Ord og uttrykk ved tarifforhandlinger

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Y  Z  Æ  Ø  Å

A

Aktiv lockout
Arbeidsgiver varsler lockout uten at det på forhånd er varslet streik fra arbeidstakersiden.

Anbefalt forslag
Når et fremforhandlet resultat (eller et meklingsforslag) foreligger, sendes det til oppdragsgiver, som kan være fagforeningens styre og Finans Norges styre. For fagforeningen kan det være tale om å sende forslaget ut til uravstemning blant medlemmene.  Hvis forhandlerne anbefaler medlemmene eller oppdragsgiver å godta resultatet, noe som skjer nesten uten unntak, kalles det et anbefalt forslag.

Arbeidsnedleggelse
Arbeidstvistlovens uttrykk for streik.

Arbeidsoppsigelse
Arbeidstvistlovens betegnelse for den plassoppsigelse som varsler streik eller lockout.

Arbeidsretten
Domstol opprettet i medhold av arbeidstvistloven. Arbeidsretten har til formål å ta stilling til tvister om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller beståen, om påstått brudd på tariffavtale eller spørsmål om ulovlig arbeidsstans. Arbeidsretten består av tre juridiske dommere og to representanter for hver av partene. De sistnevnte oppnevnes etter forslag fra de største fagforeninger og arbeidsgiverforeninger.

Arbeidsstans
Arbeidstvistlovens betegnelse på at arbeidet innstilles i forbindelse med streik eller lockout.

Arbeidsstengning
Arbeidstvistlovens betegnelse på lockout: "A. (lockout) - en hel eller delvis arbeidsstans, som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom ham selv eller en annen arbeidsgiver og en fagforening eller mellom en arbeidsgiverforening og en fagforening uten hensyn til om andre arbeidere tas inn istedenfor de utestengte." (§ 1, pkt. 6). Styret i Finans Norge treffer vedtak om aktiv lockout. (Finans Norges vedtekter § 6-3 )

Arbeidstvistloven
Regulerer bl.a. forholdet mellom partene i privat og kommunal sektor. (I statssektoren er det en egen lov: Tjenestetvistloven.) Den har bestemmelser om hva en tariffavtale er og hvordan den kan inngås. Den regulerer hvordan konflikter, enten streik eller lockout kan gjennomføres og har bestemmelser om mekling, straff og erstatning ved tariffbrudd. Den har også bestemmelser om fredsplikten, og om Arbeidsrettens sammensetning og funksjon.

B

Bedriftsavtale
Tariffavtalestrukturen i partsforhold Finans Norge har inngått består i hovedsak av en Hovedavtale, en Sentralavtale og Bedriftsavtaler. Bedriftsavtalen inngås mellom det enkelte medlem og de tillitsvalgte i bedriften. Hovedavtalen lister opp hvilke bestemmelser Bedriftsavtalen skal inneholde samt hvilke bestemmelser den kan inneholde. Av de viktigste obligatoriske temaer kan nevnes bedriftens arbeidstidssystem og bedriftens lønnssystem.

F

Frikrets
I Hovedavtalenes § 30 er det gitt bestemmelser om hvilke personer som bedriften kan unnta fra en kollektiv plassoppsigelse, angitt i prosent av antall ansatte i bedriften. Formålet er å hindre varig tap av store verdier og er forøvrig ikke ment å skulle svekke virkningen av en lovlig arbeidsstans. Liste inneholdende navn og stilling for dem som er tatt ut skal være utarbeidet i god tid før de frivillige forhandlingene starter og helst innen 1. februar hvert år det skal føres sentrale forhandlinger.

Forhandlingsbrudd
Når den ene part avslutter forhandlingene i den hensikt å gå til plassoppsigelse. Ordet brudd benyttes også om andre situasjoner hvor den ene part avslutter forhandlingene uten at det er oppnådd enighet. Hensikten vil da normalt være å påkalle andres oppmerksomhet mot en fastlåst forhandlingssituasjon.

Forhandlingsstatistikken
Arbeidsgiverområdet bestiller hvert år en egen lønnsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Denne avviker fra SSBs offisielle statistikk ved at Arbeidsgiverområdets forhandlingsstatistikk bare omfatter personer ansatt i en medlemsbedrift og som hovedsaklig inneholder tabeller over ansatte som er lønnsplassert på lønnsregulativet.  Forhandlingsstatistikken er det viktigste grunnlaget for de økonomiske sider ved det årlige lønnsoppgjør.

Frontfag
Det forhandlingsområde som forhandler først og som presumptivt skal være normdannende for etterfølgende oppgjør. Det er vanlig å hevde, og i praksis vil det som regel være slik, at konkurranseutsatt sektor forhandler først, dvs. NHO/LO eller ved forbundsvise oppgjør, TBL/ Fellesforbundet ("Verkstedoverenskomsten"). Et av problemene ved frontfagsmodellen har vært at en betydelig del av lønnsveksten i frontfaget, ikke minst hovedparten av lønnsveksten for funksjonærene, skjer gjennom lokale forhandlinger, og derfor ikke har vært kjent når andre grupper forhandler. Dermed svekkes den legitimitet frontfaget må ha for å ha en retningsgivende funksjon.

Fredsplikt
Betyr at det ikke er adgang til å anvende arbeidskamp. Dette er lovbestemt (Arbeidstvistloven § 6) og tariffestet (Hovedavtalen). Det er to unntak: Politisk demonstrasjonsaksjon og  sympatiaksjon. Blandt bedriftsmedlemmene innen arbeidsgiversamarbeidet i Finans Norge føres forhandlinger om opprettelse og revisjon av bedriftsavtaler og særavtaler alltid under fredsplikt. Uenighet om innholdet i en Bedriftsavtale kan i siste instans avgjøres av en voldgiftsordning.

G

Generelt tillegg
Lønnstillegg som gis alle ved sentrale eller lokale forhandlinger. Brukes også upresist om sentrale tillegg.

H

Hovedavtale
Betegnelse på tariffavtale mellom hovedpartene i en sektor og inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, medbestemmelse og streikerett. Hovedavtalen er ofte første del av de tariffavtalene som partene inngår. Før en hovedavtale kommer opp til ny forhandling må den sies opp skriftlig av en av partene med seks måneders varsel. Hovedavtalene Finans Norge har inngått skal normalt reforhandles hvert fjerde år. Forhandlingene skjer på et tidspunkt hvor sentralavtalen løper og det innebærer at forhandlinger om revisjon av hovedavtale som regel skjer under fredsplikt.

Finans Norge har inngått to likelydende hovedavtaler, med Finansforbundet og med LO-forbundene Handel og Kontor og Postkom.

I

Inntektspolitisk samarbeid
Betegnelse på kontakt mellom regjeringen og arbeidslivets parter med sikte på at lønnsdannelsen i samfunnet holder seg innenfor politisk akseptable rammer. Det siste eksempel er drøftelsene i regjeringens kontaktutvalg.

K

Kollektiv oppsigelse
Arbeidsoppsigelse (plassoppsigelse). Slike oppsigelser betegnes ofte kollektive fordi de foretas på vegne av  flere arbeidstakere.

Kombinerte oppgjør
Tariffoppgjør hvor staten deltar som tredjepart. Statens bidrag har bl.a. vært skattelettelser, subsidier, arbeidsmarkedstiltak og AFP.

Konfliktberedskap
Se streikeberedskap.

L

Lockout
Lockout er arbeidsgivers lovlige kampmiddel i henhold til arbeidstvistloven i en arbeidstvist om lønn, arbeidstid eller lignende, og betyr at arbeidsgiver utestenger arbeidstakerne fra jobben. Arbeidsgiveren kan som ledd i en lockout også forsøke å forhindre at de utestengte arbeiderne får annet arbeid. Se også aktiv og passiv lockout.

Lønnsglidning
Forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Lønnsglidningen oppstår som lønnstillegg som gis utenom oppgjøret, endring i alderssammensetning/ansiennitet, avgang/nyansettelser og organisasjonsmessige endringer. Finans Norge innhenter oppgaver fra medlemmene om lønnstillegg pr. 1. januar og 1. juli hvert år, mens andre bevegelser og strukturendringer først kan konstateres når SSB har innhentet lønnsnivåtall pr. 1. september - en statistikk som foreligger i desember/januar. Dette siste elementet kalles gjerne "annen glidning".

Lønnsnemnd, tvungen
Vedtak om at en interessetvist som ikke lar seg løse i mekling, skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det er ikke generell adgang til å pålegge tvungen lønnsnemnd. For hver enkelt tvist blir det derfor vedtatt en ny lov. Er det varslet eller påbegynt en arbeidsstans, er det vanlig at loven også forbyr denne.

M

Mekling
Før arbeidskamp lovlig kan iverksettes skal det være gjort forsøk på å mekle mellom partene. Riksmeklingsmannen skal forsøke å få partene til å komme til enighet. Meklingsmannen kan påvirke partenes holdninger, og kan fremsette egne løsningsforslag. Han/hun kan imidlertid ikke pålegge partene å akseptere en bestemt løsning. Han/hun kan heller ikke pålegge dem å sende et løsningsforslag til avstemning. Meklingsgangen med frister etc. er regulert i Arbeidstvistloven.

Meklingsforslag
Riksmeklingsmannens konkrete forslag til løsning av en tvist. Meklingsforslaget er et resultat av meklingsprosessen, og fremsettes som regel først når meklingsmannen anser det sannsynlig at det vil danne grunnlag for en løsning av tvisten.

Mellomoppgjør
Det er vanlig at det i en tariffavtale som løper i 2 år er inntatt en klausul som åpner for forhandlinger etter ett år. I et mellomoppgjør forhandles det normalt kun om lønn, med mindre partene blir enige om noe annet. Tariffavtalenes ordlyd er da ikke tema.

O

Overheng
Element i regnestykke som viser lønnsvekst fra ett år til det neste. Overhenget beskriver nivåforskjellen mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året. Overhenget gir dermed uttrykk for den lønnsveksten som vil komme i det etterfølgende år selv om det ikke gis lønnstillegg. Overhenget blir større jo senere på året et lønnstillegg blir gitt og jo større det er. Et stort overheng betyr at rammene for det påfølgende lønnsoppgjøret blir trangere, og mulighetene for blant annet lønnstillegg blir normalt mindre.

P

Passiv/defensiv lockout
Lockout (arbeidsstengning) som varsles som reaksjon på at det er gitt plassoppsigelse som bare omfatter en del arbeidstakere. Styret i Finans Norge kan treffe vedtak om passiv lockout (§ 6-3).

Permittering
Arbeidsgivers beslutning om midlertidig å frita en arbeidstaker for arbeidsplikt. Med enkelte unntak opphører lønnsutbetalingen til permitterte. Permitteringer kan være forårsaket av produksjonstekniske forhold eller avsetningsvansker, men også forhold knyttet til en arbeidskonflikt. Se Hovedavtalens § 21.

Plassoppsigelse
Se arbeidsoppsigelse. I vanlig språkbruk er det mer moderne uttrykket plassoppsigelse benyttet i stedet for arbeidstvistlovens noe tunge arbeidsoppsigelse. Hovedavtalen bruker betegnelse plassoppsigelse.

Politisk demonstrasjonsaksjon
Arbeidsnedleggelse som gjennomføres for å markere et syn på et politisk spørsmål og som i prinsippet ikke angår arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår - og er derfor ikke omfattet av fredsplikten. En politisk streik skal da i tillegg være av kort varighet, gjerne ikke over to timer. Dersom en politisk streik er rettet mot arbeidsgiver vil den bli dømt ulovlig av arbeidsretten med påfølgende erstatningsansvar. Aksjoner som i tid faller sammen med tvister mellom partene har voldt tvil om hvorvidt de faller innenfor begrepet politisk streik.

Prolongere
Brukes om de tilfeller hvor partene er enige om å forlenge en tariffavtales gyldighetstid eller hvor avtaler ikke sies opp og derved får fornyet gyldighetstid som beskrevet i avtalen. Språkbruken er ikke konsekvent.

Punktstreik
Plassoppsigelsen er begrenset til bare en bedrift, en yrkesgruppe eller geografisk område. Poenget for fagforeningen vil være å ramme arbeidsgiversiden maksimalt med bruk av små ressurser på egen side. Se Passiv lockout.

R

Ramme
Vanligst: de totale kostnader ved et oppgjør. Kan være identisk med årslønnsvekst, men kan også inneholde andre kostnader, som for eksempel kostnader ved utvidelse av ferie, AFP etc. Ved et vanlig lønnsoppgjør vil etterfølgende oppgjør bruke frontfagets ramme som referanse, dvs. forsøke å bli enige om hvor stor den er og om tillegget man forhandler om skal gi en større eller mindre ramme.

Regjeringens kontaktutvalg
Kontaktutvalget er et forum der regjeringen og partene i arbeidslivet kan legge frem sine synspunkter på regjeringens politikk som berører partene i arbeidslivet. I kontaktutvalget blir det ikke fattet bindende vedtak.

Rikslønnsnemnda
Permanent organ oppnevnt i medhold av lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.. Partene kan bringe en interessetvist inn for nemnda når den ikke blir løst gjennom mekling (frivillig voldgift). Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale. Nemnda består av formann og fire faste medlemmer som er oppnevnt av Kongen. Dessuten oppnevner partene i den enkelte tvist ett medlem hver. Rikslønnsnemnda er mest brukt i forbindelse med at det vedtas at et oppgjør skal løses ved tvungen lønnsnemnd.

Riksmekler
Riksmeklerens hovedoppgave å mekle mellom partene før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Alle arbeidsoppsigelser skal varsles til riksmekleren. Riksmekleren kan nedlegge et midlertidig forbud mot arbeidsstans for å få nødvendig tid til mekling. Frister og prosedyreregler finnes i arbeidstvistloven.

S

Samordnet oppgjør
Tariffoppgjør som foregår ved at flere forbund innen en hovedorganisasjon forhandler i fellesskap mot én samlet motpart.

Sentralavtalen
Tariffavtale inngått av Finans Norge med sentral motpart. Slik avtale er inngått med Finansforbundet og LO-forbundene Handel og Kontor og Postkom. LO-avtalene gjelder for navngitte bedrifter. Sentralavtalen har bestemmelser om arbeidstid og ferie, sosiale ytelser, utdannelse og lønn (den sentrale lønnstabellen). Sentralavtalen utfylles av bestemmelser i den enkelte bedriftsavtale.

Streik
Se arbeidsnedleggelse.

Streikeberedskap
Finans Norge har utarbeidet et eget streikeberedskapsmateriale, som medlemmer får ved henvendelse til Finans Norge arbeidsgiverområdet (arbgiv@fno.no).

Strukturendring
I forhandlingssammenheng er dette et begrep som omfatter endringer i den statistiske gjennomsnittslønnen som følge av endringer i populasjonens sammensetning. Et eksempel på årsak til strukturendring er førtidspensjonering - eldre arbeidstakere med høyere lønn enn gjennomsnittet går ut av statistikken og bringer den gjennomsnittlige lønnen nedover. Et annet eksempel var bankenes satsing på betalingsformidling i 60-årene ved rekruttering av relativt lavt betalte medarbeidere med svak utvikling av gjennomsnittslønnen som følge.

Streikebryter(i)
Betegnelse på person som ikke respekterer lovlig iverksatt arbeidsnedleggelse. En fagorganisert ansatt som forsøker å jobbe til tross for at han/hun er tatt ut i streik, eventuelt forsøker å overta streikende kollegers arbeidsoppgaver i streikeperioden. Hovedregelen er at en arbeidstaker som ikke deltar i streiken skal utføre sine vanlige oppgaver i samme omfang som tidligere. Ledere kan dessuten utføre arbeid som skulle vært utført av deres underordnede. Arbeidstakere som overtar de streikendes oppgaver som de normalt ikke utfører, eller som for å kunne utføre streikende kollegers arbeid øker sin bruk av overtid ut over det vanlige, kan karakteriseres som streikebrytere. Begrepet brukes ofte upresist og med politisk slagside. Streikebryteri er et moralsk, ikke et juridisk begrep.

Sympatiaksjon
Arbeidskamp som gjennomføres til støtte for en annen lovlig arbeidskamp. Adgangen til sympatiaksjoner er regulert i hovedavtalens § 31. Sympatistreik er ikke omfattet av fredsplikten og er lovlig i tariffperioden dersom hovedkonflikten er rettmessig og tillatelse er innhentet hos Finans Norge eller den angjeldende fagforening. Det gjelder forskjellige varslings- og prosedyreregler avhengig av om den konflikt som støttes er i eller utenfor arbeidsgiversamarbeidet i Finans Norge.

T

Tariffavtale
Definert i arbeidstvistlovens § 1 nr. 8 som en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

I Finans Norges avtalesystem skilles det mellom fire typer tariffavtaler - hovedavtalen, sentralavtalen, bedriftsavtalen og særavtaler.

Teknisk Beregningsutvalg - TBU
TBU består av representanter for de største organisasjonene i arbeidslivet og utarbeider prognoser og statistikk for bl.a. lønns- og prisvekst. Statistikken og prognosene brukes hyppig som referanse under tariffoppgjør.

Varsel om plassfratredelse
Varsel om hvilke av de arbeidstakere en arbeidsoppsigelse omfatter som deltar i streik eller blir gjenstand for lockout. Arbeidsoppsigelsen vil ikke inneholde opplysninger om hvilke arbeidstakere konflikten vil omfatte. Dette skal motparten informeres om senest fire dager før arbeidskampen iverksettes, og senest når det fremmes krav om avslutning av meklingen. Varselet om plassfratredelse kan ikke omfatte arbeidstakere som det ikke er gitt arbeidsoppsigelse for. Ønskes en utvidelse, må det gis ny arbeidsoppsigelse.

Å

Årslønnsvekst
Er vanligvis det sentrale begrepet under kollektive lønnsforhandlinger. Det er vanlig å benytte kalenderåret som referanseenhet når det kollektivt forhandles om lønnstillegg. Alternativet ville være å sammenligne gjennomsnittlønnens størrelse på to forskjellige tidspunkter. Når kalenderår er valgt, uttrykkes veksten med en størrelse som viser hvor mye (forventet) lønnsutbetaling er i år 2 sammenlignet med total lønn utbetalt i år 1.

Dette er et meget enkelt regnestykke hvis vi kjente gjennomsnittslønnen i år 1 og i år 2, men dette er ikke tilgjengelige tall, i alle fall ikke for år 2, når man befinner seg innenfor dette kalenderåret. Antall registreringspunkter gjennom året er jo også få. Derfor benyttes tilnærminger og prognoser for overheng og forventet glidning, i tillegg til registrerte lønnstillegg pr. 1.1 og 1.7 og generelt tillegg pr. 1.5, for å anslå årslønn.