Arbeidstakerne er vinnerne med mer fleksibilitet

Finans Norge støtter et regulert arbeidsliv, hvor arbeidsmiljøloven og tariffavtaler skal og bør være grunnstenen i den norske arbeidslivsmodellen. Nettopp derfor er det nødvendig med en oppmykning av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid.

Hvordan ansattes arbeidstid reguleres har stor betydning for samfunnet, både når det gjelder verdiskaping og velferdstjenester, sier direktør Runa Opdal Kerr. Finans Norge har i høringssvaret til Arbeids- og Sosialdepartementet vektlagt behovet for fleksible arbeidstidsløsninger.

Norge står overfor flere utfordringer/trender; individualisering som følge av ny teknologi, fallende produktivitet i mange næringer, økt innvandring med behov for integrering og behov for omstilling fra den oljetunge økonomien til noe annet som kan trygge fremtidens arbeidsplasser.

Nye teknologiske arbeidsverktøy innebærer at man kan arbeide fra ulike steder til ulike tider. Mange typer arbeid må ikke lenger utføres på arbeidsplassen innenfor tradisjonell arbeidstid. I finans er f. eks. store deler av kundebetjeningen lagt om fra skranke til digitale medier i løpet av få år. Dette har skapt behov for en mer fleksibel tilstedeværelse blant ansatte som skal utvikle og drifte fremtidens systemer for kundekommunikasjon.

Tradisjonelle forretningsmodeller blir utfordret av nye. Fellesnevneren for de etablerte selskapene er at de opererer i den regulerte delen av arbeidslivet. I de nye forretningsmodellene skjer verdiskapningen ofte av individer uten noen formell tilknytning til en arbeidsgiver. Uber og Airbnb er kjente eksempler. I tillegg ser vi store internasjonale selskap innenfor ulike næringer som nå spiser seg inn i de etablerte og tradisjonelle verdikjedene til de etablerte norske selskapene. Starbucks og Apple tilbyr banktjenester i mange land og Google er i ferd med å virkelig ta grepet innenfor en rekke etablerte områder, herunder forsikring, vindkraft, bilindustri etc.

Uten en betydelig tilpasningsdyktighet er etablerte selskap antagelig sjanseløse over tid. I den individualiserte økonomien er hovedregelen at det ikke finnes noe lovgitt vern. Vi må derfor sikre at delingsøkonomien blir en del av fellesskapets skatte- og avgiftssystem, samtidig som konkurransekraften i etablerte virksomheter stimuleres med økt fleksibilitet i regelverket.

Omstillingen Norge trenger, og som vi som følge av oljeøkonomien dels har vært forskånet for hittil, vil gjøre vondt. Omstilling krever dynamikk. Bedrifter skal finne nye områder og forretningsmodeller. Noen bedrifter vil bli lagt ned, nye vil bli etablert og mange arbeidstakere vil skifte jobb.

For å skape den nødvendige dynamikken er det en forutsetning at arbeidstidsreglene ikke er for rigide og at de er tilpasset de vi skal konkurrerer med ønsker Finans Norge:

  • fleksible arbeidstidsregler
  • flere unntak fra arbeidstidskapitelet
  • oppmykning av natt-, søn- og helgedagsarbeid
  • forenklet lovstruktur
  • aldersgrenser for redusert arbeidstid og ekstra ferie justeres i takt med endringer i med pensjons- og levealder.

Regjeringen og Stortinget må sørge for at norske virksomheter har rammevilkår som er gode nok for dagens og fremtidens arbeidsliv og som gjør at vi kan konkurrere i markedet. Samtidig understreker vi at tariffavtaler er og skal være grunnstenen i den norske arbeidslivsmodellen og at arbeidsmiljøloven skal sette grenser for når og hvor mye det er tillatt å jobbe slik at arbeidstakerne vernes mot uforsvarlige forhold. Mer fleksibilitet gir næringslivet mulighet for å takle nye utfordringer i en ny økonomisk virkelighet, samtidig som vi sikrer det viktigste fra den etablerte økonomien; et regulert arbeidsliv der trepartssamarbeidet mellom regjering, arbeidsgivere og arbeidstagere består og fortsetter å tjene norsk økonomi på en god måte