Den viktige signalrenten NIBOR, har falt den siste tiden. Enn så lenge har ikke det ført til at bankene har redusert sine utlånsrenter.

– Lavere pengemarkedsrente vil ikke bli reflektert i lavere boliglånsrenter uten at boliglånskundene blir mer aktive og tar i bruk sin forbrukermakt. Det er det eneste språket bankene forstår, sier redaktør og daglig leder Elisabeth Realfsen i Finansportalen til E24.

Akkurat som i alle andre markeder, er det forbrukernes aktivitetsnivå og preferanser som presser tilbudssiden til lavere priser og bedre tjenester. Priser for banktjenester og følgelig også inntjeningen til eierne, bestemmes i markedet. Det er om lag 140 banker i Norge som konkurrer knallhardt om kundens gunst. Så helt generelt, vil mer press fra forbrukerne antagelig føre til lavere priser.

Så langt er vi enige. Men å fastslå at boliglånsrentene skal falle når NIBOR faller, som om det var en naturlov, er jeg ikke enig i. Det er en for enkel analyse.

Bankenes finansieringskostnader

Rentemarginen målt som forskjellen mellom bankenes utlånsrente og det banken betaler for å låne disse pengene inn i det profesjonelle markedet, har ganske riktig steget den siste tiden. Men nivået, som gjennomsnitt for alle banker, er ikke spesielt høyt hvis vi ser på utviklingen etter finanskrisen. Den ligger i dag antagelig ikke langt unna snittet i hele perioden. Den var vesentlig lavere gjennom 2010 og 2011, men vesentlig høyere fra 2012 og frem slutten av 2015 hvor den falt kraftig.

Det er mange forhold som påvirker den enkeltes banks prisfastsetting og krav til overskudd. Det er jo rentemarginen banken lever av og som skal dekke lønn til ansatte og andre kostnader, samt overskudd til eierne og å oppfylle myndighetspålagte egenkapitalkrav.

Om dagens nivå på rentemargin er riktig eller feil, det vet ikke jeg. Det kan godt tenkes at eierne nå får mer penger i lommen enn tidligere. Det vil kvartalspresentasjonene fremover gi noen svar på. Men det kan også være at følgende momenter betyr litt for utviklingen i markedet:

• Finansskatten er innført i år. Bankene må betale høyere selskapsskatt enn andre næringer og det er ilagt en ekstra arbeidsgiveravgift på alle bankansatte. Enten må man tjene mer, eller så må eierne få lavere overskudd alt annet likt.
• Bankene er pålagt å bygge mer egenkapital de siste årene, og egenkapitalen krever  avkastning, en avkastning som er høyere enn på innlånene. Det betyr krav om høyere inntjening per utlånskrone.
• Litt mer usikkerhet i boligmarkedet kan føre til at bankene blir mer forsiktige og krever litt høyere marginer for å takle den økte risikoen.  
• Egenkapitalen skal bygges enda høyere. Både den motsykliske bufferen som alle banker må oppfylle, er satt høyere, og de individuelle kapitalkravene Finanstilsynet setter for hver enkelt bank er økt (de såkalte Pilar2 kravene).
• Summen av hva bankene skal innbetale til Bankenes sikringsfond og det nye Krisehåndteringsfondet er økt.

Begge de to siste momentene gjør det finansielle systemet enda mer solid. Men pengene må hentes et sted.

Ikke bare NIBOR som er viktig

Det er dessuten slik at endringer i NIBOR ikke nødvendigvis er ensbetydende med at den enkelte bank går bedre eller dårligere. Bankinnskudd fra kunder er den viktigste kilden til utlån for mange banker. Enkelte banker kan ha opptil 80 prosent av utlånene sine finansiert via innskudd. Og renten på innskudd fra husholdningene er ikke direkte koblet til NIBOR. Det er rett og slett begrenset hvor lavt man kan sette innskuddsrenten før kundene tar ut pengene og leter etter avkastning andre steder.

Det er godt mulig noen banker kommer til å sette ned renten i nær fremtid, eller opp. Det er heller ikke noe jeg vet noe om. Alle bankene i Norge har sin egen strategi for hvordan de vil drive banken, om den har vekstambisjoner eller ikke, hvordan den prioriterer pengene den har til rådighet mellom næringsliv og husholdninger, om den er primært lokal, regional eller landsdekkende, om den satser på spesielle kundegrupper og hvordan den vurderer risikoforholdene den ser rundt seg for å nevne noe.

Men fellesnevneren for dem, som ikke er noen hemmelighet, er at som alle andre næringsdrivende har de ved siden av andre mål også et mål om over tid å maksimere overskuddet for sine eiere. Det er forbrukernes hovedoppgave å hindre dem å lykkes med det. Forbrukermakt og aktivitet fra kundesiden er alfa omega for å skape enda mer konkurranse. For samfunnet er det viktig at ethvert marked blir stadig mer effektivt og produktivt, dermed frigjøres ressurser som kan brukes til annen verdiskapende virksomhet.

Renten er ikke alt

Som et siste poeng for å forstå også bankmarkedet, er det ikke slik at det bare er prisen som er viktig. Akkurat som at ikke alle flyr Ryanair, noen velger SAS og Norwegian også, eller at man ikke kjøper det billigste vinterdekket i markedet, noen velger til og med det dyreste, finnes det attributter ved bank som kundene også vurderer når de velger sitt kundeforhold. Det kan være god service eller gode digitale løsninger. Noen vil ha alt på ett sted, andre kan leve fint med å spre sine finansielle tjenester på mange aktører.

Men det fritar ikke kundene fra å bli sløve og tenke for lite på pris. Derfor er påminnelsen fra Finansportalen og Elisabeth Realfsen nyttig. Sjekk dine vilkår jevnlig og gjør noen søk for å måle disse opp mot resten av markedet. Ta grep hvis du finner at avstanden er for stor. Det er vi alle tjent med.