Medisinsk invaliditet
Tap av eller varig reduksjon i fysisk og psykisk funksjonsevne, for eksempel gjennom tap av en kroppsdel eller funksjonalitet i denne, gir vanligvis en medisinsk invaliditetsgrad.
Invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av en invaliditetstabell gitt av Sosialdepartementet (1997). Vurderingen er rent tabellarisk, det betyr at invaliditetsgraden fastsettes uavhengig av ferdigheter, fritidsinteresser, yrke og uavhengig av tap av arbeidsevne. Dette innebærer eksempelvis at et barn og en yrkesmusiker vil få samme invaliditetsgrad ved tap av en tommelfinger (20-25 prosent).
Medisinsk invaliditet kan inntreffe som følge av både sykdom og ulykke. Som følge av sykdom eller ulykker som ikke er angitt i Sosialdepartementets tabell, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning av skadefølgene i tabellen.
Uførhet
Tap av arbeidsevne som følge av sykdom eller ulykke. Ved tap av arbeidsevne hos barn legges til grunn hvor mye inntektsevnen er nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Det kreves vanligvis, som i folketrygden, at inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent.
Erstatningen kommer til utbetaling tidligst ved 18 år og kan utbetales som en månedlig sum (uførepensjon) frem til pensjonsalder så lenge uførheten varer og/eller som en engangserstatning (uførekapital), dersom arbeidsuførheten er varig.
Utvalgte sykdommer - økonomisk førstehjelp
Engangsutbetaling knyttet til en gitt diagnose eller en skade, uavhengig av konsekvenser av diagnosen eller skaden på kort eller lang sikt.
Pengene kan for eksempel benyttes til å dekke foreldrenes (forsikringstakers) kostnader eller inntektstap som følge av en situasjon der barnet rammes av en alvorlig sykdomstilstand eller en ulykkeshendelse som normalt vil kreve en langvaring og omfattende behandling. Hvilke diagnoser eller skader som gir rett til erstatning følger av forsikringsvilkårene.
Behandlingsutgifter som følge av ulykke
Erstatning for faktiske utgifter påløpt som følge av en ulykkeshendelse, og som kommer utover det som dekkes av det offentlige. Noen selskaper beregner en egenandel.
Dagpenger ved sykehusopphold
Erstatning som kommer til utbetaling ved sykehusopphold over et visst antall dager. Er ment å dekke foreldrenes (forsikringstakers) merutgifter ved langvarig sykehusopphold med barn, som for eksempel mat, parkering, barnepass og tilsyn av andre barn i hjemmet o.s.v. Dagpenger utbetales uten krav til dokumentasjon av utgifter.
Dødsfallsdekning – Dødsfallskapital
Erstatning som kommer til utbetaling hvis barnet dør. Hensikten er å dekke utgifter til begravelse og andre kostnader som foreldrene (forsikringstaker) måtte ha i forbindelse med tap av et barn. Selskapene utbetaler dette som en fast sum, uten krav til dokumentasjon av utgiftene.
Tilpasning av bolig
Erstatning som kommer til utbetaling dersom barnet eller ungdommen får en skade eller sykdom som krever tilpasning av boligen som barnet bor i under oppveksten.
Utvidet hjelpestønad
Erstatning som kommer til utbetaling til foreldre (forsikringstaker) hvis barnets tilstand medfører særskilt behov for pleie og tilsyn. Er som regel knyttet til at det innvilges tilsvarende stønad i det offentlige.
Karenstid
Karenstid betyr en utsettelse av forsikringens gyldighet i forhold sykdommer som barnet får eller får klare symptomer på rett etter kjøpstidspunktet.
Alle barneforsikringer gjelder fra første dag i forhold til ulykke, mens sykdomserstatning først kan kreves etter en viss periode eller karenstid. Mange sykdommer har et langsomt utviklingsforløp, med vage symptomer i begynnelsen. Symptomene kan være så lite fremtredende at opplysninger om dette ikke kommer med i spørreskjemaet om barnets helse.
En kort karenstid er derfor nødvendig for å fange opp sykdommer som kan være under utvikling på kjøpstidspunktet
Veiledende forklaringer
Forklaringene er ment å være veiledende. Det er viktig å merke seg at definisjoner kan variere noe fra selskap til selskap. Det er viktig å sette seg inn i forsikringsvilkårene for å forstå hva forsikringen dekker.