Nye regler fra 2011
Regelverket for tjenestepensjoner skal tilpasses endringene i folketrygden, og det ble i oktober 2010 lagt fram et lovforslag som bygger på en rapport fra Banklovkommisjonen. Lovendringene vil etter planen bli gjort gjeldende fra 1. januar 2011.
Banklovkommisjonen arbeider videre med forslag til nye endringer (fase 2) i tjenestepensjonsordningene. Dette arbeidet ventes ferdigstilt sommeren 2011.
Les også: FNOs høringsuttalelse om pensjonslovene og folketrygden fra 08.07.2010.
Forsikringen inneholder flere elementer og omfatter vanligvis følgende ytelser:
- premiefritak
- uførepensjon
- ektefelle-, og evt. samboerpensjon
- barnepensjon
- alderspensjon
Det er ulike pensjonsordninger i privat og offentlig sektor. Private bedrifter har anledning til å velge mellom en ytelsesbasert pensjonsordning og en såkalt innskuddsbasert pensjonsordning, mens en offentlig arbeidsgiver kun kan opprette en ytelsesbasert pensjonsordning.
Det er også forskjell mellom en privat og en offentlig ytelsespensjonsordning. I privat sektor blir tjenestepensjonen aldri samordnet med den faktiske ytelsen fra folketrygden som kommer til utbetaling ved pensjonsalder. Disse ordningene kalles derfor for nettopensjonsordninger. I offentlig sektor blir derimot tjenestepensjon og folketrygd samordnet slik at total pensjonsutbetaling blir på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Disse ordningene kalles derfor bruttopensjonsordninger.
Arbeidsgiver får inntektsfradrag for premier betalt til en ytelsespensjonsordning dersom ordningen tilfredsstiller de krav myndighetene har stilt til slike ordninger. I privat sektor fremkommer disse kravene i lov om foretakspensjon. Her stilles en rekke krav knyttet til alt fra medlemskap i ordningen, pensjonsopptjeningsregler, pensjonsalder, osv. For offentlige ordninger fastsettes kravene til avtalene i tariffavtaler.
Forskjell fra innskuddsbasert pensjon
De største forskjellene mellom en ytelsesbasert og en innskuddsbasert pensjonsordning, er
- Ytelsesbaserte ordninger kan bare tegnes i forsikringsselskap
- Ytelsen (pensjonene) er fastsatt på forhånd, mens premien varierer med alder og kjønn
- Ved død utbetales det kun noe til arvinger om det også er tilknyttet etterlattedekninger
- Kun innskuddsbaserte ordninger gir den enkelte ansatte mulighet til å velge hvordan pensjonsmidlene skal investeres
Omdanning og flytting
Dersom foretaket ønsker å gå over fra en tradisjonell ytelsesordning til en innskuddsordning, må ytelsesordningene etter hovedregelen opphøre. Foretaket kan imidlertid videreføre ytelsesordningen slik at arbeidstakere som var medlem av ytelsesordningen på tidspunktet for overgangen etter eget valg kan fortsette i ytelsesordningen frem til pensjonsalder. Foretaket kan alternativt bestemme at ytelsesordningen kun videreføres for de arbeidstakere som på overgangstidspunktet har 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder. Slik videreføring av eksisterende ytelsesordning kalles lukking.
En ytelsesbasert ordning med tilhørende midler kan flyttes fra en institusjon til en annen. Det er imidlertid ikke tillatt å overføre avsatt premiereserve fra en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning.
Sikker pensjon
En ytelsesbasert ordning med tilhørende midler kan flyttes fra en institusjon til en annen. Det er imidlertid ikke tillatt å overføre avsatt premiereserve fra en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning.
Sikker pensjon
Ytelsesbaserte ordninger passer best for foretak som ønsker å sikre sine ansatte en fast pensjon, uavhengig av hvordan den enkelte selv har investert midlene.
Sist oppdatert: Mars 2010/RM