Opplysningsplikt om lønn ved mistanke om lønnsdiskriminering

Arbeidstaker som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell legning, kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene for lønnsfastsettelsen for den eller de kolleger arbeidstaker sammenlikner seg med.

Opplysningsplikten skal ifølge lovforarbeidene styrke muligheten for den som mener seg diskriminert til å undersøke forholdene.

Med lønn menes ifølge forarbeidene det alminnelige arbeidsvederlag samt alle andre tillegg, fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren. Plikten gjelder opplysninger om lønnsnivå og kriteriene for lønnsfastsettelsen til den eller de vedkommende sammenlikner seg med, men ikke arbeidsgivers vurdering av individuelle arbeidsprestasjoner. Arbeidsgiver som utleverer lønnsopplysninger om en ansatt skal samtidig informere vedkommende om hvilke opplysninger som er utlevert, og til hvem.

Opplysningsplikten gjelder bare ved mistanke om lønnsdiskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Opplysningsplikten følger av likestillingsloven § 22, diskrimineringsloven om etnisitet § 19, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 23 og ny diskrimineringslov om seksuell orientering § 18. Fra 1. januar 2018 vil reglene fremgå av ny likestillings- og diskrimineringslov § 32.

Det er ingen bestemmelser om opplysningsplikt ved lønnsdiskriminering i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Arbeidsgiver har derfor ikke opplysningsplikt om lønn overfor arbeidstaker ved mistanke om lønnsdiskriminering på grunn av politisk syn, fagforeningsmedlemskap eller alder.

Opplysningsplikten gjelder ifølge lovforarbeidene i de tilfeller der arbeidstakeren har en mistanke om at lønnen er fastsatt på en diskriminerende måte. En forutsetning for sammenlikning er ifølge forarbeidene at kollegaen utfører liknende arbeidsoppgaver eller arbeid av samme verdi, eller at det er tale om samme stillingskategori eller yrkeskode. Et forhold som kan gi grunnlag for mistanke er at arbeidstakeren blir kjent med at andre har fått lønnsopprykk etter forhandlinger, men ikke arbeidstakeren selv. Ifølge forarbeidene er det imidlertid arbeidstakeren selv som avgjør om det er grunn til mistanke, arbeidsgiver kan ikke nekte å utlevere opplysningene med henvisning til at mistanken er grunnløs.

Arbeidstaker som mottar lønnsopplysninger har taushetsplikt og skal underskrive en taushetserklæring. Det fremgår av lovforarbeidene at arbeidstakeren kan utlevere opplysningene til tillitsvalgt, advokat eller andre rådgivere og til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det bør fremgå av taushetserklæringen at opplysningene kun skal brukes i en eventuell sak om lønnsdiskriminering, at opplysningene ikke skal utleveres og at de skal slettes når saken er avsluttet. Hvis en ansatt bryter taushetsplikten er dette ifølge lovforarbeidene mislighold av arbeidsavtalen, som etter omstendighetene vil kunne få konsekvenser i samsvar med arbeidsrettslige regler.

Hvis arbeidsgiver ikke etterkommer kravet om utlevering av lønnsopplysninger kan arbeidstakeren gå til Likestillings- og diskrimineringsombudet, som kan kreve å få opplysningene utlevert til seg. Hvis arbeidstaker etter å ha fått lønnsopplysninger fortsatt mener seg diskriminert og fremmer en sak mot arbeidsgiver om lønnsdiskriminering, må arbeidstaker kunne påvise omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted lønnsdiskriminering. Deretter går bevisbyrden over på arbeidsgiver, som må bevise at lønnsfastsettelsen ikke har vært diskriminerende (delt bevisbyrde). Arbeidstaker kan kreve erstatning og oppreisning dersom det har funnet sted ulovlig lønnsdiskriminering.