BSU er ikke en ordning for de rike

Tom Staavi

Mange tar til orde for å fjerne BSU-ordningen fordi de mener det er en spareordning som treffer de velstående. Statistikken forteller dem det. De bommer.

Bilde av en sprukken sparegris med plaster på

Senest i dag, på Politisk kvarter i NRK, kunne man høre KrF-leder Knut Arild Hareide si at han var åpen for ungdomspartiets forslag om å fjerne BSU. Ordningen har en uheldig fordelingseffekt og kommer de som allerede har mye til gode, sa han.

Dette er ingen ny debatt eller nye påstander. Men de blir ikke riktigere av at flere gjentar dem.

Tallene har over tid vist at andelen som har BSU-sparing stiger med inntekten. Uten å tenke seg om, er det derfor lett å tro at BSU er usosialt og en gave til dem med høye inntekter. Men slike tall er øyeblikksbilder. De viser fordelingen av BSU-fradraget for ett gitt tidspunkt.

Tenk deg Per Kristian som går på lærerhøgskolen. Han har deltidsjobb og tjener 100.000 kroner i året. Rommet for å spare er lite og følgelig labre BSU-innskudd. Fem år etterpå når han er 26, er han i full jobb som lærer og inntekten passerer 500.000 kroner. Nå sparer han full BSU-kvote. Viser dette at BSUs fordelingseffekt er skjev? Indikerer tallene at dette er en ordning som kommer de som allerede har mye til gode? Eller viser tallene rett og slett at BSU er en ordning som blir mer aktuell etter at du har kommet i fast arbeid, en tilstand som rammer de aller fleste et sted i slutten av tyveårene?

Sparing er bra for den enkelte og bra for samfunnet. BSU er en glimrende måte for unge mennesker å bygge egenkapitalen til boligkjøpet. Spesielt for den gruppen som faktisk ikke har rike foreldre som hoster opp hjelp til egenkapitalen.

Siden pengene er bundet over tid, gjør det også at bankene kan tilby en mye bedre rente på disse kontiene enn på andre sparekontoer. Det store bildet er derfor at BSU gir en meget hyggelig fordelingseffekt: de unge får langt bedre rente på sin BSU-konto enn den eldre garde som oftest er dem som sitter på både penger og nedbetalte boliger.

Om noe bør BSU-ordningen gjøres bedre. Blant annet kunne man for eksempel innført fremførbar fradragsrett for BSU. Det vil gi også de unge som ikke er i skatteposisjon et insitament til å spare. Selv om man ikke er i skatteposisjon, kan man benytte BSU og vite at fradraget kan brukes senere. Det gir ungdommen bedre tid til å fylle hele BSU-kvoten. Det ville jo ikke vært dumt om konfirmasjonspengene kunne godgjøre seg på en sparekonto med høy rente frem til man trenger egenkapital til boligkjøpet.