Boris leverer Brexit – klar for neste etappe!

Gå til hovedinnhold

Boris leverer Brexit – klar for neste etappe!

Ellen Bramness Arvidsson

Norske finansielle aktørers aktiviteter inn i Storbritannia krever avtale mellom Norge og Storbritannia.

Ved midnatt fredag den 31. januar 2020, forlater Storbritannia den Europeiske Union (EU). Det har vært en lang og uryddig vei fra den britiske folkeavstemningen 23. juni 2016 til dagens skilsmisse. Utsettelser og opphetede diskusjoner, demonstrasjoner i gatene og voksende polarisering ikke minst i den interne debatten i Storbritannia, har preget prosessen. Etter det britiske nyvalget i desember kunne imidlertid Boris Johnson danne en flertallsregjering. Dermed ratifiserte det britiske parlamentet skilsmisseavtalen og den politiske deklarasjonen den 23. januar uten større diskusjoner.

EU-parlamentet ratifiserte avtalen den 29. januar og medlemslandene gjorde det samme i Rådet den 30. januar. EØS/EFTA-landene signerte sin parallelle avtale med Storbritannia den 28. januar.

Overgangsperiode for britene

Britene er imidlertid ikke helt ute av EU ennå. De går nå inn i en «overgangsperiode», som strekker seg fram til slutten av dette året. I løpet av denne overgangsperioden skal EU og Storbritannia bli enige om hvordan forholdet skal være i framtiden. Overgangsperioden kan forlenges til ut 2022, men Boris Johnson har erklært at det ikke vil være aktuelt. En forlengelse vil også kunne ha økonomiske implikasjoner for Storbritannia.

For finansnæringen betyr de siste ukenes utvikling at aktørene får lengre tid til å tilpasse seg nye forutsetninger. En del av de nye forutsetningene er kjent. Mulighetsrommet for finansielle tjenester defineres av de (få) artiklene i den felles europeiske lovgivningen som åpner for tredjeland. En vurdering av landets tilsyns- og reguleringskrav kan de anse som «ekvivalente».

Tidslinje for de kommende forhandlingene mellom EU og Storbritannia. EBF 2020

Ekvivalensbedømming

EUs ekvivalensbedømming er ensidig og kan trekkes tilbake. Dette skjedde f.eks. i fjor sommer, da EU trakk tilbake ekvivalensbedømmingen av sveitsiske børser. Det er for øvrig et godt eksempel på at bedømmingen ikke bare tar utgangspunkt i hvorvidt et land har tilfredsstillende regulering og tilsyn av finansielle aktører. EU og Sveits har en heftig diskusjon om sitt forhold, der EUs forslag til ny avtale møter motstand i Bern og i de ulike kantonene i Sveits. EU har med andre ord brukt ekvivalensbedømmingene som politisk verktøy ved flere anledninger. At Storbritannia vurderes som ekvivalent er en forutsetning for at finansielle tjenester kan gis markedsadgang i en kommende frihandelsavtale. De områdene som kan åpnes opp gjennom ekvivalensbedømming er imidlertid ganske begrensede.

På noen områder handler det om å sikre at markedsstrukturene kan opprettholdes og her finnes det legale rammeverket for å gjøre ekvivalensbedømminger. Det er f.eks. fremdeles slik at clearing og handel med derivater fremfor alt skjer på britiske handelsplasser, og det er viktig at disse bedømmes som ekvivalente også i framtiden.

På andre områder åpner ikke lovgivningen for ekvivalens. I forsikringslovgivningen er mulighetene for ekvivalensbedømming begrenset til vurdering og tilsyn av forsikringsgruppers egenkapital. Det vil derfor f.eks. ikke være mulig for britiske forsikringsselskaper å markedsføre forsikringsprodukter i EØS. For de områdene der det ikke foreligger ekvivalensmuligheter vil mulighetene til grensekryssende virksomhet opphøre ved årsskiftet.

Balanse mellom rettigheter og plikter

Partene kommer til å klargjøre sine forhandlingsmandater i løpet av februar. EU-kommisjonens UK Task Force har lagt fram sitt utgangspunkt for forhandlingsmandatet for finansielle tjenester. Man ønsker seg et så nært forhold til Storbritannia som mulig, også i framtiden. Forholdet må bygge på en balanse mellom rettigheter og plikter. De fire frihetene er ikke oppe til forhandling, og det går ikke an for britene å skumme fløten og la resten være. Storbritannia vil nå være et tredjeland for EU. Dermed har de ikke de samme forpliktelsene som et medlem av unionen har. De kan derfor heller ikke forvente seg de samme rettighetene.

Det er grunnlaget for en balansert og omfattende frihandelsavtale som hviler på garantier om konkurransenøytrale rammevilkår. Dette framtidige rammeverket må sikre finansiell stabilitet i EU, og respektere unionens regulerings- og tilsynsordninger og standarder. Og rammeverket vil begrenses til de områdene der det finnes muligheter for ekvivalensbedømming.

Gjennom EØS-avtalen vil Norge følge det regelverket Storbritannia og EU blir enige om angående britiske, finansielle aktørers grenseoverskridende aktiviteter inn i Norge. Norske aktørers aktiviteter inn i Storbritannia krever imidlertid en avtale mellom Norge og Storbritannia. Her vil det være viktig med en klargjøring av britenes «ekvivalenskrav» for å få grep om hva næringen trenger å oppnå i kommende forhandlinger. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at Storbritannia vil operere med andre ekvivalenskrav i forhold til EFTA/EØS-landene enn de gjør i forhold til EU.

Fiskekvoter kan bli avgjørende for markedsadgang for finansielle tjenester

Fisk er et tema. Begge sider er svært opptatt av fisk. Fra EUs side vil man komme til enighet om fisk før fristen for forlengelse av overgangsperioden går ut den 30. juni 2020. Franske fiskere er nervøse for at britene skal stenge de beste delene av sine farvann når kvoter skal fordeles. Det har de mer enn antydet at de vil. EU har koblet sammen fisk og framtiden for «The City of London», finansielle tjenester. Irlands statsminister Leo Varadkar har f.eks. sagt at britene «kan komme til å måtte gi etter på slike områder som fiskeri for å oppnå at motparten gir etter på områder som f.eks. finansielle tjenester. Det er grunnen til at alt ligger i samme pakke». Fisk står også høyt på listen over president Macrons prioriteringer. Han har dessuten lyst til å styrke Paris som finansielt sentrum. Plutselig kan fiskekvoter bli avgjørende for markedsadgang for finansielle tjenester.

Uten hensyn til fiskekvoter er det tegn som tyder på at den britiske finansnæringen holder på å tilpasse seg til nye forutsetninger. Dermed åpner det seg andre muligheter for norsk finansnæring enn å velge bort britiske motparter mens vi venter på hva som skjer i forhandlingene mellom EU og Storbritannia.