Ingen ubetinget plikt til å utarbeide retningslinjer om lønnsvurdering ved kompetanseheving

Som FA allerede har informert om, ble partene ved årets mellomoppgjør enige om en full revisjon av Sentralavtalens kapittel V om kompetanseutvikling. Hele kapitlet er skrevet om og modernisert. Det meste av det materielle innholdet dekkes imidlertid av den gamle ordlyden.

Vi vil her kommentere de viktigste elementene i det nye kompetansekapittelet.

Sentralavtalen med det nye kompetansekapittelet og Riksmeklingsmannens møtebok ligger til høyre på denne siden.

Lønnsvurdering ved kompetanseheving

Paragraf 19 om lokal oppfølging er ny. Etter siste avsnitt i bestemmelsen skal det "foretas en vurdering av den lønnsmessige side av kompetansehevende tiltak for den enkelte, basert på lokale retningslinjer utarbeidet slik de lokale parter har funnet hensiktsmessig eller i forbindelse med den lokale (årlige) lønnsgjennomgangen som vedkommende arbeidsgiver praktiserer."

Denne bestemmelsen innebærer at det er to alternative og likestilte måter å vurdere lønn ved gjennomført kompetanseheving. Enten skal vurderingen være basert på lokale retningslinjer utarbeidet slik de lokale parter har funnet hensiktsmessig, eller så skal vurderingen gjøres i forbindelse med den lokale (årlige) lønnsgjennomgangen som bedriften praktiserer. At dette er to likestilte alternativer fremgår klart av ordlyden.

Finansforbundet hevder på sine nettsider at det er retningslinjevarianten som er "hovedregelen". I tillegg har forbundet nylig lagt ut oppdatert informasjon, der de hevder at "alle bedrifter skal utarbeide retningslinjer om lønnsvurdering knyttet til kompetansehevende tiltak, i drøftinger med de tillitsvalgte eller i forbindelse med lønnsgjennomgangen." Denne informasjonen er feil. Den oppdaterte informasjonen fra forbundet om at alle bedrifter skal utarbeide retningslinjer om dette, står dessuten i direkte motstrid til den første informasjonen om at retningslinjer skal være hovedregelen.

FA gjentar at ledelsen kan velge om lønnsvurdering ved kompetanseheving skal baseres på lokale retningslinjer, eller på en vurdering av den enkelte ansatte i forbindelse med den lokale (årlige) lønnsgjennomgangen. Ledelsen har altså ingen plikt til å etablere retningslinjer om lønnsvurdering ved kompetanseheving, hvis vurderingen av dette ivaretas gjennom den årlige lønnsgjennomgangen. Men ledelsen står selvsagt fritt til å forsøke å utarbeide retningslinjer om dette.

I den grad bedriftene har eller vil etablere retningslinjer om slik lønnsvurdering, vil FA fraråde å innføre regler som gir lønnstillegg bare fordi den ansatte har gjennomført en bestemt kompetanseheving, f.eks. en autorisasjon eller sertifisering. FA mener at lønnsutvikling i tillegg bør være basert på bl.a. den enkeltes utviste resultater og prestasjoner.

Vi gjør oppmerksom på at gjennomført kompetanseheving bare er ett av flere forhold som skal tas med i betraktningen ved vurderingen av personlige lønnstillegg etter Hovedavtalens § 14.5. Ledelsen i den enkelte bedrift har heller ingen plikt til å gi de ansatte et lokalt tillegg det enkelte år.

Forankring av kompetanseutvikling i bedriftens strategiske og forretningsmessige mål

Det er tydeliggjort i avtaleteksten at kompetanseutviklingen skal bygge på bedriftens nåværende og fremtidige behov, og være forankret i bedriftens strategiske og forretningsmessige mål. Samtidig understrekes viktigheten av at bedriftene utformer bedriftsinterne retningslinjer om kompetanseutvikling og legger til rette for planmessige og individuelt tilpassede tiltak, i samsvar med bedriftens nåværende og fremtidige kompetansebehov. Se Felleserklæringens pkt. 1.

Planmessig drøfting av kompetansespørsmål

I bedrifter/allianser som ikke allerede har etablert egne organer eller fora der kompetanse står på agendaen, understreker de sentrale parter behovet for at kompetansespørsmål planmessig drøftes i Samarbeidsutvalget (etter Hovedavtalens § 15 A nr. 5 bokstav c og d) eller i kontaktmøter mellom ledelsen og de tillitsvalgte (etter Hovedavtalens § 13 A nr. 8). I disse fora skal man blant annet drøfte tiltak og budsjett for kompetanseheving. Se Felleserklæringens pkt. 2 bokstav a.

Kompetansehevende tiltak som sikrer mangfold

I felleserklæringen er det inntatt en anbefaling om at den enkelte bedrift bør iverksette kompetansehevende tiltak som sikrer mangfold, og at eldre arbeidstakere skal vektlegges særskilt. Se Fellesererklæringens punkt 2 bokstav c.

Innholdet i bedriftsinterne retningslinjer om kompetanseutvikling

De lokale parter skulle også tidligere etablere bedriftsinterne retningslinjer om kompetanseutvikling. Omtalen av retningslinjer i det nye kapittelet er derfor ikke noe nytt. I noen bedrifter vil nok allerede etablerte retningslinjer oppfylle kravene i det nye kapittelet, mens i andre må de suppleres. Den enkelte virksomhet bør gå gjennom sine retningslinjer for å vurdere om de er tilfredsstillende eller om de trenger oppdatering.

Siden retningslinjer er nevnt flere steder i det nye kompetansekapittelet, gis det her en oversikt over hva som skal være regulert i bedriftens retningslinjer:

  • Gjennomføring og oppfølging av kompetansekartlegging og iverksettelse av aktuelle kompetansehevende tiltak (§ 17 nr. 2 bokstav b).
  • Tilrettelegging mv. for kompetanseutvikling (§ 18). Som et minimum skal dette omfatte:
    • tilrettelegging for kompetansehevende tiltak og trening av ferdigheter
    • lesefri og fri i forbindelse med eventuelle andre evalueringsformer enn eksamener
    • spesielle hensyn for ansatte med særskilte behov, herunder ansatte med omsorg for barn under 12 år
    • dekning av studieutgifter
    • rutiner for behandling av søknader om utgiftsdekning

Den enkelte bedrift kan som nevnt velge å regulere lønnsvurdering ved kompetanseheving i sine retningslinjer, som et alternativ til vurdering i forbindelse med den lokale (årlige) lønnsgjennomgangen. Dette fremgår av § 19 siste avsnitt og er nærmere omtalt ovenfor. Merk imidlertid at dette er to alternative og likestilte måter å vurdere lønn ved kompetanseheving, slik at bedriften ikke har en ubetinget plikt til å etablere retningslinjer om dette.

(Publisert 20.juni 2011)