Finansnæringen er nå med i det indre markedet

Ellen Bramness Arvidsson

Med fredagens beslutning i Alltinget på Island er tilsynsfloken løst. Den norske finansnæringen er nå formelt en del av det indre markedet i EU. Nå starter jobben med å implementere en mengde EU-lover i norsk lovverk. 

I juni vedtok Stortinget å overføre myndighet til de europeiske tilsynsmyndighetene på det finansielle området. For at regelverket for dette skal tre i kraft måtte slike beslutninger fattes også i EU og i Liechtenstein og Island. På fredag ettermiddag fattet det Islandske Alltinget vedtak om å innlemme de europeiske tilsynsforordningene og andre rettsakter med mer en lite inngripende overføring av myndighet til de europeiske tilsynsmyndighetene. Med fredagens vedtak er tilsynsfloken – endelig – løst. Jeg kommer tilbake til hva det betyr for oss.

La oss først ta en tur innom Brussel og arbeidsmetodikken de følger. September er den måneden alt begynner igjen. Hvert år vender folk i Brussel og Basel, i London og Berlin tilbake fra ferie i september. Setter seg ved pultene sine. Orienterer seg og legger en plan for hva de skal gjøre. Og så – i midten av måneden  setter programerklæringene og møtene i gang. I løpet av ganske få uker blir det tydelig hva som skal gjøres resten av året, hvilke forslag som kommer til å legges fram og hvem som kommer til å diskutere hva.

Metodikken er i år «same procedure as last year», men innholdsmessig er det uvanlig store spørsmål som diskuteres. Og de er viktige for annerledeslandet Norge.

På sitt oppstartsmøte i Bratislava den 15. september, diskuterte stats- og regjeringssjefene i EU27 (dvs. EU minus Storbritannia) spørsmålet om hva EU vil være i framtiden.

Diskusjonen er ikke ny, og vitner om ganske stort strekk i laget. For eksempel la «De fem presidentene» fram en rapport om økt integrasjon i Europa i juni 2015. EU kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, hadde samarbeidet med Donald Tusk i rådet, Martin Schulz i parlamentet og Mario Draghi i sentralbanken (den femte var EU kommisjonens visepresident Jeroen Dijsselbloem), om å utvikle veien fram mot en tettere union for å sikre EUs legitimitet og ansvarlighet, og styrke tiltroen til de europeiske institusjonene. Planen omfatter bl.a. en utvikling mot felles finanspolitikk, og strekker seg fram mot 2025.

Sett fra Norge kan det se ut som om opinionen i en rekke europeiske land stritter imot den veien de fem har staket ut. Men det skal også sies at en slik utvikling har sterke støttespillere hos makthavere i ulike europeiske land. Og selv om selve planen ikke er aktuell lenger, er Junckers retorikk den samme i «state of the union»-talen, som han holdt før Bratislava-møtet. At de som er mot en «ever closer Union» og argumenterer for en renasjonalisering av makt, er ikke nødvendigvis motstandere av Euroen eller bankunionen. Det er med andre ord mange ulike tanker om hvor EU skal gå videre.

Ser man på kapital i bankene er det bare 25% som ligger utenfor Euro-området i dag. Når Storbritannia går ut, vil mindre enn 10% av bankenes forvaltede kapital i EU ligge utenfor Euro-området [1]. I Euro-området står bankene under felles tilsyn av den europeiske sentralbanken. Bankunionens størrelse er med på å redusere utenforlandene i EU (og EØS) innflytelse i framtidens regelutvikling.

Visepresident Valdis Dombrovskis har overtatt ansvaret for finansmarkedsområdet etter at briten Jonathan Hill trakk seg som en følge av Brexit. I sin første tale som ansvarlig for området ga Dombrovskis programerklæring som beskriver planene for årets arbeid med regelutviklingen [2].

Selv om Dombrovskis låter omtrent som Hill, gjenstår det å se om forslagene som legges fram er like fokusert på målet om en styrket kapitalmarkedsunion. Selskaper og ideer skal ha tilgang til finansiering ikke bare gjennom banker, som er den helt dominerende måten å finansiere seg på i Europa i dag, men også ved hjelp av egenkapitalfinansiering og annen lånefinansiering. I realiteten handler det om å justere regelverket der det kniper for hardt og å tette huller og lage åpninger der alternativene kan få vokse fram.

Og da er vi ved problemstillinger som berører oss. Alt er ikke relevant for EØS-avtalen, men det er en hel del for Norge og norsk finansnæring å engasjere seg i. Omstrukturering av gjeld i insolvenssituasjoner er en tematikk som er viktig i den økonomiske omstrukturering Norge er på vei inn i. Her vil EU kommisjonen legge fram et forslag for å bidra til å effektivisere disse prosessene. Man arbeider også med å redusere kapitalkravene for forsikringsselskaper på investeringer i infrastrukturselskaper. Etablering av en ekspertgruppe som skal lage en Europeisk strategi for bærekraftig finansiering og finansielle tjenester er også interessant.

Det eneste som er sikkert når vi ser på tiden framover, er at det er stor usikkerhet om hvor EU er på vei i en urolig verden, og at forholdet mellom EU og vår viktigste handelspartner – Storbritannia – er fullt av spørsmålstegn. I en verden av usikkerhet er det viktig med faste punkter. At Norges forhold til EUs tilsynsmyndigheter på det finansielle området nå er avklart gir oss et fast punkt, og bidrar til risikoreduksjon i en urolig verden.

[1] Tall fra Bruegel – Nicolas Veron i intervju med Pehr Wissén, Swedish House of Finance, 6.september 2016.

[2] Speech by Vice-President Valdis Dombrovskis at the Eurofi Financial Forum 2016, Bratislava