17 spørsmål om tjenestepensjon

Samlet pensjon kommer som regel fra flere kilder. For mange vil alderspensjon i folketrygden utgjøre størstedelen eller en stor del av deres fremtidige samlede pensjon.

De fleste arbeidstakere er ansatt i privat sektor og har såkalt innskuddspensjon fra arbeidsgiver. En del arbeidstakere har imidlertid ytelsespensjon og et mindre antall arbeidstakere har såkalt hybridpensjon.  

Mange har i tillegg en eller flere opptjente rettigheter fra tidligere arbeidsforhold, eller som følge av at bedriften en jobber eller jobbet i har endret sin pensjonsordning.

Tidligere opptjente pensjonsrettigheter kommer til utbetaling i tillegg til opptjent pensjon hos nåværende arbeidsgiver. Opptjente pensjonsrettighet fra innskuddspensjon heter pensjonskapitalbevis og tilsvarende rettigheter fra ytelsesordninger kalles fripoliser, mens opptjente rettigheter fra hybridpensjon kalles pensjonsbevis.      

Uttak av pensjon fra pensjonsrettigheter i privat sektor kan kombineres med fortsatt arbeidsinntekt, uten avkortning av pensjon.     

En stor del av arbeidsstokken i Norge er ansatt i offentlig sektor, dvs. i stat, kommuner og fylkeskommuner og lignende, og vil ha krav på offentlig tjenestepensjon. Gjeldende ordning for offentlig tjenestepensjon vil samordnes mot folketrygden, dvs. at utbetalingene fra tjenestepensjon vil avhenge av størrelsen på folketrygden.        

Ansatte som slutter i offentlig sektor, og har minst 3 års samlet tjenestetid, vil normalt ha krav på såkalt oppsatt rett fra offentlig tjenestepensjon. Ansatte i privat sektor, som tidligere har jobbet i offentlig sektor, vil derfor også kunne ha krav på utbetaling fra oppsatt rett i tillegg til øvrige pensjonsrettigheter. Ansatte i offentlig sektor, vil få utbetalt opptjente pensjonsrettigheter fra tidligere ansettelsesforhold i privat sektor i tillegg til utbetaling fra offentlig tjenestepensjon. 

Systemet for offentlig tjenestepensjon er imidlertid i endring, og ny offentlig tjenestepensjon er foreslått som en påslagsordning, uten samordning mot og frikoblet fra folketrygden. Det er for ansatte i privat sektor foreslått innføring av et system med egen pensjonskonto, som bl.a innebærer en sammenslåing av innskuddspensjon fra nåværende arbeidsgiver og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere i en pensjonskonto. Dette er ment å medføre en forenkling og gi bedre oversikt for arbeidstakere i privat sektor.      

Det er i tillegg mange ansatte i privat sektor som har AFP (Avtalefestet pensjon). Dette kan tas ut i kombinasjon med arbeidsinntekt og/eller samtidig med (som et påslag til) uttak av privat tjenestepensjon. AFP i offentlig og privat sektor er veldig ulike ordninger.

AFP for offentlige ansatte er en tidligpensjonsordning for de mellom 62-66 år, og der utbetalingene avkortes mot arbeidsinntekt over et toleransebeløp (kr 15.000). Denne ordningen er imidlertid foreslått endret, til en påslagsordning på linje med dagens AFP-ordning i privat sektor. 

For å beregne hva du vil få i samlet pensjon, må du først finne ut av hvilke kilder du har krav på pensjon fra.  

For å se hvilke rettigheter du har anbefaler vi å logge på nettiden Norsk Pensjon eller NAV. Her finner du ut hvilke pensjonsrettigheter som er registrert i Norsk Pensjon/NAV. Det er ikke nødvendigvis slik at alle pensjonsrettigheter er registrert der. Dette kan f.eks skyldes at pensjonsleverandøren til din nåværende eller dine tidligere arbeidsgivere ikke har levert data til norsk Pensjon. 

For å se på hva NAV/din pensjon beregner folketrygden din til, kan du gå inn på nettsidene til Norsk Pensjon eller NAV og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon. Din pensjon fra folketrygden vil avhenge av inntekt, hvilket årskull du er født, antall år i arbeid, når du vil ta ut pensjon (62-75 år) osv.  

Fra 2010/2011 ble det innført ny beregning av folketrygden som påvirker alderspensjon fra folketrygden for årskullene født i 1954 og senere. For årskullene 1954 – 1962 vil få en del fra gammel og en del fra ny folketrygd. Ny beregningsmodell brukes fullt ut for de som er født i 1963 og senere. For alle årskull etter 1943 er det innført såkalt levealdersjustering, som isolert sett gjør at yngre årskull må jobbe lenger for å oppnå samme pensjon som følge av økende levealder. Se Nav.no  

For innskuddspensjon og hybridpensjon i privat sektor er beregningene av fremtidig pensjon uavhengig (frikoblet) fra hva man får i folketrygd. Forsikringsselskapene benytter riktignok en antatt folketrygd når de skal fastsette ytelsene, for de som har ytelsespensjon i privat sektor. Denne er imidlertid beregnet ut fra gammel folketrygdmodell. Men utbetalingen er upåvirket av eventuelle avvik mellom antatt og faktisk folketrygd. Dersom faktisk fremtidig folketrygd blir lavere enn antatt folketrygd, vil også samlet pensjon bli lavere (og omvendt).   

Offentlige tjenestepensjon samordnes mot folketrygden. Dette innebærer at det man faktisk får utbetalt fra (ny) folketrygd brukes i beregningen, noe det er ikke er lov til å gjøre i private ordninger. Dersom faktisk fremtidig utbetaling fra folketrygden (før levealdersjustering) blir lavere enn beregnet, vil utbetaling fra tjenestepensjonen bli tilsvarende høyere (og omvendt).    

Det er inngått brede politiske forlik i Norge og politikerne forsikrer oss om at de skal sikre folketrygden også i fremtiden. Det har imidlertid vært foretatt stadige endringer i folketrygden siden innføringen i 1967, og fra 2011 ble hele systemet lagt om. For nærmere informasjon om endringene, se Arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider om pensjonsreformen.

I dag finansieres folketrygdens utgifter løpende over statsbudsjettet på lik linje med andre offentlige utgifter, etter det såkalte «pay as you go»-prinsippet. Tjenestepensjon i privat sektor og i fylkeskommunal- og kommunal sektor samt for noen andre offentlige ansatte er fonderte ordninger, mens pensjonsordningene for statsansatte via Statens Pensjonskasse finansieres løpende.    

Etter at lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft i 2006 skal i hovedsak alle arbeidsgivere ha opprettet pensjonsordning for sine ansatte.

Det er imidlertid visse unntak, som kan gjelde dersom arbeidstiden er liten eller andre forhold regulert i lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon. Dersom du ikke er sikker på om du har tjenestepensjon eller ikke, bør du spørre arbeidsgiveren om hvorfor du eventuelt ikke er omfattet. Eller sjekk i Norsk Pensjon/ Nav om dine pensjonsrettigheter er registrert der.   

Tilnærmet alle ansatte i stat og kommune er med i en tjenestepensjonsordning, og har bl.a  obligatorisk uføre- og etterlattepensjon.

Nei. Det finnes noen få svært gode pensjonsordninger, mange middels og mange tilfredsstiller kun minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bedriftene må ha ordningene innen visse rammer for å få skattefradrag for ordningen, men rammevilkårene er relativt romslige. Påfallende få ansatte vet noe mer enn at ”vi har pensjonsordning i vår bedrift”. En del bedrifter har laget egne brosjyrer som forteller om pensjonsordningen. Les dem!

Mange arbeidsgivere og forsikringsselskap tilbyr også nettløsninger der de ansatte kan sjekke hva de er sikret i pensjon, og for innskuddsbaserte ordninger kan man sjekke og endre investeringene. I tillegg kan du gå inn på nettportalen Norsk Pensjon og få beregnet hva du kan forvente å få i alderspensjon.

For å vurdere om ordningen hos arbeidsgiver er god eller dårlig må du se både på størrelsen på pensjonene, og på hvilke typer pensjoner som er omfattet (alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjoner), samt om alderspensjonen vil være livsvarig eller ikke. I tillegg kan det være spesielle bestemmelser for din bedrift som gjelder i tillegg til pensjonsavtalen med forsikringsselskap/pensjonskasse.

De fleste ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger er bygget opp om det hovedprinsipp at summen av en såkalt ”antatt (beregnet) folketrygd” og en beregnet tjenestepensjon skal sikre en viss ytelse - f.eks. 60 prosent eller 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (som regel lønn ved pensjonsalder, såkalt sluttlønn). Imidlertid kan samlet pensjon bli noe annet i praksis, fordi den folketrygden du til slutt får utbetalt ikke vil stemme helt med den "beregnede folketrygden" som er lagt til grunn i beregningene.

Siden pensjonsleverandøren ikke vet hvilken lønn den ansatte vil ha ved pensjonsalder, tar beregningene alltid utgangspunkt i dagens lønn. Det gjør også beregningene av folketrygden.

I en innskuddsbasert ordning vil alderspensjonen først bli beregnet ved pensjonsalder, og da ut fra innbetalte beløp pluss avkastning, og hva disse midlene vil gi i årlig utbetaling i en avtalt utbetalingsperiode. Før pensjonsalder vil det imidlertid være gjort beregninger om mulig pensjon ut fra forventet avkastning.

For offentlige ordninger vil ytelsen ved pensjonsalder samordnes med folketrygden, slik at samlet utbetaling fra folketrygden og tjenestepensjon blir 66 prosent av lønn ved pensjonsalder. Offentlig tjenestepensjon levealderjusteres og reguleres etter samme prinsipper som i folketrygden.   

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon skal alle tjenestepensjonsordninger inneholde alderspensjon samt premie- eller innskuddsfritak. Det kan imidlertid være knyttet til flere dekninger, som uførepensjon og etterlattepensjon. Det har vært vanlig å ha disse dekningene i private ytelsesbaserte ordninger, og de er alltid med i offentlige tjenestepensjonsordninger. For bedrifter med innskuddspensjon er det imidlertid mindre vanlig at uførepensjon og særlig etterlattepensjon er inkludert.

De fleste ordninger har en alderspensjon som først gir utbetaling fra 67 år. Noen få grupper har særaldersgrense og får en egen - spesielt beregnet - alderspensjon før 67 år. Det er egne aldersgrenser i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Du kan gå inn på nettportalen Norsk Pensjon og finne ut hva du kan forvente å få i alderspensjon. Alternativt kan du logge inn på NAV/din pensjon. Disse pensjonskalkulatorene baserer beregningene på den enkeltes faktiske inntektshistorikk. 

I en innskuddsbasert pensjonsordning vil utbetalingen som regel (kun) vare i 10 år. Men lengre utbetalingstid kan velges. I offentlige tjenestepensjonsordninger vil alderspensjonen være livsvarig.

En alderspensjon fra en ytelsesbasert eller hybrid tjenestepensjonsordning er som regel livsvarig, men den behøver ikke være det. Den kan for eksempel bare vare i 10 år, eller den kan også trappes ned etter en viss tid. Utbetalingstiden skal stå i forsikringsbeviset.

En uførepensjon varer (kun) til pensjonsalder, da den erstattes av alderspensjon. En ektefellepensjon varer som regel livsvarig, mens en barnepensjon kan vare inntil 21 år. 

I innskuddsbaserte ordninger vil pensjonene i hovedsak bli regulert ut fra avkastningen året før.  I hybridpensjon kan regulering enten skje i forma av avkastning, eller det kan avtales regulering inntil G-vekst, dvs. opptil det nivå som tilsvarer utviklingen i grunnbeløpet (G) i folketrygden.

I private ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger skal ordninger som følger lov om foretakspensjon minst gi en regulering til pensjonistene som tilsvarer overskuddet som har oppstått på pensjonistreserven (ut over den garanterte renten). Flere bedrifter har avtalt ytterligere regulering, men ingen kan gi en regulering som i utgangspunktet er større en 1 G (folketrygdens grunnbeløp).

I offentlige ordninger reguleres pensjon under opptjening med utviklingen i 1 G. Pensjon under utbetaling reguleres noe lavere, på samme måte som i folketrygden.

Som hovedregel er det arbeidsgiver som beslutter endringer i pensjonsordningene, og det kommer an på hvilke sider en mener er dårlige. Avtalt innskudd eller ytelse kan endres så lenge det ikke går under minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, samt at det kan vurderes å endre ordning til/fra ytelsesbasert og innskuddsbasert. Lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og tjenestepensjonsloven omtaler også hvordan endringer kan foretas.

I offentlige ordninger blir innholdet i pensjonsordningen bestemt via lov om Statens pensjonskasse eller via tariffavtaler (kommunal tjenestepensjon). 

En endring av pensjonsordning kan være for eksempel endring av størrelsen på pensjonen, hvilke pensjoner (dekninger) som skal gis, endrede vilkår for opptak i ordningen eller andre avtaleendringer, eller en endring til/fra ytelsesbasert fra/til innskuddsbasert ordning til/fra hybridpensjon.

Dersom initiativet til endringer kommer fra arbeidsgiver kan et motiv være å redusere bedriftens pensjonsutgifter. Men det kan også være for å sikre en bedre avkastning på pensjonsmidlene. Da vil både ansatte og arbeidsgiver kunne ha fordel av endringen.
Det er mulig for arbeidsgiver å opprette en innskuddsordning som kun gjelder nyansatte, mens dagens ansatte kan fortsette i den gamle ytelsesordningen.

I offentlig sektor kan ikke avtalen endres. En rekke avtaler endres imidlertid i forbindelse med privatisering av offentlig virksomhet. 

Ja, mye.

Hvis du har vært medlem av en privat tjenestepensjonsordning, vil du for det første få en opptjent pensjonsrettighet dersom du har vært ansatt minst 12 måneder. Hvis du har vært med i en innskuddsordning heter dette pensjonskapitalbevis, fra en privat ytelsesordning heter det fripoliser eller pensjonsbevis fra en hybridordning.  I tillegg vil du få tilbud om å fortsette premiebetalingen på denne gjennom en såkalt ”fortsettelsesforsikring” (gjelder ikke offentlige ansatte).

I offentlig sektor vil du bli stående med en såkalt ”oppsatt” rettighet. For å kunne dra nytte av den oppsatte rettigheten må du ha vært ansatt i offentlig sektor i minst 3 år gjennom yrkeskarrieren (men ikke nødvendigvis sammenhengende).

Alternativt kan du vurdere en individuell pensjonsavtale, men da må du sannsynligvis legge frem en helseerklæring dersom du skal ha tilknyttet innskuddsfritak eller uføredekning. Valget mellom individuell pensjonsavtale og fortsettelsesforsikring avhenger også av om du er gift eller ikke, og om du har barn eller ikke.

Det ble innført nye vilkår for å få AFP i privat sektor i 2011. De nye vilkårene er ulike fra de vilkår som gjaldt i den tidligere AFP-ordningen før 2011. I henhold til ny AFP-ordning i privat sektor må man blant annet ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minimum 7 av de 9 siste årene.

Se for øvrig nettsiden til Fellesordningen for AFP

For offentlig sektor ble reglene for AFP videreført i lønnsoppgjøret i 2009. 

AFP-ordningen i privat sektor ble evaluert i 2017, og var tema i lønnsoppgjøret mellom NHO og LO i 2018. Det er foreslått et videre arbeid med å se på ordningen. I offentlig sektor er det også foreslått endringer i den eksisterende AFP-ordningen for offentlig ansatte, som bygger på tilsvarende løsninger som gjelder i dagens AFP i privat sektor. I dag er det imidlertid store ulikheter mellom AFP-ordningene i hhv offentlig og privat sektor.  

I forbindelse med pensjonsreformen ble det innført en helt ny AFP-ordning i privat sektor. Den nye AFP-ordningen ble innført i 2011 og muliggjør arbeid samtidig med uttak av AFP (fra 62 år) uten avkortning av pensjon. AFP er en livsvarig påslagsordning til folketrygden for alle som omfattes av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.  

AFP i offentlig sektor er en tidsbegrenset tidligpensjonsordning (fra 62-66 år), der pensjon avkortes mot arbeidsinntekt utover et toleransebeløp (kr. 15.000). AFP i offentlig sektor kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon i folketrygden.

Dette finnes det ikke noe generelt klart svar på. Her vil den enkelte ha ulike behov avhengig av flere forhold og egen livssituasjon.

Dersom du har høy folketrygdopptjening og en god tjenestepensjon fra arbeidsgiver på toppen av dette og/eller i tillegg har liten gjeld ved pensjonering eller høy egen formue, kommer du til å få en god pensjonistøkonomi. Da har det sannsynligvis liten hensikt å presse økonomien ekstra i dag mens du er i jobb eller trenger hver krone.

Men dersom pensjonsordningen på jobben sannsynligvis gir deg lav pensjon, og du har ekstra midler i dag, kan det være lurt å investere i pensjonsforsikring for å spe på pensjonisttilværelsen og være sikre at du ikke bruker opp midlene på andre ting underveis i livet.

1. november 2017 ble det innført en ny IPS-ordning, gjeldende fra inntekståret 2017. Den enkelte kan i den nye ordningen spare inntil 40.000 kroner årlig til individuell pensjon og gis frihet til å avgjøre størrelsen på årlig sparing, herunder unnlate å betale til ordningen enkelte år uten at avtalen automatisk bringes til opphør

Den nye ordningen er en pensjonsspareordning, med rett til å knytte andre forsikringer til avtalen, og at det legges godt til rette for konkurranse. Den tidligere IPS-ordningen som ble etablert i 2008 ble regulert i lov om individuell pensjonsordning og var en del av pensjonsforliket mellom de politiske partiene, hvor maksimal innbetaling var på 15.000 kroner pr år.