Når skal jeg begynne pensjonssparing?

Tom Staavi

Fem grep du bør ta for å sikre økonomien din.

Norske pengesedler. Foto.
Planlegging er vanskelig, men viktig, skriver Tom Staavi i dette blogginnlegget.

Spørsmålet i tittelen kan ha det enkle svaret: så tidlig som mulig.  Men spørsmålet er kanskje feil. Det burde heller vært: hva er pensjonssparing og hvordan bør jeg organisere privatøkonomien fra vugge til grav?

Jeg fikk spørsmålet i tittelen av en journalist. Jeg svarte at det ikke finnes noen fasit. Og svaret er uansett ikke for eksempel 25 eller 35 år med to tykke streker under. Hun ringte meg ikke opp igjen, antagelig svarte jeg feil. Men hva er egentlig pensjonssparing? Jeg skal komme tilbake til det. La oss svinge innom verdien av å lage en plan først.

Planlegging er viktig

Mannen som var ansvarlig for å planlegge de alliertes angrep på Europa under krigen, Dwight D. Eisenhower, er tillagt et sitat som lyder omtrent slik på norsk: Planer betyr ikke så mye, det er selve planleggingen som er viktig. Poenget er at alle planer og strategier er usikre fordi de bygger på en oppfatning om hvordan fremtiden blir. Det betyr ikke at det er feil å lage en plan, skrive den ut, henge den på veggen og forsøke å følge den. Men det viktigste er selve prosessen, bevisstgjøringen om forutsetningene som ligger til grunn for den konkrete planen man lander på. Og ikke minst, at du tilpasser planen når forutsetningene endrer seg. Dette kan vi overføre til vår egen privatøkonomi.

Å legge en plan for økonomien du skal ha i pensjonstiden, er vanskelig. Når du er 25 år, er det 45 år til du etter myndighetenes plan skal gå av med pensjon. Tenk 45 år tilbake, da er vi i 1972. De av oss som levde da, kan skrive under på at mye har skjedd i livene våre i disse 45 årene som vi ikke forutså, og som har påvirket planen vår radikalt om vi har hatt én. Men det betyr ikke at vårt forhold til egen økonomi har vært helt planløst og tilfeldig. For vi bør ha en plan, det tvinger oss til å tenke gjennom hvordan ens egen økonomi kan bli fremover, blir mer disiplinerte og evner å utsette forbruk for en del av inntektene våre.

Her er min plan

Mye, for de mange mesteparten, av pensjonsinntekten spares opp i folketrygden eller gjennom tjenestepensjonen via arbeidsgiver. Disse må du ha god oversikt over. Du må tidlig ha en idé om hva du kan regne med i inntekt herfra. Har du en innskuddspensjon via arbeidsgiver kan du dessuten påvirke hvordan pengene dine forvaltes. I tillegg bør du lage en masterplan for ditt økonomiske liv. Min plan, ta den som et innspill og ikke et forsøk på fasit, vi er alle forskjellige, har i alle år har vært følgende:

  • Kvitt deg alltid med dyr gjeld, forbruksgjeld eller kredittkort, hvis du har.
  • Sørg for å forsikre inntekten din mot uførhet. Sjekk om du har en god nok ordning via arbeidsgiver.
  • Sørg for å ha en buffer med lett tilgjengelige penger plassert uten risiko (på bok) og benytt BSU.
  • Nedbetal deretter boliggjeld til et komfortabelt nivå, det vil si at du kan håndtere rentene selv om familien skulle oppleve midlertidig lavere inntekt på grunn av for eksempel arbeidsledighet.
  • Nå har du et økonomisk handlingsrom som gjør at du kan vurdere om du skal spare langsiktig med noe mer risiko, det mange antagelig forbinder med pensjonssparing. Men du kan også fortsette nedbetalingen av gjelden eller også sette penger på bankbok (selv om renten er lavere enn boliglånet) gitt at du innen rimelig tid skal realisere planer som betinger ytterligere gjeldsopptak. Men hovedpoenget som du må ha i bakhodet er at sparing i andre alternativer enn å nedbetale gjeld, krever at du tar risiko for å oppnå en avkastning som er høyere enn gjeldsrentene. Det er jo ingen vits å spare over tid med 2 prosent rente hvis lånet ditt har 3 prosent rente.

Tilbake til start

I løpet av livet vil man antagelig oppleve å rykke tilbake til start. For eksempel når man kjøper seg opp i boligmarkedet, eller om man realiserer hyttedrømmen. Men da er det bare å bygge seg opp igjen. Det betyr ikke at planen har vært feil, forutsetningene har endret seg.

Mange har en litt annen tilnærming, de tenker mer siloorientert om pengene sine. De ser økonomien ikke som en helhet, men mange ulike deler. Man nedbetaler gjeld med noen penger, sparer for barna med andre og samtidig har opprettet tradisjonell og dedikert pensjonssparing. Mange av oss tenderer til å tilpasse forbruket til hvor mye som står på konto. Da kan det selvfølgelig være lurt å fjerne noen av pengene mekanisk fra brukskontoen og inn i sparealternativer før de går med i det store og unødvendige sluket. Setter du for eksempel 1000 kroner hver måned inn i et fond som gir deg realavkastning på 2,5 prosent, vil du etter 45 år (ja, jeg vet det er lenge) ha om lag 1 million kroner i dagens pengeverdi.

Jo tidligere du starter...

Så hva er svaret på spørsmålet i tittelen? Lag deg en plan. Pensjonssparing er et større tema enn utelukkende å sette av penger på en dedikert konto, en spareordning som IPS eller et fond, som du skal leve av når du går av med pensjon. Å møte pensjonstilværelsen gjeldfri, er jo heller ikke dumt.

Jo tidligere du lager en strategi og konkret plan for din økonomi og jo bedre du følger den opp, jo mer sannsynlig er det at pensjonsøkonomien din blir god.

Artikkelen ble først publisert i E24