Fokus bank vant i Høyesterett

Høyesterett avsa 7. april 2010 dom i en sak om endring av tjenestepensjonsordningen for de ansatte i Fokus bank. Dommen innebærer at arbeidsgiver har en ganske vid adgang til å endre pensjonsordninger som er ensidig innført og fullt ut betalt av arbeidsgiver.

Som kjent har det i lengre tid versert rettsvist vedrørende Fokus Banks endring av tjenestepensjonsordningen for de ansatte. Banken lukket sin ytelsesbaserte ordning i 2003 i forbindelse med etablering av innskuddsbasert tjenestepensjonsordning.

Alle nyansatte  fikk etter dette innskuddsbasert tjenestepensjon, og de som hadde vært i den ytelsesbaserte fikk valget mellom  være igjen i denne eller å gå over til den nye innskuddsbaserte. Drøye to år senere ble det besluttet at også de som hadde valgt å være igjen i den ytelsesbaserte ordning skulle overfører til den innskuddsbaserte.

Ytelsesordningen skulle da nedlegges idet kostnadene ble ansatt å være uberegnelige og høye. Følgelig ble alle ansatte overført til den innskuddsbaserte i begynnelsen av 2006, og de ansatte fikk fripolise for opptjeningstiden i ytelsesordningen.

Med støtte fra Finansforbundet gikk 7 av de ansatte til sak mot Fokus idet de hevdet å ha et rettskrav på å være i den ytelsesbaserte ordningen, eller stilles økonomisk skadesløs. Blant annet ble det anført av det var inngått en bindende avtale med den enkelte ansatte i 2003 da de ble gitt valget mellom hvilken av ordningene de ville være på.

Saken var oppe i Trondheim tingrett i 2008 og Fokus Bank ble frifunnet ved dom i oktober 2008. Banken ble m.a.o. ansett berettiget til å foreta endringen. De ansatte ved Finansforbundet anket saken til Frostating lagmannsrett. Lagmannretten ga de ansatte medhold. Saken ble etter dette anket til Høyesterett av Fokus Bank og med daværende FA (nå prosessområde arbeidsgiver i Finans Norge) som partshjelper. Høyesterett avsa enstemmig dom 7. april 2010 i Fokus Banks favør. Banken ble ansett berettiget til å avvikle ytelsesordningen i 2006 og overføre alle ansatte til den innskuddsbaserte ordningen.

I dommen er det vist til to tidligere høyesterettsdommer i saker vedrørende pensjon, nemlig  Hakondommen og Statoildommen. Høyesteretts førstvoterende uttaler bl.a. om disse (avsnitt 37):

              "Oppsummert forstår jeg dommene slik at det rettslige utgangspunktet er at arbeidsgiveren kan gjøre endringer i en kollektiv pensjonsordning. For at dette utgangspunktet skal fravikes, må det foreligge holdepunkter av en viss vekt som tilsier at arbeidstakerne har rettigheter som er til hinder for endring."

Når det gjelder anførselen om at det var inngått en bindende avtale med den enkelte i 2003 da de ansatte ble gitt valget mellom å være i den ytelsesbaserte  ordningen eller gå over i den nye innskuddsbaserte sier Høyesteretts førstvoterende (avsnitt 44):

                "Jeg er enig med ankemotpartene i at det foreligger en avtale. Banken ga de ansatte et tilbud om å velge - og det utfylte skjemaet representerer aksepten av tilbudet. Jeg kan imidlertid ikke av det slutte at banken dermed hadde mistet en eventuell rett til å endre pensjonsordningen: Det de ansatte takket ja til, var å bli værende i ordningen som den var på avtaletidspunktet, med iboende endringsmuligheter. Det er heller ingenting iinformasjonsmaterialet de ansatte fikk, som tilsier noe annet. Jeg kan derfor ikke se atvalget de ansatte gjorde i 2003, innebærer at de fikk en individuell rettighet som fratokbanken endringsretten."

Det ble videre fra de ansattes side hevet at de hadde en berettiget forventning om å bli værende i den ytelsesbaserte ordningen, og om dette sier førstvoterende blant annet (avsnitt 52):

                "Jeg har også forståelse for at forventningen ble bestyrket da banken i 2003 ga de ansatte valget mellom å bli i den eksisterende ordningen eller å gå over i den innskuddsbaserte ordningen. Det skal imidlertid mye til før en forventning kan danne grunnlag for et rettskrav. Dette er blant annet lagt til grunn i Hakondommen på side 1582:"Det er ingen tvil om at bedriften mente seg berettiget til ensidig å endre ordningen - som i 1992, da ytelsene ble redusert - eller til og med oppheve den. Det er heller ikke noe som tyder på at de ansatte eller deres tillitsvalgte i årenes løp skal ha hatt en annen oppfatning. Den kom iallfall aldri til uttrykk overfor bedriften. Riktignok kunne arbeidstakerne nære en forventning om at ordningen, som hadde løpt siden 1978, ville bli opprettholdt, slik den også var blitt det ved en tidligere fusjon. Men denne forventningen kan ikke i seg selv føre til at bedriften anses bundet."

Til Fokus Banks argument om at pensjonsordningen i sin tid var innført ensidig av banken og fullt betalt av banken sier Høyesterett (avsnitt 44):

                "Videre taler det i favør av at banken har adgang til å endre pensjonsordningen, at ordningen etter all sannsynlighet er ensidig innført og er fullt betalt av banken.Vedtektene for de opprinnelige pensjonskassene ankemotpartene kom fra, er ikkefremlagt, men vedtektene for pensjonskassen i Fokus Bank fra 1987 og fremoverinneholder bestemmelser om endringsadgang. Vedtektene er godkjent av Kredittilsynet og i alle fall de siste versjonene av vedtektene er i tråd med Kredittilsynets mønstervedtekter for konsernpensjonskasser. Vedtektene vil ikke gå foran eventuelle individuelle rettigheter som ankemotpartene måtte ha. Imidlertid viser vedtektene noe om en forutsetning i pensjonsordningen ankemotpartene var medlemmer av, nemlig at pensjonsordningen kunne endres. Denne forutsetningen gjør det mindre sannsynlig at det er avtalt avvikende individuelle løsninger. Slike individuelle rettigheter må det i så fall foreligge relativt klare holdepunkter for, og det gjør det etter min mening ikke her."

Vi har her gjengitt et lite knippe av Høyesteretts uttalelser. Det er en rekke andre forhold som har betydning ved endring av pensjonsordning og som er omtalt i dommen. Avsnittene 55-56 i dommen er også interessante da de slår fast at de ansattes vern ikke knyttes til den form pensjonsordningen har, men til pensjonsordningen som sådan. Om man erstatter en type pensjonsordning eller en form for sikring (eks pensjonskasse), er dette å anse som en "omlegging" innenfor "ordningen". De som måtte ha særlig interesse i temaet anbefales å lese hele dommen.

Etter Høyesteretts dom i Fokus Bank- saken kan det slås fast at arbeidsgiver har en ganske vid adgang til å endre pensjonsordninger som er ensidig innført og fullt ut betalt av arbeidsgiver. I saken her dreide det seg altså om endring fra ytelsesbasert til innskuddsbasert tjenestepensjonsordning, og det etter at de ansatte hadde fått velge mellom ordningene.

(Publisert 7. april 2010. Sist oppdatert 27. november 2013.)