Et gledelig løft i fremtidstroen

Tom Staavi

Finans Norges ferske måling av forbrukertillit viser et kraftig løft i tillit i tredje kvartal for alle regioner, aldre, inntekts- og utdanningsgrupper. Det gir grunn til optimisme selv om det ikke betyr at norsk økonomi er friskmeldt.

Hvert kvartal måler Finans Norge i samarbeid med TNS Gallup folkets syn på sin egen og landets økonomi fremover. Første kvartal i år nådde målingen det laveste nivået siden tidlig 1992. Forrige måling ga et lite løft. Denne gangen er løftet markert opp.

Det norske folket er i sum klokt. Da oljeprisen raste og investeringsbudsjettene i næringen ble barbert, sto skriften på veggen: arbeidsledigheten i Norge vil stige. Dermed justerte også forbrukerne sine holdninger til økonomisk utvikling fremover. Særlig ble man skeptisk til landets økonomi, flertallet var mer optimistiske til utviklingen i egen økonomi. Men forbrukerne rapporterte for eksempel at man ville være mer forsiktig med å gjøre større anskaffelser.

Hos SSB kan vi finne tallene for detaljomsetning, og de viser vekst frem til høsten 2014. Etter det har trenden vært flat. Det indikerer at vi er mer forsiktige med pengene, noe den høye spareraten også forteller.

Det kraftige og positive løftet i forbrukertillit vi ser i målingen for dette kvartalet, kan i stor grad tilskrives at norsk økonomi ikke har utviklet seg like dårlig som mange fryktet. En frykt som var høyst reell og som har rammet mange som er blitt arbeidsledige. Likevel er økningen i ledighet fra i fjor til i år moderat. På ett år har registrert arbeidsledighet hos NAV gått fra 3,4 prosent til 3,6 prosent av arbeidsstyrken.

Man kan bli litt mindre optimistisk ved å se bak tallene og spørre seg hvorfor ledigheten ikke har økt mer. En del av forklaringen er at arbeidsstyrken også har falt. Mange har trått ut av arbeidslivet og er derfor ikke registrert som ledige hos NAV. I yngre aldersgrupper er det nok en del som har gått fra jobb til utdanning, i eldre aldersgrupper er uttak av pensjon en forklaring.

Norsk økonomi har store utfordringer også fremover. De lange linjene handler om omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser utenfor oljesektoren, men som forhåpentligvis er like verdiskapende. I tillegg er vi i gang med det grønne skiftet og vi må bedre vår produktivitet. Moderate lønnstillegg gir drahjelp til det siste. Sammen med kronefallet har det hjulpet konkurranseutsatt norsk næringsliv. Men samtidig har høyere og i stor grad importert inflasjon gjort reallønnsutviklingen til store grupper negativ. Og det er ifølge analyser fra både Norges Bank og SSB lite håp om kraftig bedring i året som ligger foran oss.

Det er i det lyset man må tolke den økte forbrukertilliten som svært positiv. For med de langsiktige utfordringene vi har, er det viktig at forbrukerne i det korte bildet ikke kaster kortene og strammer inn for mye. Det kan påføre oss unødvendige problemer.

Og ekstra gledelig blir det når vi bryter ned tallene og finner at det positive stemningsløftet er sterkt og bredt. Uansett hvilke grupper vi bryter tallene ned på, er løftet markert. Selv i den hardest rammede regionen, Sør/Vestlandet, styrkes forbrukertilliten slik at den nesten igjen er nøytral. Brutt ned på alder, er det kun i aldersgruppen 60+ der det totalt sett er en negativ indeks selv om også denne gruppen er blitt mye mer positiv det siste kvartalet. Alle andre aldersgrupper har et flertall av positive svar.

I sum ser det ut til at forbrukertilliten har passert bunnen og at optimismen er stigende. Det gir bedre forutsetninger for å takle utfordringene som kommer.