Gjentar rådet om å redusere oljepengebruken til 2 prosent

Gå til hovedinnhold

Gjentar rådet om å redusere oljepengebruken til 2 prosent

Tom Staavi

Da sentralbanksjef Øystein Olsen for noen år siden foreslo å kutte handlingsregelen fra 4 prosent av fondet til 2 prosent, ble forslaget skutt ned før gjestene hadde rukket å gå fra Norges Bank-bygget til middagen på Grand. I år er ikke Olsen like direkte, men han gjentar anbefalingen.

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt i år tale direkte på nettet, alene i salen som normalt er fylt med inviterte gjester fra toppen av norsk samfunnsliv. Det ga årets tale en demokratiserende vri. Alle kunne i år høre den samtidig og på samme måte.

I den største krisen som har rammet norsk økonomi, pekte sentralbanksjefen på at det har vært riktig å åpne kranene til oljefondet. Men han satt pekefingeren rett mot Stortinget og mante til reversering av oljepengebruken vi har sett over de siste 10 årene og særlig under det siste året.

Olsen advarer mot å strekke tiltakene for langt ut i tid, selv om han ser at politikerne har et dilemma. Krisen er ikke over. Like fullt må de langsiktige hensyn veie tungt og føre til at man reverserer tiltakene. Vi brukte 300 milliarder av fondet i 2020. Men fondet er et generasjonsfond. Det skal deles med generasjonene som kommer etter oss, påpekte Olsen.

Det er en betimelig påminnelse. Olsen påpeker at dette er det tredje sjokket i norsk økonomi på få år, og hver gang har man økt overføringene fra fondet. Men man har ikke reversert pengebruken i etterkant av krisene. Hver tjuende krone i statsbudsjettet fra fondet i 2001, er blitt til hver sjette i 2019 og hver fjerde krone i 2020. I løpet av et tiår har offentlige utgifter blitt avhengig av overføringene fra oljefondet. Oljefondet har gitt oss handlingsrom, men vi må ikke glemme at vi er sårbare for svingninger i internasjonale verdipapirer.

Realavkastningen kan bli 2 prosent

I et lengre perspektiv advarte han også om det var langt fra sikkert at fondet ville oppnå 3 prosent realavkastning fremover. Handlingsregelens grense for pengebruken kan faktisk være for romslig, til tross for at den for ikke så mange år siden ble redusert fra 4 til 3.

Den avkastningen som vi har hatt de siste årene, sa sentralbanksjefen, kommer som en følge av ekstraordinær avkastning i internasjonale aksjemarkeder og fall i lange renter. Renteporteføljen i fondet har gitt god avkastning fordi obligasjoner med lang løpetid stiger i verdi når rentene faller (obligasjonene er kjøpt på ettidspunkt da renten var høyere. Siden rentene på obligasjonene er fast, stiger obligasjonene i verdi når renten faller). Men dette er en engangseffekt, den gjentar seg ikke, minner Olsen oss på. Og bare anslaget på lavere forventet avkastning fra renteporteføljen fremover, er nok til at anslaget på realavkastning i fondet nok er nærmere 2 enn 3. Det bør vi ta inn over oss.

Oversatt til et mer direkte språk: Det betyr at politikerne bør gjøre opp statsbudsjett der man bruker under 2 prosent av oljefondet hvert år fremover, selv om Handlingsregelens grense er 3. hvis ikke bruker man mer enn realavkastningen av fondet og spiser opp fremtidige generasjoners penger. 

Arbeidsmarkedet vil endres

Sentralbanksjefen er bekymret for arbeidsledige og de som er midlertidig utenfor arbeidslivet av andre grunner. I det hele tatt handlet årets tale mer om mennesker enn om økonomi. Øystein Olsen påpeker at erfaringen fra tidligere kriser har vist at store økonomiske nedturer har ført til varige fall i sysselsettingen. Pandemien kan gi en ny runde med utstøting av arbeidslivet. Når nedgangen i økonomien er over, kan arbeidsmarkedet være endret. De gamle jobbene kommer kanskje ikke tilbake. Det er en viktig påminnelse for fremtidige tiltak på vei ut av denne krisen.

På bekymringslisten til Sentralbanksjefen står også fallende produktivitetsvekst og at den internasjonale varehandelen synes å flate ut. Global handel gjør oss alle rikere, påpeker han. Og han har et godt eksempel: det er internasjonalt forskningssamarbeid som har gitt oss en vaksine så fort. Alle land tjener på åpne grenser, felles standarder og samarbeid!

Pengepolitikken er uttømt, finanspolitikken må være førstelinjen

I 20 år har pengepolitikken vært førstelinjeforsvaret for å dempe konjunktursvingninger. Sentralbanksjefen ser en endring av dette også internasjonalt. Pandemien kan være et vendepunkt mot at finanspolitikken må gjøre mer av jobben. Dels fordi handlingsrommet i pengepolitikken er begrenset. Det naturlige rentenivået er lavere enn før, hvilket betyr at rommet for rentenedgang er lavere enn tidligere fremover. Dels strukturelle forhold som omstilling til et mer bærekraftig samfunn og en digital revolusjon.

Men en slik utvikling kommer ikke uten en bekymring: kreditt som tas opp i dag, blir gjeld i morgen, sier Olsen. Det vi har sett i de siste krisene, er at offentlig gjeld ikke er betalt tilbake. Den har bare bygget seg opp. Men renten skal en gang noe opp igjen. Det vil bli en alvorlig utfordring for mange land.

Men også forbrukerne får en formaning: Norges Bank er bekymret for oppbygging av gjeld i husholdningssektoren og stigende boligpriser.

Avslutningsvis trekker Olsen frem en historisk parallell, han er glad i dem, til Spanskesyken da daværende sentralbanksjef delte ut en dagsrasjon konjakk til de ansatte i Norges Bank for å holde dem friske gjennom pandemien. Effekten var visstnok god, men nå vil Øystein Olsen, som de fleste andre av oss, bytte konjakken med en vaksine så fort som mulig.

Det er alltid nyttig å låne øret til Norges Bank og sentralbanksjefens tale. Banken er et av de solide fundamentene for en vellykket stat som Norge. Sentralbanken er motvekten til kortsiktig politisk populisme. Det er lett å komme med politiske løfter når man har oljefondet å lene seg på. Derfor er det også lett å være enige med Øystein Olsen når han peker på de viktigste faktorene til at Norge har klart seg godt gjennom pandemien, nemlig at vi har tillit til hverandre og har bygget solide institusjoner.