Spørsmål og svar om personalrabatter og tredjemannsrabatter

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Spørsmål og svar om personalrabatter og tredjemannsrabatter

1.januar 2019 ble det innført nye skatteregler for personalrabatter og tredjemannsrabatter. Finans Norge har mottatt flere henvendelser om hvordan det nye regelverket skal håndteres. Her er noen spørsmål og svar. Ta gjerne kontakt dersom du har andre problemstillinger vi kan bistå deg med, som medlem av Finans Norge.

Hvilket tidspunkt skal legges til grunn ved fastsettelse av verdien av bonuspoeng?

Hvilket tidspunkt skal legges til grunn ved vurdering av verdien på bonuspoeng som opptjenes i arbeidsforhold, og som brukes privat? Bestillingstidspunkt eller tidspunkt for bruk av bonuspoengene?

Svar

Nytt skatteregelverk innebærer at flybonuspoeng som opptjenes i forbindelse med tjenestereiser, men benyttes privat, er skattepliktige for mottaker. Arbeidsgiver har plikt til å innberette den skattepliktige tredjemannsrabatten, trekke forskuddsskatt og beregne arbeidsgiveravgift av fordelen.

Det er omsetningsverdien på tidspunktet for anskaffelsen av bonusreisen som gjelder. Det vil si at dersom du bruker bonuspoeng til bestilling av en privat reise 4. mars 2019, er det ordinær pris på flyturen på dette tidspunktet som skal legges til grunn som omsetningsverdi. Det er viktig å dokumentere omsetningsverdien for ettertiden. Dette kan eksempelvis ta form av at du går inn på flyselskapets nettsider rett etter at du har betalt for flyreisen med bonuspoengene og lagrer et skjermbilde av hva flyreisen ordinært koster.

Vi minner samtidig om at enkelte sider av den private bruken av flybonuspoeng er å anse som en skattefri tredjemannsrabatt. Skattedirektoratet skriver det på følgende måte i sin veiledning:

«Bonuspoeng kan benyttes til kjøp av en rekke varer og tjenester i tillegg til selve reisen. Videre kan det at man har sølv- eller gullkort innebære at man får tilgang til en rekke fordeler uten ytterligere betaling/bruk av bonuspoeng mv. Dette gjelder for eksempel oppgraderinger av flybilletter eller hotellrom, mat, inngang til lounge, "fast track" osv. I mange tilfeller er det ikke angitt en pris i kroneverdi fordi fordelen bare kan kjøpes med bonuspoeng, alternativt fremvisning av kort med en bestemt status. Av praktiske årsaker skal slike fordeler ikke innrapporteres eller skattlegges. Tilsvarende gjelder for bruk av bonuspoeng mv. til kjøp av tilleggsytelser/tjenester til reisen, som f.eks. fast track og adgang til lounge, når dette ikke kjøpes samtidig med reisen, men på selve reisetidspunktet. Dette gjelder også når tilleggstjenesten/ytelsen omfatter den ansattes reisefølge».

Kan vi ha ordning med opptjening av flybonus/hotellbonus kun til bruk for senere tjenestereiser?

Hvordan må vi eventuelt administrativt følge opp dette og hvilke forpliktelser har vi til oppfølging?

Svar

Ved å etablere en ordning der alle flybonus/hotellbonuspoeng som opptjenes av virksomhetens ansatte utelukkende skal brukes på nye tjeneste/arbeidsreiser, unngår man at bonuspoengene blir skattepliktige for arbeidstaker. Arbeidsgiver slipper å sin side å følge opp arbeidsgiverpliktene knyttet til innrapportering, forskuddstrekk og betaling av arbeidsgivergiveravgift ved valg av en slik ordning.

En ordning der bonuspoengene utelukkende skal benyttes til nye tjeneste/arbeidsreiser lar seg lettest organisere gjennom å innta en tydelig formulering i personalhåndboken om at det ikke er tillatt med privat bruk av bonuspoeng som opptjenes i arbeidsforhold. Dette kan eksempelvis ta form av at man gjør det klart at alle poeng utelukkende skal benyttes til helt eller delvis finansiering av nye flyreiser/hotellovernatting knyttet til arbeidsforholdet.

Det anbefales ellers at man fra arbeidsgivers side foretar jevnlig kontroll med at regelverket overholdes. Dette kan eksempelvis skje ved at man rutinesmessig ettergår at personer som i stor grad gjennomfører tjenestereiser benytter sine poeng i jobbsammenheng og ikke privat. En annen mulighet er å stille krav om regelmessig rapportering av alle flybonus/hotellbonuspoeng opptjent i arbeidsforhold, og gjennom denne rapporteringen påse at aktuelle medarbeidere faktisk også benytter bonuspoengene i forbindelse med bestilling av nye tjenestereiser/hotellovernattinger i jobbsammenheng.  

Vi deler ut fotballbilletter til ansatte i egenskap av å være sponsor. Hvordan behandler vi detter etter de nye skattereglene?

Vår virksomhet er sponsor for ulike lokale fotballag. Som gjenytelse for vår økonomiske støtte blir vi tildelt fotballbilletter for utlodning til våre medarbeidere. Hvordan forholder vi oss til nytt skatteregelverk i forlengelsen av denne praksisen?

Svar

Helt eller delvis rabatterte fotballbilletter som medarbeidere mottar vederlagsfritt fordi de er ansatt i en bestemt virksomhet, er å anse som en skattepliktig tredjemannsrabatt. Dette så fremst rabatten som innrømmes henger sammen med at man er i et ansettelsesforhold, og at den rabatt som ytes ikke er allment tilgjengelig. Med en allment tilgjengelig rabatt menes i denne sammenheng en rabatt som enkelt kan oppnås av hvem som helst, eksempelvis ved innmelding i en supporterklubb som er åpen for alle eller ved uthenting av en rabattkupong i den lokale dagligvarebutikken.

Den skattemessige verdien som skal innberettes er den laveste omsetningsverdien på billetten.

Den alternative måten å organisere dette på er å anse fotballbillettene som en gave fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Her inntrer det imidlertid en grense på kroner 1000,- før det inntrer skatteplikt.  Fra Skatteetatens side gjør man oppmerksom på følgende i anledning gaveordningen: «Forutsetningen for å kunne gi gaven skattefritt er at det er en generell ordning i bedriften».  Vi legger til grunn at utlodning av billetter vil falle inn under definisjonen av en «generell ordning». Videre gjør Skatteetaten det tydelig at det ikke er fradragsrett for gaven som gis. I motsatt fall inntrer det skatteplikt.  Pass derfor på å kontrollere om sponsorbidraget fradragsføres eller skattemessig ikke som del av vurderingen av om det inntrer skatteplikt på billettene mottar helt eller delvis rabattert.

Vår virksomhet har gebyrfri betalingsformidling og kort for de ansatte. Er dette en skattepliktig fordel etter nytt skatteregelverk for personalrabatter?

Myndighetene har oppstilt et tydelig vilkår i nytt skatteregelverk at personalrabatter er skattepliktige dersom rabattens verdi er på mer enn 50 prosent av omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet for den enkelte vare eller tjeneste. Gebyrfri betalingsformidling og kort for de ansatte innebærer at rabattens verdi er på 100 prosent av omsetningsverdien, og således en skattepliktig personalrabatt som skal innberettes til skattemyndighetene.

Det kan være en ide å redusere personalrabattens størrelse til under 50 prosent. Det vil da ikke være skatteplikt på de aktuelle tjenestene arbeidstaker mottar til redusert pris med mindre den samlede verdien av fordelen, sammen med eventuelle andre personarabatter, overstiger 7 000 kroner per kalenderår.

Våre ansatte mottar rabatt på forsikring fra et selskap hvor banken opptrer som forsikringsagent. Hvordan skal dette behandles etter de nye skattereglene?

Vi er en bank der våre ansatte har rabatt på forsikring fra X Forsikring. Banken opptrer som en forsikringsagent. Vi vurderer det slik at dersom vi skal skattlegge ansatte for den rabatten de mottar fra X forsikring, vil enkelte ansatte vurdere å flytte forsikringen til andre selskap. Det viser seg at noen ansatte benytter andre forsikringsselskap ettersom disse har gitt bedre tilbud enn vi får fra X forsikring med tredjemannsrabatt. Kan vi basert på dette vurdere at denne rabatten ikke er skattepliktig?

Svar

I utgangspunktet er dette en tredjemannsrabatt. Samtidig er det slik at forsikringen også selges av banken der medarbeiderne som mottar rabattert forsikring, er ansatt. Spørsmålet må således behandles med utgangspunkt i skatteregelverket for personalrabatter jfr. Følgende formulering i Skatteetatens veiledning til nytt regelverk: «Rabatter hos kunder eller leverandører kam omfattes av reglene om personalrabatt hvis varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet».

Med utgangspunkt i overnevnte, og omstendighetene i spørsmålet for øvrig, vil rabatten som ytes først være skattepliktig dersom den sammen med andre personalrabatter overstiger 7000 kroner per kalenderår.

Hvordan skal vi behandle de ansattes rabattordning med et treningssenter hvor banken mottar felles faktura og belaster den enkelte gjennom trekk i lønn?

Noen ansatte hos oss har treningsavtale med et treningssenter. Banken mottar felles faktura og belaster den enkelte ansatte for kostnadene ved treningsabonnementet gjennom å trekke beløpet fra lønnen. Banken yter ikke noe tilbake til treningssenteret. Kan dette vurderes som passiv formidling som grunnlag for å unngå at rabatten fra treningssenteret blir skattepliktig for mottaker?

Svar

Skatteetaten har gjort det tydelig at det ikke er skatteplikt for såkalte «nabolagsrabatter» der arbeidsgiver ikke foretar seg noe aktivt for å bekjentgjøre rabatten. I dette tilfellet er det usikkert om arbeidsgiver er å anse som en ren passiv formidler. Dette i forlengelsen av at arbeidsgiver i realiteten har påtatt seg en stor del av de administrative byrdene knyttet til fordeling av kostnadene knyttet til den enkeltes treningssenteravgift. I tillegg påser arbeidsgiver at betaling skjer ved at beløpet treningssenteret har til gode hos den enkelte arbeidstaker blir trukket fra lønnen.  

For det tilfelle at man kommer til at arbeidsgivers innsats fortsatt vil være å karakterisere som «passiv» med påfølgende skattefritak for rabatten treningssenteret yter, er spørsmålet om rabatten er av en slik karakter at den allikevel er skattepliktig. Dette i forlengelsen av at den gis til bestemte arbeidstakere, og ikke er allment tilgjengelig. Her er det viktig å stille følgende spørsmål i forbindelse med vurderingen: Er rabatten som mottas større enn den andre arbeidstakere i tilsvarende – sammenlignbare - virksomheter mottar? Hvis svaret er nei, er rabatten å anse som skattefri. Er svaret ja, vil det fra skattemyndighetenes side kunne bli konkludert med at rabatten er relatert til særskilte forhold ved den enkelte virksomhet (eksempelvis størrelse/forhandlingsmakt i møte med leverandører eller tilsvarende) og dermed skattepliktig.

Hvordan formulerer vi et forbud mot mottak av ytelser fra tredjeparter?

Vi ønsker gjerne å finne en god tilnærming til hvordan vi kan formulere et forbud mot bruk av tredjemannsrabatter som opptjenes i arbeidsforhold privat. Hva kan være en god formulering til bruk i personalhåndbok eller lignende?

Svar

Det er ingen fasit på hvilken formulering som må brukes for å være på den sikre siden. En mulig formulering som vil være dekkende kan imidlertid være:

Forbud mot mottak, opptjening o.l. av ytelser som medfører rapportering, skatt og arbeidsgiveravgift.

Fra og med 01.01.2019 er det arbeidsgivers plikt å rapportere alle skattepliktige ytelser som ansatte mottar fra tredjepart slik som kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser. For å minimere administrering tilknyttet dette, har [virksomhetens navn] bestemt at ansatte ikke kan motta ytelser fra slike tredjeparter, det være seg gaver, bonuspoeng eller andre ytelser som har eller kan tenkes å ha en økonomisk verdi, og som mottas fordi man har et arbeidsforhold i [virksomhetens navn].  

Vi formidler rabatter til våre ansatte fra ulike aktører. Som betingelse må tilbyderen ha oss som bankforbindelse. Ansatte i andre banker mottar ofte samme rabatten. Er rabatten skattepliktig?

Vi er en bank som inngår avtaler med ulike aktører som formidler rabatt til våre medarbeidere. Dette kan eksempelvis bestå av at våre ansatte mottar 10 prosent avslag på skiutstyr i den lokale sportsbutikken. Som betingelse for formidling av rabatten oppstiller vi et krav om at tilbyderne har vår bank som sin bankforbindelse. Medarbeidere i andre banker mottar ofte den samme rabatten som våre ansatte blir tilbudt gjennom vårt samarbeid med ulike aktører. Hvordan forholder vi oss til dette i relasjon til nytt regelverk for tredjemannsrabatter?

Svar

Dersom rabatten er allment tilgjengelig påløper det ikke skatteplikt ved bruk av rabatten som formidles til de ansatte.  Det er grunn til å tro at rabatten i denne sammenhengen vil være å anse som allment tilgjengelig ettersom den tilbys nokså generelt, og ikke er spesifikt knyttet til det forhold at man har en avtale om at den som yter rabatten skal ha den spesifikke banken som sin bankforbindelse. Motsatt vil rabatten være å anse som skattepliktig dersom den kun er tilgjengelig for medarbeiderne i den aktuelle banken, og rabattens størrelse er av en slik karakter at den avviker vesentlig fra hva som er mulig å oppnå for andre.