Bankenes rentemargin og forbrukernes oppgave

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Bankenes rentemargin og forbrukernes oppgave

Tom Staavi

Å lage ett tall som uttrykker bankenes rentemargin, er vanskelig. Lånerenten varierer fra kunde til kunde, og innlånskostnaden til bankene er sammensatt og varierer fra bank til bank. Dette bør bekymre forbrukerne lite. Deres viktigste oppgave er å sørge for enda hardere konkurranse mellom banker.

Bankene lever av forskjellen mellom hva de betaler for å låne inn penger og hva kundene betaler for sine lån. Begge deler varierer mye. Mange tror dette er bankens overskudd. Før overskudd til eierne skal marginen dekke kostnader som lønn til ansatte, it, husleie, tap på utlån, finansiering av tilsynsmyndigheter og skatt for å nevne noe.

Mange gjør ofte en veldig enkel analyse av bankenes rentemargin ved å se på listeprisen på boliglån fratrukket pengemarkedsrenten (Nibor). Faller pengemarkedsrenten, er konklusjonen at bankenes rentemargin stiger. Denne analysen er for enkel og den kan gi feil konklusjon uten at det bør bekymre forbrukerne. Det skal jeg komme tilbake til, men først en sveip innom bankenes innlånskostnader for den som er interessert.

Bankene låner fra flere kilder

Bankenes innlån stammer i hovedsak fra tre kilder: egenkapital, innskudd fra kunder og markedsfinansiering. Sistnevnte er ulike obligasjoner med ulike løpetider. Det er riktig at renten banken betaler for disse pengene henger sammen med pengemarkedsrenten, men i tillegg krever investorene et risikopåslag som er fast i obligasjonens løpetid. Dette varierer med typen obligasjon, løpetid og hvilken bank som er låntager. Tenker man etter, betyr det at det krever en svært avansert og tidkrevende analyse for å kunne gi et godt bilde av bankens innlånskostnad for et typisk boliglån. Bankene har nemlig til enhver tid mange ulike obligasjonslån inngått på mange ulike tidspunkt der risikopåslagene har variert over tid. I spesielle tilfeller kan man til og med observere at innlånskostnaden stiger selv om pengemarkedsrenten faller hvis risikopåslagene stiger mer enn pengemarkedsrenten faller.

Innlånskostnaden er en ting, rentemarginen avhenger som nevnt av hva kundene betaler i lånerente. Det varierer fra kunde til kunde basert på betjeningsevne, lånestørrelse og pantesikkerhet. Bankene er pålagt av myndighetene å vurdere kundene individuelt basert på disse og andre kriterier. Det gjør det ekstra vanskelig å bombastisk fastslå én typisk rentemargin.

Kundene skal sørge for konkurranse

Så til det viktigste: Kundene skal ikke bry seg om bankens overskudd utover å forsøke å gjøre det så lavt som mulig! Kundenes oppgave i alle markeder, også i bankmarkedet, er å sørge for beinhard konkurranse mellom tilbyderne ved å være aktive, sette flere tilbydere opp mot hverandre og faktisk bytte tilbyder hvis man kan få lavere pris med samme kvalitet et annet sted. I Norge har vi over 130 ulike banker. Alle sammen ønsker å beholde sine kunder, de aller fleste av dem ønsker seg flere kunder.

Enklere å bytte bank

Digitale prosesser og tjenester som signering med BankID og automatisk overføring av AvtaleGiro til ny bankforbindelse, har gjort det enklere å bytte bank. Det ser vi også i Finans Norges jevnlige undersøkelser gjennomført av Kantar TNS. For ti år siden sa 30 prosent av de spurte at de opplevde det som vanskelig å bytte bank. I år sier 20 prosent det samme. Det betyr at 80 prosent har innsett at det å bytte bank ikke er rakettforskning.

Ved siden av å sette opp renten i dag, sier Norges Bank at den vil øke rentene også fremover. Det går bedre i norsk økonomi er deres analyse. Hvis dette betyr at banken din nå øker lånerenten, er det en fin motivasjon for å sjekke markedet.