Elektronisk person – smak på det

Ellen Bramness Arvidsson

Retten til å påta seg ansvar hører sammen med evnen til å bære ansvaret. Det er helt grunnleggende i et moderne samfunn. Uten denne evnen ville vi ikke kunnet inngå juridisk bindende avtaler med hverandre, og vi ville heller ikke hatt noen finansnæring. 

Mann håndhilser på robot. Foto.
Foto: Willyam Bradberry/Shutterstock

Denne uka vedtok Europaparlamentet anbefalinger til EU-kommisjonen med hensyn til utvikling av sivilretten for robotics. I anbefalingene understreker parlamentet at robotisering allerede presser på for klarlegging av ansvarsregler på områder som selvkjørende biler og droner, når det gjelder omsorgs- og medisinske roboter og når det gjelder menneskelige reservedeler og prestasjonsforsterkende roboter.

Og det er ikke småtterier som skal på plass. Det går ikke lenger å etablere solide sammenhenger mellom den som «gjør» og den som har ansvar for at det «gjøres». Nye generasjoner roboter vil både kunne lære gjennom egen erfaring og interagere med sin omverden og lære av det. Det vil føre med seg en økende grad av uforutsigbarhet. Parlamentet understreker at det nåværende legale rammeverket ikke kommer til å være tilstrekkelig i den situasjonen.

Regler for konkurransekraft

De peker på at det haster å få på plass et grenseoverskridende regelverk for utvikling av automatiske og selvkjørende kjøretøy. Uten et slikt regelverk vil ikke den europeiske kjøretøysindustrien kunne utvikles slik at den står seg i den globale konkurransen.

Og som vanlig peker parlamentet på forsikring som løsningen på ansvarsproblematikken. Når parlamentet råder EU-kommisjonen til å skape en obligatorisk ansvarsforsikring kombinert med et obligatorisk sikringsfond som løsning på plassering av ansvar, så reagerer den europeiske forsikringsindustrien. Vi synes at parlamentet gjør det litt lett for seg. Ansvar kan jo bare overføres når det er tindrende klart hvem som har det i utgangspunktet. Dessuten bygger forsikringsløsninger på at risikoen er veldefinert og at det finnes en risikohistorie som man kan basere premieberegningen på. Det sier seg selv at det er vanskelig her.

Evnen til å ta ansvar

Utviklingen av den juridiske personen – som annerledes enn den fysiske personen – hviler på at en slik person har begrensede muligheter til å påta seg rettigheter og skyldigheter. For aksjeselskapet er evnen begrenset av aksjekapitalen. Statusen som juridisk person er helt avgjørende for at selskapet skal kunne kjøpe forsikring. Uten spesifisering av ansvaret kan ikke forsikringsselskapet overta risikoen for å stå ansvarlig, bl.a. fordi det ikke er mulig å avgjøre prisen for det.

Å skape en egen legal status for roboter – en elektronisk person – er en av de ideer som finnes med i Europaparlamentets diskurs. De mest sofistikerte robotene, de som evner å inngå kontrakter og vurdere konsekvenser, vil da kunne bære ansvaret – innenfor visse rammer – selv. Forsikringsselskapene vil dermed måtte se framfor seg å tegne kontrakt med selve roboten.

Bare en del av spørsmålet

Også samfunnet får nye forpliktelser i dette. Robotene vil være avhengig av fungerende IKT-infrastruktur. Når bilene kjører rundt og handler uten at noen fysisk person er involvert, er de avhengig av at det finnes fungerende nettverksforbindelser over alt hvor de er. Hvem bærer ansvaret for at det fungerer hele tiden? Hvem bærer ansvar for at andre infrastrukturinstallasjoner legger til rette for den utviklingen som kommer?

Robotene vil ha stor påvirkning på arbeidsmarkedet. Roboter vil kunne erstatte mennesker i utføring av farlig arbeid. Roboter vil kunne erstatte mennesker i kjedelige og repetitive arbeider. De vil også kunne erstatte mennesker i jobber som i realiteten handler om å analysere komplekse sammenhenger. Flere og flere bekrefter at dette skje nå, og at dette skjer fort. Diskusjonen om hvordan vi skal integrere denne utviklingen i retts-, sikkerhets og trygghetssystemene har bare så vidt startet – men det er viktig at vi gjør jobben. Ikke minst for vår alles mulighet til å kjøpe forsikring.