Utfordringer og omveltninger i Middelhavet

Ellen Bramness Arvidsson

Da rådspresident Donald Tusk talte ved åpningen det nye presidentskapet i EU understreket han symbolikken i at det er nettopp Malta som har ansvaret denne våren. Malta er en øy i Middelhavet, en øy som har vært en del av Romerriket, vært regjert sicilianere, angevinere (franskmenn), Hohenstaufen (tyskere) og var under Aragón (Spania) fra 1287. Etter å ha vært i Johanitterordenens eie ble øyene erobret av Napoleon (1798), og befridd av britene etter to års blokade. Malta var del av det britiske imperiet fram til selvstendigheten i 1964.

Så det solrike Malta har vært et populært bytte i europeisk politikk gjennom århundrene. Nå er det Malta som skal arrangere jubileet som feirer at det er seksti år siden Europatraktaten ble inngått i Roma den 25. mars i 1957. I mars vil også den britiske statsministeren Theresa May levere inn Storbritannias søknad om å tre ut av fellesskapet.

Muligheter for begge parter

Kjernen i det budskapet statsminister May leverte da hun i dag la fram målet for Brexit-arbeidet var at Storbritannia vil forlate EU, og at det gjelder å gjøre det på en måte som skaper muligheter for begge parter i skilsmissen.

Hennes mål for prosessen er at den skal gi et mer rettferdig og globalt Storbritannia. Migrasjon er sentralt i Mays budskap på samme måte som det var et sentralt tema i valgkampen. Hun understreket gang på gang at avtalen må reflektere gjensidig respekt mellom EU og Storbritannia, noe som viser seg i resonnementet om å sikre status for de EU-statsborgere som bor i landet og for de britiske statsborgere som bor i unionen. Storbritannia vil fremdeles være åpent for internasjonale talenter og et tolerant land der innvandring er velkommen. Den gjensidige respekten er mindre tydelig i uttalelsen om at landet vil ønske de beste og smarteste velkommen, og selv bestemme hvem som skal få komme inn.

Forutsigbarhet for finansielle tjenester

Beskjed om en avtale med klare overgangsregler og med en tydelig ambisjon om fri flyt av finansielle tjenester mellom unionen og Storbritannia svarer på noen av de bekymringer britiske banker og forsikringsselskaper har uttrykt. De har vært mest opptatt av usikkerhet i overgangen. De (få) klare svar som gas i talen svarer opp mot dette:

  • Storbritannia vil overføre EU-lov til engelsk lov (hittil har det ikke skjedd da EU-lov har hatt direkte effekt) slik at utgangspunktet for forhandlingene er et regelverk som er likt hos begge forhandlingsparter.
  • En oppløsning av Storbritannia utelukkes. Handelsavtalene vil forankres i de nasjonale parlamentene i Storbritannia på områder der disse har mandat. Unionen mellom de fire land som inngår i Storbritannia skal styrkes.
  • En handelsavtale må være ferdigforhandlet i løpet av de to årene som er tilgjengelige etter at Storbritannia har levert sin utmelding (artikkel 50 i EU-traktaten). Deretter vil det komme en periode med overgangsregler som er forutbestemte og allment kjent. Dette for å gi alle aktører størst mulig forutsigbarhet og forhindre et lengere opphold i usikkerhetens politiske «skjærsild».

Malta med rEUunion

Navnet på det maltesiske presidentskapet er også – forhåpningsfullt – rEUnion. Navnet reflekterer en union som er bekymret. Den økonomiske krisen har utviklet politisk nasjonalisme i mange medlemsstater. Dette har direkte virkning på sentrale EU institusjoner som euroen og den felles utenrikspolitikken. Og disse står også sentralt i programmet for det maltesiske presidentskapet.

Utvikling av kapitalmarkedsunionen er fokus i arbeidet med finansielle tjenester. Verdipapiriseringsdirektivet skal sluttforhandles. Malta har også ambisjonen å nå politisk enighet om fonder for oppstartskapital og sosialt entreprenørskap. Institusjonenes arbeid med bankregler når det gjelder kapital (CRD IV/CRR II) og kriseløsning (BRRD) fortsetter, og man vil fortsette arbeidet med sentrale clearingsmotparter (CCP) og med oversynet av markedsinfrastrukturreguleringen (EMIR). Det vil også arbeides med saker som er sentrale for bankunionen: Forordningen om felles avviklingsmekanisme (SRM) og bankunionens garantisystem (EDIS).

Det er langt færre prosjekt som nå er aktive på det finansielle området enn tidligere. Det maltesiske presidentskapet har andre områder som er langt mer utfordrende å håndtere.