kryptoøkonomien opp mot de samme standarder vi holder oss med for den ordinære økonomien. Det å være deltager i det finansielle systemet gir privilegier, og med dem stort ansvar.

Derfor har for eksempel handelsplasser for kryptopenger blitt møtt med krav om arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering i EU og USA lik de kravene vi har for banker. Carney tar opp en rekke andre områder som bør bli gjenstand for diskusjon i organisasjoner som FSB (Fellessammenslutningen for de største sentralbankene i verden) og G20.

Dagens kryptopenger som du måtte ha i din wallet på telefonen, er neppe fremtidens penger, slår Carney fast. Men det betyr ikke at han sender dem på historiens skraphaug. Han fastslår snarere tvert om at hvis man bringer kryptopenger inn i det regulerte samfunnet, kan de potensielt være katalysatorer for innovasjon for å tjene publikum bedre. Kryptovalutaer kan hjelpe oss til å tenke på fremtidens penger langs tre akser:

  • Hvordan skal penger og betalingsformidling utvikles for å møte samfunnets endrede krav, spesielt kravet til direktebetalinger uten mellomledd?
  • Hvordan kan vi gjøre betalingsformidling enda mer effektivt, fleksibelt og pålitelig?
  • Bør sentralbanker utvikle en digital sentralbankpenge som alle kan bruke?

Carney er skeptisk til digitale sentralbankpenger for alle, i alle fall i nær fremtid. Men han påpeker at sentralbanker kan gjøre mye for å tilrettelegge for et enda bedre betalingsformidlingssystem verden over, både innad i land og over landegrensene. Dette mener Carney, særlig kan gjøres ved å overhale det såkalte RTGS-systemet som er et betalingssystem den enkelte sentralbank tilbyr bankene i den respektive sentralbankens valuta. EUs system heter Target2. RTGS står for Real time gross settlement. Det betyr at aktørene kan sende en og en transaksjon som bæres gjennom systemet med oppgjør i sentralbankpenger. Dette er en vanlig måte å gjøre opp store transaksjoner. Dette tilbyr også Norges Banks i åpningstiden 05.30-16.

Adam Smith, sier Carney, var opptatt av at statens rolle skulle begrenses, men den skal sørge for rammebetingelser som fører til at det private initiativ kan blomstre. Og det er nettopp det sentralbanker gjør gjennom penger man kan stole på, stabil inflasjonsutvikling, et robust finansielt system og effektive og pålitelige grunnsystemer for betalingsformidling. Det skjer mye på disse frontene, påpeker Carney. Hvis vi samtidig bringer kryptopengene inn i den regulerte folden, kan det skape enda mer privat innovasjon og gi oss enda bedre systemer.

Jeg tror Mark Carney har levert en tale som markerer et tidsskille i utviklingen av kryptopengene, kanskje også sogar vårt pengevesen som vi kjenner det i dag. Han blir lyttet til, og det er interessante perspektiver han trekker opp.

Hvis du, som jeg, er opptatt av utviklingen i våre betalingsmidler og betalingssystemer, er hele talen vel verdt en gjennomlesning.

Mark Carneys tale ved Edinburg University 2. mars 2018 kan du lese hos Bank of England