Brexit er viktig for norsk finans

Ellen Bramness Arvidsson

Donald Tusk mottok brevet fra Storbritannias statsminister Theresa May som kunngjorde at landet vil forlate den Europeiske Unionen onsdag den 29. mars. Dermed begynner de 24 månedene som markerer slutten på den britiske deltagelsen i EU.

Det kan virke som det er fiskeri og energi som står øverst på urosagendaen for det politiske Norge når det gjelder effektene av Brexit. Det er sentrale områder både for Norges interaksjon med EU generelt, og med Storbritannia spesielt. Frank Bakke-Jensen, minister for EØS- og EU-spørsmål i regjeringen, fortalte her om dagen engasjert om hvordan fiskefileter fra Båtsfjord kunne selges på fiskemarkedet i Paris dagen etter fangst fordi all tollbehandling er unødvendig i fellesmarkedet. Ikke noe byråkrati, eller engang ventetider ved grensepassering, garanterte franskmennene fersk norsk fisk.

Finansielle tjenester

På samme måte er fellesmarkedet viktig for finansielle tjenester. Oppgjøret for transaksjoner i Euro skjer for det meste i Londonmarkedet. Oppgjøret kunne ha skjedd på andre steder i Europa, men denne funksjonen er konsentrert i London fordi ekspertisen og omkringliggende tjenester ligger der. Det bidrar til at det blir billigere i London. Finansielle transaksjoner gjøres opp i regulerte prosesser som skal sikre både kjøper og selger. Regelverket er det samme i hele det indre markedet og de europapassene som finnes i regelverkene garanterer fri flyt over landegrensene. Det innebærer at tjenester som utføres i London kan brukes i hele det indre markedet uten videre.

London-markedet

Londons finansmarked er det ledende i verden. Verdens bredeste sortiment og verdens største volumer. Det gjør Londonmarkedet til det mest effektive, dvs. det markedet der du kan få gjennomført finansielle tjenester på billigst mulig måte. Det innebærer også at alle verdens finanssektorer – også den norske - har mye med londonmarkedet å gjøre på en eller annen måte.

Britene vil forlate EU slik at de kan ha kontroll over hvem som kan komme inn i landet, slik at de kan kontrollere sin egen lovgivning og slik at de ikke trenger å prøves i Europadomstolen. Det innebærer at de ikke vil bli i det indre markedet, og at de ikke vil kunne beholde europapassene. Nærmere om hvordan fremtidige løsninger vil se ut vil vi først kunne se når forhandlingene har kommet i gang.

Et eksempel på hva dette handler om: Fiskefangsten fra Båtsfjord betales med euro, og den betales først når fisken leveres. Dermed vet filetfabrikken at de kommer til å få en inntekt i euro morgenen etter. Pengene overføres fra Frankrike til fabrikkens norske bank i euro, og fabrikken må veksle dem om til norske kroner. Men for å minske risikoen i handelen vil sannsynligvis filetfabrikken sikre seg mot endringer i valutakursene fra de selger fisken og blir enige om prisen i euro, og til den får dem vekslet om i norske kroner. Det vil de gjøre i londonmarkedet.

Når virksomheter fra hele verden bruker det effektive londonmarkedet til å sikre sine økonomiske transaksjoner i forbindelse med kjøp og salg av varer og tjenester, vil slike forandringer som Brexit fører med seg få direkte virkning på kostnaden for de finansielle tjenestene som brukes. Det gjelder også norsk eksport.

Økte kostnader

En fragmentering av markedet for oppgjør og avregning vil øke kostnadene for bedrifter og forvaltere både i Storbritannia og utenfor. Om halve forretningen forsvinner fra Storbritannia, kan britene miste en inntjening av 6 milliarder pund (om lag 63 milliarder kroner). Men alle andre mister også noe, for i alle fall i en overgangsperiode vil de alternative markedsplassene være mindre effektive, noe som vil bidra til høyere sikringskostnader for filetfabrikken, og for annen norsk eksport.

Nå innleder Storbritannia og EU forhandlinger om at Storbritannia skal forlate EU. Dette vil følges av forhandlinger om en ny frihandelsavtale. Forhåpentligvis vil den kunne danne mønster for den norsk-britiske avtalen som vi trenger. Men det er en risiko for at det i en periode vil være usikkert hva som gjelder for handelen mellom Norge og Storbritannia. Når EU-kommisjonens forhandler Michel Barnier åpner for at det kan blir behov for overgangsordninger for å sikre en stabil og transparent overgang gjelder det også for Norge og norske finansmarkeder. Norsk eksport og norsk næringsliv henger sammen med finansmarkedene i omverden. Norske myndigheters fokus på en forutsigbar, velorganisert og transparent Brexit er derfor betimelig, det er nemlig et spørsmål om kostnader og konkurransekraft i norsk næringsliv.