Bitcoinhypen er over, det er nå det begynner

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Bitcoinhypen er over, det er nå det begynner

Tom Staavi

Flere, blant annet Dagens Næringsliv, har beskrevet Bitcoin som en flopp. Jeg tror det er alt for tidlig å si. Vi har antagelig knapt sett begynnelsen på kryptovaluta og blokkjeder.

Illustrasjonsfoto: digitalisering av penger

I 1999 ble David Bowie intervjuet av BBC. Svært få kunne den gang i sin villeste fantasi tenke seg hvor mye nettet ville endre alt vi driver med og hvordan vi gjør det. Bowie var et unntak. BBCs intervjuer var skeptisk. Samtalen gikk omtrent slik:

BBC: Men er ikke nettets massive betydning en stor overdrivelse.

Bowie: Vi har ikke engang sett toppen av isfjellet, jeg tror potensialet av hva internett kan gjøre med samfunnet, både bra og dårlig, er uoverkommelig å forstå. Jeg tror vi er på kanten av noe spennende og skremmende.

BBC: Det er vel bare et verktøy, er det ikke? Det er jo bare et annerledes leveringssystem (underforstått for informasjon/musikk). Du argumenterer for at det er noe dypere?

Bowie: Jeg snakker om at innhold og kontekst vil bli så annerledes enn det vi klarer å se for oss nå. Interaksjonen mellom leverandør og bruker kommer til å totalt endre vår idé om hva medier egentlig er.

David Bowie forutså naturlig nok ikke smarttelefonen, Facebook eller Spotify. Men han grep fatt i noe kjent i det ukjente. Det å distribuere digitalt åpnet for samtidig interaksjon med brukerne. Det ville bety noe helt nytt.

Bowie fikk jo rett. Og kanskje den måten å tenke på kan hjelpe oss til å forstå at blokkjeder og kryptovaluta også kan bli en gamechanger. Kanskje vi må lete etter det kjente i det ukjente for å fatte rekkevidden av hva blokkjeder og kryptovaluta kan endre.

For hva er egentlig en blokkjede? Tenk på blokkjeder som en tillitsmaskin, et konsensusdrevet nettverk av datamaskiner som, basert på ny input og sine instruksjoner, oppdaterer en database. Nettverket av datamaskiner er enten offentlig (alle kan være med) eller privat (kun utvalgte aktører er med). Denne tillitsmaskinen kan brukes til mange oppgaver, den forvalter informasjon slik at alle i nettverket stoler på at konsensus er sant. Blant annet hvem som eier noe, samt å sørge for at overføring av verdier bare kan skje en gang. Da kan blokkjeder faktisk brukes til å lage og flytte «penger» mellom aktørene. Noen blokkjeder er designet slik at oppdateringen er rask, strømkonsumet lite og kostnadene er svært lave, det betyr at man kan overføre ørsmå verdier i sanntid mellom aktørene. Man kan til og med instruere datamaskinene til å effektuere avtaler slik at penger og motytelse skifter eier i samme nanosekund.

Det er minst tre store «game»-changere i et slikt perspektiv:

  • P2P: Vi kan i (antagelig) mange prosesser klare oss uten mellomledd eller eiere av en sentral database
  • Effektuering av avtaler blir automatisert: Når «dette» skjer, skal «dette» skje samtidig
  • «Alle» kan produsere sine egne «penger»/verdiobjekter, og disse kan sendes svært billig og i sanntid fra hånd til hånd

Bitcoin-ens liv som spekulasjonsobjekt er egentlig uinteressant i dette perspektivet. Den minner mye om dotcom-boblen som rammet i begynnelsen av 2000-tallet. Det ble overinvestert i prosjekter som ikke var liv laga. Men likevel kan vi nok være enige om at når først støvet la seg etter de første slagene, har nettet og alle dets nye forretningsmodeller og kommunikasjonsplattformer endret vår verden.

Men tenker man gjennom mine tre punkter over, kan man få pusteproblemer. Det er en voldsom kraft i dette. Det kan endre mange forretningsmodeller, bransjer, markeder, aktører i markedene og innholdet vi fyller dagene med på jobb.

Jeg tilhører ikke dem som tror kryptovaluta kommer til å fortrenge vanlige penger. Både fordi jeg tror tilliten til en «penge» best opprettholdes gjennom demokratiene slik vi kjenner dem i dag, og fordi penger er en viktig del av styringsredskapet til myndighetene. Bare tenk hvor viktig rentesettingen til Norges Bank er for å stabilisere norsk økonomi. Ingen stater eller regioner vil oppgi sitt pengevesen. Men i stater som har spilt fallitt, der man ikke stoler på myndigheter, kan kryptovalutaer spille en større rolle.

Uansett er det vanskelig å komme utenom at den effektiviserende kraften som tillitsmaskinen blokkjede kan gi. I dag eksisterer det 2000+ kryptovalutaer. Det meste av dette er antagelig søppel. Men jeg tror at man må ha en verdienhet programmert inn i kjeden for å utnytte potensialet fullt ut. Dette kan neppe være vanlige penger, de fungerer ikke på denne måten. I alle fall ikke foreløpig. Men det kan være verdienheter som eksisterer i en blokkjede, men som knyttes til vanlige penger.

Ett eksempel på det siste er hva ulike bankgrupperinger i Japan planlegger å få til før OL i Tokyo i 2020. Japan er et kontantbasert land. Det estimeres at fra 65 til 80 prosent av alle transaksjoner gjøres med kontanter. Man frykter at kontanthåndteringen blir problematisk med den massive tilstrømmingen av turister til OL. De ulike grupperingene planlegger derfor å lansere blokkjedebaserte kryptopenger i god tid før OL. Pengene kan knyttes én til én til Japanske Yen og brukes via en app. Man overfører penger fra konto til appen, bruker appen for å kjøpe varer og tjenester med QR-kode og kan overføre penger tilbake fra appen til konto. Dette kan bli et stort eksperiment med kryptopenger.

Dette utfordrer oss. Det utfordrer myndigheter, spesielt de som regulerer finanssektoren, politikere, næringsliv og alle oss andre. Jeg tror det er viktig å være åpen og søke informasjon. Det er mange av oss som må bygge kompetanse.

Jeg sier som Bowie, vi har ikke engang sett toppen av isfjellet. Jeg tror potensialet av hva blokkjeder med eller uten kryptovaluta kan gjøre med samfunnet, både bra og dårlig, er uoverkommelig å forstå. Jeg tror vi er på kanten av noe spennende og skremmende. Så får jeg heller ta sjansen på at David Bowie var en bedre futurist enn det jeg er.