Hurra! Bankene tjener penger

Publisert

Mann. Foto.

Dette er en kommentar fra Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg

Vi er midt i resultatsesongen. Norske banker legger frem resultater. På individnivå skal vi være aktive bankkunder, skape knallhard konkurranse og sørge for at bankene tjener minst mulig på hver av oss. Men samtidig skal vi også prise oss lykkelige over å ha et solid bankvesen som tåler ruskevær.

Norge er antagelig verdensmester på å tilrettelegge for konkurranse på boliglån. Forbrukerrådet har gode oversikter over rentetilbudene hos alle banker. Men dette er signalpriser, banken er lovpålagt å gjennomføre en individuell vurdering av hver enkelt kunde før man fastsetter en lånerente som står i forhold til risikoen ved den enkelte kunde.

Derfor har næringen i samarbeid med myndighetene laget «Samtykkebasert lånesøknad». Du kan søke lån i alle banker, krysse av for at banken får fullmakt til å hente nødvendig økonomisk informasjon om deg hos Skatteetaten, og sende søknad. Lettere blir det faktisk ikke å finne ut hvilken rente akkurat du kan få hos den enkelte bank.

Bankens overskudd stammer fra mange kilder. Rentemargin på låneprodukter til privatmarkedet (for alt det vesentlige boliglån), rentemargin på lån til næringslivet, betalingsformidling og kontohold, forvaltningstjenester, kapitalformidling og megling er noen av tjenestene. Det er altså ikke slik at bankenes overskudd stammer fra boliglånskundene alene slik mange sikkert tror.

Det er flere grunner til at vi som samfunn skal være glad for at vi har et solid bankvesen som tjener penger. Jeg skal komme tilbake til noen vurderinger av om norske banker tjener for mye penger lenger ned.

  1. Førstelinjeforsvar: Overskuddet i bankene er førstelinjeforsvaret for å tåle tap, særlig på utlån. Når bankene låner ut en krone, må de også låne inn kronen. Hvis banken taper på utlånet, skal den som har lånt banken penger være sikker på å få sin krone tilbake. Overskudd på de andre utlånene er det første leddet i den sikkerhetskjeden. Dermed øker vi tryggheten i det finansielle systemet, vi forhindrer finansielle ubalanser som er svært alvorlige for et samfunn. Husk bare tilbake til Finanskrisen.
  2. Ikke forsterke dårlige tider: Ved å ha overskudd, har man muskler til å stå imot dårlige tider og fortsatt ha utlånskapasitet for å hjelpe nye og gamle kunder. Dermed forsterkes ikke bankene en eventuell nedgangskonjunktur ved å lukke døren for nye lån, og således gjøre allerede vondt verre.
  3. Sikrer at bankene har egenkapital: Det neste leddet som sikrer soliditet i finansvesenet vårt, er ulike former for kapital som er stilt til rådighet for at bankene får lov å drive. Fellesnevneren for denne kapitalen er at den kan tapes hvis bankens tap er større enn overskuddet. Det er eierne av denne kapitalen som sitter med risikoen og skal naturlig nok ha avkastning på sine investeringer. Overskuddet i bankene skal dekke denne avkastningen. Hvis avkastningen ikke er tilfredsstillende, vil eierne av disse pengene finne andre formål de heller investerer i. Hvis færre vil eie bank og utsette sin kapital for evevntuelle utlånstap i bankene, betyr det lavere utlån, færre privatkunder som får boliglån og færre næringsdrivende som får låne penger til nye investeringer og følgelig lavere aktivitet i økonomien. Vi blir fattigere alle sammen.

Bra at bankene tjener penger, men tjener de for mye?

Det er ikke bra hvis bankene tjener for mye penger. Det kan være tegn på mangelfull konkurranse og at kundene betaler for mye for banktjenester. Det er en kostnad for samfunnet som vi klarer oss uten.

Akkurat nå er vi i en periode der renten stiger. I slike perioder med mye dynamikk, kan vi få en del kortsikte utslag. Lånerenten kan øke i utakt med innskuddsrenten på grunn av lovregulerte forhold, og bankene kan ha ulike renteendringsdatoer som utgjør forskjeller i kvartalstallene fra bank til bank. For å vurdere bankenes overskudd må vi se på tallene litt over tid.

I det videre har jeg lånt en del poenger fra en fagblogg på Norges Banks nettsider som nylig har gjort en analyse av dette.

Det er flere mål for å vurdere om størrelsen på et overskudd i en bank eller en hvilken som helst annen bedrift er lav, middels eller høy. Et mye brukt mål er egenkapitalavkastning. Overskuddet tilfaller eierne, det vil si de som eier egenkapitalen. Og måler vi overskuddet som andel av egenkapitalen, får vi eiernes prosentvise avkastning på å eie en bedrift. Det er sammenlignbart uavhengig av størrelsen på egenkapitalen, men det sier lite om forskjeller i risiko. Ifølge økonomisk teori skal høyere risiko normalt belønnes med høyere avkastning.

Ser vi på egenkapitalavkastningen for norske banker, har de i perioden 2015-2022 ligget om lag på nivå med svenske banker. Omtrent som forventet kanskje. Men også svenske banker kan jo tjene for mye penger. Hva om vi sammenligner egenkapitalavkastningen i norske banker med andre bedrifter i Norge (alle andre aksjeselskaper)? Norges Bank har gjort det for perioden 1988 og frem til i dag:

  • Egenkapitalavkastning bank 8%
  • Alle andre selskaper 12 %

Innenfor kategorien alle andre selskaper, er variasjonen naturlig nok mye større. Snitt-tallene varierer fra 2 til 21 prosent. Men, dette forholdstallet gir ikke støtte til dem som mener bankene tjener for mye og at det er liten konkurranse.

Men er egenkapitalavkastning et godt måltall? Kanskje ikke. Norges Bank introduserer et nytt; nemlig å se overskuddene i prosent av ikke bare egenkapitalen, men summen av alle eiendelene bedriften har i balansen. Dette kalles totalkapitalavkastning. Sammenligner vi perioden fra 1988 og frem til i dag, ligger bankene under alle andre selskaper hvert eneste målepunkt i hele perioden. Heller ikke på dette målet synes de som hevder det er for lite konkurranse mellom bankene og for høye overskudd å ha et godt argument.

Norges Bank har også sett på risikojustert avkastning for bankene via den såkalte Sharpe Ratio og sett denne opp mot andre selskaper notert på børsen. Dette måltallet viser selskapet avkastning utover risikofri rente, men samtidig hensyntas også hvor stor variasjonen er (som er et uttrykk for risiko). Jo høyere Sharpe Ratio, jo høyere risikojustert avkastning. Her ligger bankene litt over andre selskaper de siste 10 årene. Men banker er litt spesielle, de kan tjene stabilt godt i lang tid, og tape mye under en krise. Legger man inn litt lengre tidsserier som inkluderer bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, er tallene for bankene under andre selskaper. Således er dette heller ikke et måltall som kan lede frem til at påstanden om for dårlig konkurranse i banksektoren er sann.

Men det finnes flere måltall. Rentemargin. Hvordan er rentemarginen i norske banker sammenlignet med banksektoren i andre land? Her ligger norske banker på nivå med et utvalg banker i Europa, mens svenske og danske banker ligger litt under. Dette påpeker man i fagbloggen til Norges Bank, må ses i sammenheng med andre banktjenester som betalingsinfrastrukturen. Det er også strukturelle ulikheter mellom de nordiske bankmarkedene som gjør at det ikke er like enkelt å sammenligne rentemargin over landegrensene.

Alt i alt er konklusjonen på analysen til Norges Bank at det ikke er indiksjoner på at norske banker tjener for mye penger. Tvert imot fremholdes det at om bankene hadde tjent mindre, ville førstelinjeforsvaret mot tap vært svakere og faren for bankkriser vært høyere. Dessuten vil lavere lønnsomhet gjøre det vanskeligere for bankene å skaffe til veie nødvendig egenkapital som igjen ville måtte føre til høyere overskudd.

Konklusjonen er med andre ord at vi som samfunn skal være glad for at bankene tjener de pengene de gjør, men at du som individ ikke skal se på dette som dugnad: Du skal gjøre det du kan for å få best mulig finanstjenester til lavest mulig pris. Det gjelder også renten på boliglånet.