Vi nærmer oss Brexit-sluttspill – og finansnæringen er en brikke

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Vi nærmer oss Brexit-sluttspill – og finansnæringen er en brikke

Ellen Bramness Arvidsson

Statsminister Theresa May talte til Nordisk råd i Oslo denne uken. Hun understreket at Storbritannia skal forlate EU, ikke Europa. Tvert imot har landet et sterkt ønske om å samarbeide med likesinnede land – som de nordiske – for å forsvare, men også effektivisere og utvikle, den internasjonale orden.

Brexit sjakk flagg Storbritannia EU
Sluttspillet om Brexit er igang. Bilde: Shutterstock

Dette er fine mål, men det kan synes som om det er litt selvmotsigende å arbeide for å forsvare, effektivisere og utvikle den internasjonale orden, samtidig som ens plass i denne internasjonale orden i framtiden er så usikker som den er for Storbritannia. Om det er mulig å gjøre begge deler samtidig vil vise seg etter hvert.

Veien dit er i alle fall ikke uproblematisk. For norsk og europeisk finansnæring, som har gode og omfattende forretningsforbindelser med aktører i Storbritannia, betyr Brexit forandring. Og enda tydeligere, en Brexit den 29. mars 2019 uten en avtale om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU, betyr rask og uforutsigbar forandring.

Londons rolle

London er en av de største finansielle markedsplassene i verden. London er knutepunktet i den ene av de fire frihetene som utgjør EUs indre marked – fri flyt av kapital. Grunnmuren er at alle aktørene i markedet står på en felles regulatorisk grunn som har felles politisk legitimitet, har Europapass for grenseoverskridene virksomhet, har utviklet institusjoner som delvis er felles (de europeiske tilsynsmyndighetene) og som har lange tradisjoner i å kommunisere godt med hverandre. 25 år etter etableringen av det indre markedet, 43 år etter at Storbritannia ble med i EUs byggelag, skal Storbritannia forlate samarbeidet, og samtidig finne nye måter å delta i markedet på. Det er litt som å lage fisk av fiskesuppe.

Alt løser seg nok med tiden. På morgenen den 1. november 2018 kunne Brexitminister Dominic Raab fortelle at man har nådd enighet i forhandlingene om det framtidige forholdet når det gjelder finansielle tjenester. Opplegget skal gi britiske selskaper tilgang til det europeiske markedet så lenge regelverket i Storbritannia er på linje med det europeiske regelverket (equivalence).[1]

Fortsatt fare for hard Brexit

Risikoen for en hard Brexit er imidlertid fremdeles stor, og selv med en avtale på plass, vil europeisk finansnæring møte en rekke utfordringer i Brexit-øyeblikket. Det er tekniske utfordringer, som f.eks. de som kan ligge gjemt i kontraktene mellom ulike aktører. Må kontraktene skrives om på grunn av Brexit, eller kan man få på plass overgangsordninger som hindrer at man får ufrivillige brudd i avtaler?

Det er også markedsutfordringer – som f.eks. spørsmålet om det finnes nok obligasjoner i det europeiske markedet for å dekke etterspørselen etter låneavtaler som kan brukes som kriseløsningskapital. Og så er det utfordringer som kombinerer det tekniske og det markedsmessige, som f.eks. i derivatmarkedene. Kapasiteten i markedet finnes i dag i London, og det å bygge kapasitet til å ta imot forretning som flyttes ut av London vil både være kostbart og kreve tid. Med de enormt store verdiene som er involvert, vil disse ubesvarte spørsmålene til syvende og sist kunne påvirke den finansielle stabiliteten i det indre markedet.

Gå gjennom egen virksomhet

EU har vært klar i sin tale til finansinstitusjonene – gå gjennom egen virksomhet, vurder hvordan dere treffes av Brexit, og legg en plan for håndtering av risikoen.  Og gjør det i god tid slik at du kan avvikle alle uklare forhold og stå uberørt av Brexit når den kommer. Britiske myndigheter har også vært tydelige – de kommer til å skape overgangsordninger som sikrer gode forutsetninger for dem som vil drive forretning i Storbritannia til alt er klart. De europeiske tilsynsmyndighetene har vært overrasket over hvor lite tilpasninger som har skjedd. Men det er kanskje ikke underlig at tilpasningen venter på seg, når de tilpasninger som EU krever medfører massive kostnader som kan vise seg å bli unødvendige. Og nå sier den britiske Brexitministeren at en løsning er innen rekkevidde. Det er bra.

Tiden går og det hadde vært bra for finansnæringen – og for økonomien – om forhandlerne også fokuserte på hvordan de vil håndtere de utfordringene som kan oppstå i selve Brexit-øyeblikket. Visepresidenten i EU-kommisjonen sa til Financial Times den 30. oktober 2018, at man vil innføre midlertidige ordninger for å håndtere disse utfordringene, om det skulle vise seg å bli nødvendig. Den første reaksjonen var lettelse. Deretter kom spørsmålene: Er dette en offisiell uttalelse? Hvilke tiltak er det han tenker på? Hvordan skal de gjennomføres? Finnes det noen tilgjengelige prosedyrer i EU-apparatet som kan klare å få på plass unntaksregler på få måneder?

Hva gjør Norge?

Norge henger som en hale etter EU. Avhengig av hvilken juridisk vei EU velger for sine straks-tiltak, så vil det være ulike teknikker for å innlemme tiltakene i EØS-avtalen. Erfaringen viser at dette kan ta år. Hvilke muligheter har vi for å kunne innlemme straks-tiltak og få umiddelbar effekt? Hvis noen av utfordringene kan løses med intensjonsavtaler mellom tilsynsmyndighetene, må også norske tilsynsmyndigheter få på plass slike avtaler. Deltar norske myndigheter i arbeidet og vil slike avtaler utformes også for det forholdet mellom norsk og britisk tilsyn? I denne situasjonen vil det ha stor verdi at norske myndigheter forteller at de jobber med problemstillingen og at de ser en måte å løse det på.



[1] Lenke til Times-artikkelen (betalmur): https://www.thetimes.co.uk/edition/news/may-seals-brexit-deal-on-financial-services-79thmrzvk