Ikke en svarteliste

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Ikke en svarteliste

Tom Staavi

Etter DNs oppslag i helgen, kan man få inntrykket av at bankene opererer med hemmelige svartelister som påfører helt tilfeldige mennesker store problemer. Dette er feil. Politikerne har vedtatt lover som pålegger finansnæringen i hele verden å følge ekstra godt med på politisk høytstående kunder. Det skal vi alle være glade for.

DNs forside 18. august 2018 om svarteliste. Faksimile.

Norsk finansnæring er underlagt en rekke lover, forskrifter og regelverk. Fordi finansnæringen er en global næring, er det viktig at regelverket på mange områder er felles over landegrensene.

Norge har gjennom sitt medlemskap i Financial Action Task Force (FATF) og EØS-avtalen forpliktet seg til å følge internasjonale standarder innenfor arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Regelverket som norske banker, forsikringsselskap, meglere, advokater og en rekke andre må følge, stammer fra EU-direktiv som er implementert i norsk lov.

FATF er anerkjent som den globale standardsetter på området. FATF ble etablert i 1989 og Norge sluttet seg til i 1991. På FATFs nettsider (http://www.fatf-gafi.org/countries/#FATF), kan du se at store deler av verden har sluttet seg til FATFs standarder og har forpliktet seg til å følge de anbefalinger man felles blir enige om.

Målet med FATF er å utvikle standarder og fremme effektiv gjennomføring av lov, regulatoriske og operative tiltak for bekjempelse av blant annet hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. FATF overvåker både medlemsland og andre lands evne til i å gjennomføre FATF-anbefalinger gjennom et evalueringssystem. FATF utarbeider også dokumenter som gir innsikt i metoder for hvitvasking av penger og finansiering av terror slik at samfunnet via finansnæringen er best mulig rustet til å beskytte seg mot dette.

Regelverket for PEPs

Bankene er pålagt å melde fra til ØKOKRIM hvis mistenkelige transaksjoner går gjennom banksystemene uansett hvem som er kunde.

Personer som innehar høytstående politiske verv er blitt identifisert som en risikogruppe i forbindelse med hvitvasking. Derfor har man utviklet en anbefaling om at de økonomiske disposisjonene til såkalt Politically Exposed Persons (PEP) skal følges med et særlig vaktsomt øye fra internasjonal finansvirksomhet.

Dette betyr ikke at disse personene har problemer med å etablere kundeforhold eller få tilgang til banktjenester. Det innebærer kun at rapporteringspliktige institusjoner skal:

  • ha til rådighet egnede kontrolltiltak for å fastslå om kunden er en politisk eksponert person
  • eventuelt gjennomføre egnede tiltak for å fastslå midlenes opprinnelse knyttet til kundeforholdet med slik person
  • føre forsterket løpende oppfølging med kundeforholdet

Disse skjerpede tiltakene gjelder også for nære familiemedlemmer og såkalte kjente medarbeidere til personer som kategoriseres som PEPs. Dette følger direkte av EUs tredje og fjerde hvitvaskingsdirektiv

Kravet om å definere PEPs ble ikke inntatt i hvitvaskingsloven av 2003. Dette ble kritisert av FATF. Blant annet derfor kom dette inn som norsk rett ved revisjonen av hvitvaskingsloven i 2009. Dette kom som en følge av EUs 3. hvitvaskingsdirektiv, der man krevde forsterkede kundetiltak dersom kunden er en PEP.

PEP er i utgangspunktet definert som fysisk person som innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge, eller er nært familiemedlem eller kjent medarbeider til slik person.

I 2014 kom EUs 4. hvitvaskingsdirektiv. Dette har medført endring av hvitvaskingsloven. Loven er vedtatt av Stortinget og vil tre i kraft i nær fremtid. De viktigste endringene er at man nå fjerner tidsbegrensningen for hvor lenge man skal anses som en PEP og at man pålegges å ikke bare følge opp internasjonale PEPs, men også nasjonale.

Hvorfor bruker man internasjonale lister?

Det finnes i dag ikke offentlige internasjonale registre som PEP-status kan kontrolleres mot.  

Det er ikke noe krav om å bruke slike kommersielle lister, men i praksis er dette det beste tilgjengelige verktøyet for næringen i arbeidet med å følge opp sitt ansvar etter hvitvaskingsloven. Særlig fordi man som nevnt har plikt til å følge opp eventuelle transaksjoner fra og til PEPer i andre land.  Listene er nyttige som indikatorer, som også å sjekkes opp mot andre kilder; det vil ofte ikke være tilstrekkelig å bare spørre kunden.

Det har vært tema i dialog med myndighetene at næringen har ønsket bedre tilrettelegging fra myndighetenes side, for eksempel offentlige registre.

Det har internasjonalt lenge vært lister over PEPs utarbeidet av kommersielle aktører. Slike lister har også blitt brukt av norske banker som ledd i å redusere risikoen for å bli misbrukt for hvitvaskingsformål. Fraværet av offentlige pålitelige lister har medført at de kommersielt utarbeidete listene er en ytterligere kilde til informasjon. Selv om listene gir mange såkalte «false positives», inngår de om et av flere elementer i finansinstitusjonenes «kjenn din kunde»-arbeid og er et redskap for å oppfylle hvitvaskingslovens krav til rapporteringspliktige finansforetak.

Brudd på hvitvaskingslovens bestemmelser kan potensielt medføre pålegg og tvangstiltak, eller i verste fall store bøter og fengselsstraff. Den nye hvitvaskingsloven skjerper sanksjonsregimet betydelig.

En del av samfunnsansvaret

Det er fullt ut anerkjent blant Finans Norges medlemsforetak at kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering utgjør en viktig del av næringens samfunnsansvar.

Det fremstår som åpenbart at listene ikke har positiv eller negativ troverdighet og at de har varierende kvalitet. De kan imidlertid sammen med opplysninger fra andre kilder gi nyttig informasjon om kundens status, risiko og eventuelt behov for forsterkede kundetiltak etter loven.

Dette arbeidet er under stadig utvikling. Det er for eksempel varslet at det skal utarbeides lister over hvilke nasjonale stillinger/verv som anses å gi status som PEP, og listene skal konsolideres av EU-kommisjonen. Dette er kun snakk om typer roller/kategorier, ikke oversikt over personer.

Kort sagt, arbeidet med såkalte PEPs kan oppsummeres med følgende: Hvis du innehar et politisk høytstående verv, ønsker verdenssamfunnet at det skal bli vanskeligere for deg å for eksempel motta korrupsjon for senere å hvitvaske pengene. Det bør alle, fra høy til lav, være glade for.