Tariffguide

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Vanlige spørsmål om tariff

Her finner du svar på det du lurer på om tariffeltet. 
Se også vårt tariffleksikon til høyre.

Hva er forskjellen på hovedoppgjør og mellomoppgjør?


Det er vanlig at sentralavtaler har en varighet på to år. Et hovedoppgjør gjennomføres annenhvert år når sentralavtalen løper ut. Finans Norge forhandler da med arbeidstakerorganisasjonene i finans om endringer i avtalens tekst og struktur, og lønn er normalt et av temaene som tas opp. Gjennom et hovedoppgjør kan man, i teorien, endre hva som helst ved sentralavtalen. 

Et mellomoppgjør gjennomføres midtveis i avtaleperiodene, altså de årene det ikke er hovedoppgjør. I et mellomoppgjør forhandler man normalt kun om lønn.

 

Hva er frontfaget?

Frontfaget er det tariffområdet som forhandler først og som presumptivt skal være normdannende for etterfølgende oppgjør i andre sektorer. Frontfaget består av konkurranseutsatt sektor, dvs. NHO/LO eller ved forbundsvise oppgjør, Norsk Industri/Fellesforbundet ("Verkstedoverenskomsten").

Frontfagsmodellen er tuftet på tankegangen om at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor bør være bærekraftig. Sektoren må ikke på grunn av lønnsvekst få dårligere konkurransevilkår i forhold til samme sektor i utlandet. For å unngå konkurransevridning til fordel for andre bransjer i Norge må også disse bransjene, inkludert vår, også ha en bærekraftig lønnsvekst. Derfor sier man gjerne at frontfaget er retningsgivende for de etterfølgende oppgjørene.

Et av problemene ved frontfagsmodellen har vært at en betydelig del av lønnsveksten i frontfaget, ikke minst hovedparten av lønnsveksten for funksjonærene, skjer gjennom lokale forhandlinger, og derfor ikke har vært kjent når andre grupper forhandler. Dermed svekkes den legitimitet frontfaget må ha for å ha en retningsgivende funksjon.

 

Hva er forskjellen på hovedavtaler, sentralavtaler, bedriftsavtaler, særavtaler og overenskomster?

I privat sektor snakker man gjerne om et tariffhierarki. I Finans Norge sine avtaler ligger Hovedavtalen øverst. Videre kommer Sentralavtalen, og så bedriftsavtaler og særavtaler. 

Hovedavtale

Hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler mellom hovedtariffpartene i finans. Hovedavtalen er også første del av den enkelte bedriftsavtale.

Hovedavtalen gjelder i alle bedrifter som omfattes av avtaleforholdet mellom Finans Norge og Finansforbundet eller Finans Norge og Handel og Kontor og Postkom. I praksis betyr dette alle bedrifter som er medlem av arbeidsgiversamarbeidet i Finans Norge.

Hovedavtale skal sammen med reglene i arbeidstvistloven danne grunnlag og gi regler for forhandlinger om opprettelse av tariffavtaler. Den inneholder dessuten bestemmelser om forholdet mellom partene, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, og danner grunnlaget for samarbeidet i den enkelte bedrift.

Arbeidstvistloven regulerer forholdet mellom tariffparter for så vidt angår inngåelse og revisjon av tariffavtaler, løsning av fortolkningstvister samt at den inneholder regelverket rundt megling og arbeidskamp (streik, lockout osv.).

Hovedavtalen med Finansforbundet gjelder fra 01. januar 2016 til 31. desember 2019 og videre to år ad gangen, dersom ikke en av partene skriftlig sier den opp med seks måneders varsel. Den oppsagte hovedavtalen gjelder inntil ny hovedavtale er vedtatt av partene. Avtalen er publisert på våre sider. Trykket avtale er distribuert bedrifter med arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge.

Avtale med LO/Handel og Kontor og Postkom for 2016 - 2019 også publisert på våre sider.

Dersom en av partene krever det, skal det føres forhandlinger om endringer to år etter denne hovedavtales ikrafttredelse. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om hovedavtalen er sagt opp og det tar tid å oppnå enighet om en ny revidert avtale, gjelder den gamle inntil det er oppnådd enighet i hovedavtaleforhandlingene. Det følger av den reviderte hovedavtalen at det skal føres endringsforhandlinger etter to år dersom en av partene krever det.

Det er vanlig i norsk arbeidsliv at en hovedavtale har en varighet på 4 år.

Sentralavtale (og overenskomst)

Blant noen tariffparter brukes begrepet "overenskomst", men i Finans Norge sine avtaler bruker vi  uttrykket "sentralavtale". 

Sentralavtalen i finansnæringen inneholder regler om kollektive lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i bedrifter med arbeidsgivermedlemskap i Finans Norge.

Sentralavtalens regler må sees i sammenheng med de regler om lønns- og arbeidsvilkår som fremgår av den enkelte bedriftsavtale.

Arbeidsstans eller annen arbeidskamp må ikke finne sted så lenge sentralavtalen varer, og inntil eventuell mekling har vært gjennomført i medhold av arbeidstvistloven kapittel 3.

Sentralavtalens regler gjelder inntil ny avtale er etablert mellom hovedtariffpartene, og for øvrig i samsvar med bestemmelsen i arbeidstvistloven § 8. Ved kollektiv plassoppsigelse som ledd i en revisjon av sentralavtalen etter at de frivillige forhandlinger ikke har ført frem, er den gjensidige oppsigelsesfrist 1 måned, med mindre tariffpartene blir enige om kortere oppsigelsesfrist.

Avtalen gjelder for alle ansattekategorier, både heltids- og deltidsansatte, med mindre noe annet fremgår av selve avtalen. Det skilles bl.a. ikke mellom kontorfunksjonærer og assurandører. Det finnes imidlertid en rekke unntak både generelt og i forhold til de enkelte bestemmelser.

Enkelte ansatte er unntatt fra sentralavtalens regler, se sentralavtalen § 1 Omfang. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kommentarer til hovedavtale og sentralavtale punkt 4.1.1.2.

Det er vanlig i norsk arbeidsliv at en sentralavtale har en varighet på 2 år.

Bedriftsavtaler

Tanken bak bedriftsavtalekonstruksjonen har vært å gi de lokale parter et nærmere eierforhold til bestemmelsene de er bundet av, og samtidig å gi partene mulighet til å fremforhandle mer fleksible ordninger som bedre ivaretar den enkelte bedrifts behov i markedet.

Det skal inngås en bedriftsavtale i Finans Norges medlemsbedrifter. I bedriftsavtalen fastlegges lønns- og arbeidsvilkår som ikke er regulert i sentralavtalen.

Parter i bedriftsavtalen er øverste ledelse/representanter for arbeidsgiver og tillitsvalgte i de ulike bedrifter, se hovedavtalen § 7 nr. 3.

Bestemmelsene i bedriftsavtalen må ikke på noen måte komme i strid med verken bestemmelser i lovverket generelt, sentralavtalen eller hovedavtalen. Dersom det skulle oppstå motstrid, vil hovedavtalens og sentralavtalens bestemmelser gå foran.

Hva en bedriftsavtale skal og kan regulere er nærmere omtalt i kommentarer til hovedavtale og sentralavtale punkt 1.2.4. Finans Norge har utarbeidet et eksempel/mal for bedriftsavtale, som ligger nederst på denne siden.

Den enkelte bedriftsavtale skal ha en varighet på 2 år og en oppsigelsesfrist på 3 måneder, med mindre annet avtales mellom bedriftsavtalens parter. Dersom bedriftsavtalen ikke skriftlig sies opp innen fastsatt oppsigelsesfrist, gjelder den videre for ett år ad gangen.

Særavtaler

I den enkelte bedrift kan det ved enighet mellom ledelse og tillitsvalgte opprettes skriftlige særavtaler som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Regler i særavtale kan senere inntas i bedriftsavtalen dersom partene er enige om det. Eventuell uenighet om hvorvidt regler i særavtale skal inntas i bedriftsavtalen, kan ikke bringes inn for tvistenemndsbehandling.

Særavtaler bortfaller ved oppsigelse eller ved avtalt utløp med mindre partene blir enige om videreføring. Særavtaler har mao. ikke tariffrettslig ettervirkning.

Hvis en særavtale ikke inneholder bestemmelser om varighet/løpetid, kan den når som helst skriftlig sies opp med minst 3 måneders varsel. Det forutsettes at partene har ført forhandlinger før avtalen utløper. Oppsigelse kan likevel finne sted hvis forhandlinger er krevd, men ikke kommet i stand innen 14 dager. Ved uenighet om tolkningen av særavtaler gjelder reglene i hovedavtalen § 10 nr. 3.

Særavtaler er nærmere omtalt i kommentarer til hovedavtale og sentralavtale punkt 1.2.5.

 

 

Har du flere spørsmål?

Denne siden er under stadig utvikling. Ta gjerne kontakt via e-post hvis du ønsker at vi skal produsere mer innhold om et tariffrelatert spørsmål du lurer på.

Tariffleksikon

Vi har laget en praktisk ordliste hvis du lurer på hva et tariffrelatert ord betyr.