Varsling i Arbeidslivet - Finans Norges posisjon

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Varsling i Arbeidslivet - Finans Norges posisjon

Å avdekke ulovlige og kritikkverdige forhold i virksomheter er avgjørende for et velfungerende næringsliv. Finans Norge mener at varslingsinstituttet, herunder varslervernet er ønsket og har en viktig samfunnsmessig verdi. Virksomheter som har gode rutiner for varsling mottar flere varsler, samtidig som varslerne blir bedre ivaretatt.

mennesker.mange.varsling.anonym.
Kilde: Shutterstock

Finans Norge mener:

Varslingsinstituttet er viktig for et velfungerende arbeidsliv og har stor samfunnsmessig verdi.

Muligheter for varsling medfører at eventuelle kriminelle handlinger og annen uønsket adferd blir avdekket internt i bedriften og vil kunne spare både virksomheten og samfunnet for store tap.

 

Viktigheten av å utvikle en åpenhetskultur.

Varslingsinstituttet bør fungere som en sikkerhetsventil for tilfeller der kritikkverdige forhold ikke blir fulgt opp i linjen. En åpen og velfungerende bedriftskultur hvor det å ta opp kritikkverdige forhold blir en naturlig del av den ansattes ansvar på arbeidsplassen og hvor forholdene søkes løst på lavest mulig nivå, reduserer behovet for varslinger. Bevisstgjørende og holdningsskapende tiltak knyttet til varsling og ytringsfrihet i bedriften er også avgjørende for at kritikkverdige forhold skal kunne avdekkes uten at den som har et berettiget vern som varsler føler frykt for konsekvensene.

Bedriftens verdigrunnlag, retningslinjer og ledelsens holdninger må gjenspeile en kultur hvor det åpnes for og er ønskelig å ta opp bekymringer og fremme kritikk. Bedriftsledere må prioritere å etablerer rutiner som gjør at ansatte vet hvordan de kan gå frem for å ta opp kritikkverdige forhold og selv følge opp at rutinene håndteres på en god måte.  Det må iverksettes bedriftsinterne tiltak som sikrer at ledere tar imot ansatte som varsler på en god måte, at varslere ikke blir utsatt for negative sanksjoner, verken fra ledere eller kollegaer, og at varslet blir håndtert riktig og seriøst.

Arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta den eller de det blir varslet om, både hva gjelder forhold knyttet til saken og på det menneskelige plan.  Bedriften må sørge for at den omvarslede får mulighet til å imøtekomme påstandene. Bedriften må også gjøre de tiltak som er nødvendig for at omvarslede blir behandlet korrekt, tatt i betraktning sakens karakter.

Anonym varsling vil i mange tilfeller gjøre det vanskelig å undersøke forholdet det er varslet om. Fokus på å etablere en åpenhetskultur vil bidra til at behovet for anonym varsling reduseres.

Bedriften må prioritere å rydde opp i kritikkverdige forhold. Dersom undersøkelser viser at kritikken er ubegrunnet skal varsler få en begrunnet tilbakemelding.

Ulike opplæring- og kommunikasjonstiltak internt i den enkelte bedrift vil kunne øke kunnskapen, forståelsen og betydningen av varsling for arbeidsgivere, arbeidstaker og samfunnet.  Gode opplærings- og kommunikasjonstiltak, herunder dilemmatrening, vil kunne senke terskelen for å varsle, og sørge for bedre og mer effektive varslingsprosesser. 

 

Omfanget av varslingsreglene.

Det er viktig at de ansatte kjenner rammen for varslingsinstituttet og grensen mellom kritikkverdige forhold som faller innenfor varslingsreglene og rene personalkonflikter, for eksempel den ansattes misnøye med eget arbeidsforhold, som alene faller utenfor regelverket. Tvist knyttet til reglenes anvendelse medfører bruk av unødvendige ressurser og hindrer en god og effektiv prosess for håndtering av konflikter på arbeidsplassen.

Varslingsinstituttet skal kun verne reelle varslinger. Regelverket bør derfor i større grad tydeliggjøre varslingsinstituttets anvendelsesområde. Dette vil øke kunnskapen og forståelsen for hvilke forhold som omfattes av varslingsreglene blant ansatte og deres ledere. Det vil redusere konfliktnivået og samtidig bidra til at konflikter blir håndtert på lavest mulig nivå og nærmest der de oppstår.

 

Lovverket.

Lovverket må legge til rette for en god varslingsprosess, hvor formålet er at saker løses raskt på lavest mulig nivå uten fare for gjengjeldelse og at fokuset rettes på innholdet i varslet og ikke varsleren. Dagens regler og begreper i arbeidsmiljøloven kan med fordel forenkles og tydeliggjøres slik at de blir lettere å forstå for brukerne. Klar og forståelig ordbruk vil heve kunnskapen, fokuset og forståelsen av anvendelsesområdet for varsling.

En egen lov om varsling vil kunne forsterke det samfunnsmessige perspektivet ved varsling. Finans Norge støtter forslaget som fremkommer av NOU 2018:6 om å vurdere og plassere reglene om varsling i en egen lov, men mener det er viktig at det gjøres en særskilt utredning på dette før tiltak eventuelt iverksettes.

 

Mulighet for bistand av et uavhengig organ.

En åpen bedriftskultur hvor kritikkverdige forhold tas opp, håndteres og løses reduserer behovet for varslingsregler og etablering av eksterne tiltak. Flere bedrifter har imidlertid fortsatt en vei å gå når det gjelder å ha en god og velfungerende bedriftskultur knyttet til åpenhet. Finans Norge mener derfor det kan være positivt, som foreslått i NOU 2018:6, å opprette et nasjonalt uavhengig Varslingsombud som skal kunne gi råd, støtte og bistand i konkrete saker, samt øke kunnskapen om, og forståelsen for verdien av varsling.

Ombudets foreslåtte rolle med individuell støtte og rådgivning vil kunne fremme en god og effektiv varslingsprosess, bidra til å trygge de involverte parter og virke konfliktdempende. Ombudet skal kunne bistå både varsler, omvarslet, arbeidsgiver, tillitsvalgt og verneombud, men ikke selv skal vurdere hvorvidt det har funnet sted gjengjeldelse eller ta stilling til om det finnes grunnlag for erstatning eller oppreising. Dette er Finans Norge positiv til.

Finans Norge mener imidlertid ikke at et eventuelt Varslingsombud skal kunne ta initiativ til uavhengige undersøkelser av alvorlige varslingssaker. Dette vil tillegge Ombudet en helt annen posisjon enn en tiltenkt objektiv rådgiverrolle, og potensielt redusere Ombudets tillit som et organ for alle parter involvert.

 

Domstolen er rett organ for behandling av varslingssaker.

Domstolene ivaretar best balansen mellom hensynet til rettssikkerhet og effektiv og forsvarlig behandling av varslingssaker. De bevisspørsmålene som melder seg i slike saker gjør domstolsbehandling nødvendig. 

Finans Norge ser det derfor ikke som formålstjenlig å opprette en tvistenemd i varslingssaker, slik foreslått i NOU 2018:6. Det er positivt at det søkes å oppnå virkemidler for å løse konflikter i varslingssaker. En varslingsnemnd kan imidlertid medvirke til tidlig å fjerne varslingssaken fra virksomheten, noe Finans Norge mener er uheldig.