Negativ rente også i Norge?

Tom Staavi

Norges Bank kuttet styringsrenten fra 0,75 til 0,5 prosent. Likevel var nok den største nyheten at Norges Bank ikke utelukker negativ rente også i Norge. 

At renten ble kuttet, var neppe noen overraskelse for de fleste som er opptatt av slikt. Vekstutsiktene i norsk økonomi er svekket, skriver banken, og den åpner opp for flere rentekutt senere i år. Rundt oss hos våre handelspartnere sliter man med svak vekst og lav inflasjon. Vi har fått en betydelig utfordring i oljeprisfallet og det medfølgende investeringsfallet i sektoren. Norges Bank påpeker også at den forventer svakere vekst i husholdningenes forbruk.

Dette er et syn som norske banksjefer samstemmer i. Rett i forkant av Finansnæringens dag tidligere denne uken spurte Finans Norge alle norske banksjefer om hvordan de vurderte situasjonen i norsk økonomi. Det var bred enighet om at husholdningene ville redusere forbruket og øke sparingen. Men det var også en temmelig samstemt oppfatning at boliginvesteringene og gjeldsopptak ville holdes stabilt.  

Vil utlånsrentene falle?

Bankene lever av forskjellen mellom hva den kan låne penger inn til, og hva den låner penger ut til. Dette er rentemarginen som skal finansiere lønn til ansatte, investering og drift av it-systemer, husleie og avkastning på den nødvendige egenkapitalen for å nevne noe. Sentralbankrenten er en viktig rente i markedet. En endring i denne vil normalt påvirke både innskudds- og utlånsrentene til en bank.  

Men nå er det ikke sikkert at alt er like normalt i rentemarkedet. Norske renter er inne i et territorium de ikke tidligere har vært. Derfor er det stor usikkerhet knyttet til om den lavere styringsrenten vil slå ut i renter til publikum og næringsliv. Det er særlig tre faktorer som kan påvirke dette fremover.

  1. Om lag 40-45 prosent av bankenes utlån stammer fra innskudd fra kunder. Her er rentene allerede lave. Det gjør det vanskelig å redusere dem mye mer. Dette er et argument som begrenser hvor mye utlånsrentene kan falle, men det vil variere fra bank til bank avhengig av kapitalstrukturen i den enkelte bank.

  2. Den største delen av utlånene som ikke finansieres gjennom innskudd, hentes i markedet gjennom seniorobligasjoner eller obligasjoner med fortrinnsrett. Disse er blitt vesentlig dyrere den siste tiden. Risikopåslagene på nyutstedte papirer har steget kraftig siden slutten av fjoråret og inn i 2016. Råvarekostnaden for bankene har med andre ord blitt høyere, noe som gjør det vanskeligere og i sin tur å kutte utlånsrentene.

  3. Med utsikter til en utfordrende økonomisk situasjon og stigende arbeidsledighet, følger det av godt bankhåndverk å forberede seg på eventuelt stigende tap. Dermed er det ikke utenkelig at mange vil øke risikomarginene fremover for å ha en tilstrekkelig støtpute. Dette er også et argument for den enkelte bank når den skal fastsette sine renter til kundene.

Hva summen av disse vurderingene vil være til den enkelte kunde eller i sum, er umulig å spå. Det vil markedet bestemme. Konkurransen mellom alle aktører vil avgjøre hvor god rente de prosjektene eller kundene vil få. Finansbarometeret for 2016 viste at konkurransen er beinhard i bankmarkedet. Nesten hver tredje lånekunde enten byttet bank eller reforhandlet betingelsene sine i 2015. Det er et godt bevis på at lånekundene er svært aktive og at bankene konkurrerer hardt.

Kun 4 prosent av dem som ikke har byttet bank eller reforhandlet betingelsene sine tror det er vanskelig å bytte bank. Også svarene fra dem som ikke har reforhandlet eller byttet bank i løpet av året, viser at bankkundene er svært bevisste.

Fornøyde kunder

Over halvparten av lånekundene sier de er fornøyde med det tilbudet de har. Det må vi tolke som at de har tenkt seg om. Og de 24 prosentene som sier de ikke tror det er noe å spare, kan meget vel ha rett i det. Og særlig når rentenivået faller siden forskjellene også blir mindre. Det er ikke vanskelig å vurdere om ens lånerente ligger i den høye enden av markedet. Et par telefoner eller et kikk på sammenligningstjenester, gir raskt et godt bilde.

I banksjefundersøkelsen poengterte et flertall av banksjefene at de trodde tilgang på kreditt ville bli vanskeligere fremover, men at bankene gjennomgående hadde vekstambisjoner både overfor næringslivet og til privatpersoner. Det indikerer hard konkurranse også fremover.

Uansett, vi går spennende rentetider i møte. For de aller fleste av oss er negative renter en ny tanke vi bare for noen år siden ikke trodde var mulig.