Kapittel 4 - Sosiale ytelser

Gå til hovedinnhold

Kapittel 4 - Sosiale ytelser

  • Felleserklæring

    Finans Norge og Finansforbundet er enige om at velferdshensyn er viktig for den enkeltes trivsel og for et godt miljø på arbeidsplassen. Bedriften skal derfor tilpasse arbeidsforholdene slik at de ansattes helse og ulike livsfaser hensyntas.1

    Partene har i dette kapittel regulert ulike forhold som kan bidra til at hensynet til den ansattes ulike behov etter livsfase og helse ivaretas. Bestemmelsene i dette kapittel må ses i sammenheng med bedriftsavtalens bestemmelser og den enkelte bedrifts personalpolitikk.

    Bedriftene skal legge til rette for en jevn balanse i foreldres uttak av foreldrepermisjon.

    Partene er enige om at virkemidler og tiltak som ivaretar den enkelte ansattes livsfase og helse, vil kunne være effektivt for nyrekruttering, reduksjon av sykefravær og bidra til et likestilt og inkluderende arbeidsliv.

    _____________________________________________________________

    Note 1

    I tariffoppgjøret 2022 ble det fastsatt at bedriftene ikke bare «bør tilstrebe», men «skal» tilpasse arbeidsforholdene til de ansattes helse og ulike livsfaser.

  • § 12 Lønn under sykdom

    1. Lønn under sykdom (egen sykdom og barn eller barnepassers sykdom) gis i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven. Dersom sykepengene fra folketrygden ikke dekker den faktiske lønn, jfr. folketrygdloven § 8-10, andre ledd, har den ansatte rett til å få utbetalt differansen mellom sykepengene og full lønn.1


    Protokolltilførsel:
    Partene er oppmerksom på at delvis fravær (for eksempel ”50 % sykmeldt” og ”tidskontofravær”) innebærer at reglene er problematisk å anvende for ansatte som har bevegelige lønnselementer. Det kan i den enkelte bedrift forhandles frem ordninger som innebærer at den ansatte gis fast lønn ved slike fravær og at reglene om bevegelig lønn da settes ut av kraft.

    2. Ansatte skal dersom det kreves og er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 9-4, fremstille seg for lege. Denne undersøkelse bekostes av bedriften.2

    __________________________________________

    Note 1

    Retten til å få utbetalt differansen mellom sykepengene fra folketrygden og full lønn etter bestemmelsen, er betinget av at den ansatte oppfyller vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven. Hensikten med bestemmelsen er å sikre at ansatte som har en lønn over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp får full lønn under sykdom.

    Ved barns eller barnepassers sykdom («hjemme med sykt barn-dager») innebærer bestemmelsen en rett til å få utbetalt differansen mellom omsorgspenger fra folketrygden og full lønn. Når det gjelder pleiepenger som følge av barns sykdom, er retten til full lønn begrenset til sykepengeperioden.

    Ansatte mellom 67 og 70 år har kun rett til sykepenger fra trygden i 60 dager (se folketrygdloven § 8-3 (1)). Retten til full lønn under sykdom for ansatte som har passert 67 år er begrenset til perioden man har rett til sykepenger fra trygden, dvs. 60 dager. I tillegg kommer arbeidsgiverperioden på 16 dager. Etter fylte 70 år har ansatte ikke rett til sykepenger i det hele tatt, heller ikke i arbeidsgiverperioden (se folketrygdloven § 8-3 (1)).

    Note 2

    Den ansatte kan velge å gå til fastlege eller annen lege, i stedet for til eventuell bedriftslege.

     

  • § 13 Lønn i forbindelse med fødsel og adopsjon

    1. Offentlige ytelser i forbindelse med fødsel og ved adopsjon, ytes i samsvar med folketrygdlovens bestemmelser. Differansen mellom full lønn og foreldrepenger etter folketrygdloven, dekkes av bedriften. 1

      Retten til å få utbetalt differansen mellom foreldrepenger og full lønn utvides med ytterligere 5 uker for hvert barn som blir født/adoptert utover ett. Ved valg av 80 % kompensasjon utvides retten til å få utbetalt differansen mellom full lønn og folketrygdens ytelser med 7 uker for hvert barn som blir født/adoptert.

    2. I forbindelse med fødsel, jfr. arbeidsmiljølovens § 12-3 første ledd, har barnets far 2 rett til permisjon med lønn i inntil 10 dager (to uker) for å bistå moren.

      Adoptivforeldre har rett til 10 dager (to uker) permisjon med lønn i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas, jf. arbeidsmiljøloven § 12-3 annet ledd.

    3. En ansatt som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn i inntil en time pr. dag i barnets to første leverår. 3 Ansatte som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.


    4. 4 Ansatte som er i foreldrepermisjon 5 i minimum 5 måneder 6 skal gis minst ett lønnstrinn 7 ved gjeninntreden. 8

    ______________________________________________

    Note 1

    Retten til å få utbetalt differansen mellom foreldrepengene og full lønn etter bestemmelsen, er betinget av at den ansatte oppfyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter folketrygdloven. Hensikten med bestemmelsen er å sikre at ansatte som har en lønn over seks ganger folketrygdens grunnbeløp, får full lønn i forbindelse med fødsel og adopsjon. Fosterforeldre har ikke rett til foreldrepenger etter folketrygden og har på den bakgrunn heller ikke rettigheter etter denne bestemmelsen, jf. bestemmelsens første avsnitt.

    Med «full lønn» menes i denne sammenheng den ansattes lønn ut fra valgt foreldrepengesats (100 % eller 80 %). Ansatte som velger 80 % sats har mao. ikke rett til 100 % lønn under foreldrepengeperioden. For ansatte som velger 80 % sats vil retten til å få dekket differansen mellom foreldrepenger og full lønn kun slå inn i tilfeller der 80 % lønn utgjør mer enn 6 G. Da skal arbeidsgiver dekke differansen mellom 6 G og 80 % sats/lønn.

    Fra tid til annen reises det spørsmål om mor/far som øker sin stillingsandel i løpet av permisjonstiden skal ha utbetalt full lønn i henhold til utvidelsen. Folketrygdens beregning av fødselspenger er basert på den stillingsprosenten vedkommende har når fødselspermisjonen starter. Det ytes ikke noe ekstra hvis vedkommende øker sin stillingsandel. Tilsvarende vil også være utgangspunktet etter bestemmelsen. Hvis det foreligger en klar forhåndsavtale om at arbeidstaker for eksempel skal opp fra 80 % stilling til 100 % stilling fra en gitt dato, vil vedkommende ved påbegynt fødselspermisjon når denne dato nås, ha rett til full lønn i 100 % stilling som ytelse under den periode folketrygdloven gir foreldrepenger. Dersom det imidlertid er klart eller indirekte forutsatt at det på en gitt dato bare skal vurderes hvilken stillingsprosent hun/han skal over på, vil man ikke ha rett til økte foreldrepenger.

    Note 2

    Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren, sml. arbeidsmiljøloven § 12-3 (1) annen setning.

    Note 3

    Etter tariffoppgjøret 2022 er retten til tjenestefri med full lønn (ammefri) nå begrenset til barnets to første leveår. Folketrygdloven gir tilsvarende rett i barnets første leveår.

    Note 4

    Bestemmelsen tar sikte på å bedre likestillingen i finans, sikre likelønn for menn og kvinner, og å oppmuntre flere menn til å ta lengre fødselspermisjoner. På bakgrunn av disse hensynene er det verdt å merke seg at arbeidstakere som mottar foreldrepermisjonstillegg også skal vurderes i forbindelse med den årlige lønnsvurderingen, herunder likelønn, se Sentralavtalen kapittel 3, felleserklæringen, avsnitt åtte. Bestemmelsen er således ikke til hinder for at den ansatte kan få både personlig tillegg og foreldrepermisjonstillegg samme år. Se også Finans Norges fødselspermisjonsveileder. 

    Note 5

    Med «foreldrepermisjon» menes både lønnet og ulønnet permisjon.

    Note 6

    Med «5 måneder» menes en periode som tilsvarer fem måneder med vanlig yrkesaktivitet. En arbeidstaker som jobber i full stilling vil få tillegget ved gjeninntreden etter minimum fem måneders full permisjon, mens den samme arbeidstakeren må ta minst 10 måneder permisjon om vedkommende er ute i 50 % permisjon.

    Note 7

    Bedrifter som har gått over til et trinnløst lønnssystem har gjerne avtalt at ett lønnstrinn skal tilsvare 1,7 % lønnstillegg. Hvis spørsmålet ikke er regulert i avtalen, gis et lønnstillegg som tilsvarer trinnintervallet lønnen til vedkommende ligger i.

    Hovedtariffpartene har videre avtalt at ansatte som er unntatt fra lønnskapitlet i Sentralavtalen, jf. § 1 nr. 4, gis et lønnstillegg på 1,3 prosent av deres gjeldende faste årslønn.

    Note 8

    Tillegget får virkning fra første dag arbeidstakeren faktisk gjeninntrer etter fullendt permisjon. Hvis arbeidstakeren forfremmes samtidig med gjeninntreden, kan tillegget hensyntas i lønnsøkningen som følger av forfremmelsen. Bedriften må klargjøre hvilken del av lønnsøkningen som tillegget utgjør.

  • § 14 Lønn ved dødsfall

    1. For fast ansatte eller ansatte med minst 6 måneders sammenhengende tjenestetid i bedriften, utbetales ved dødsfall lønn i 1 måned fra dødsdagen. Dersom avdøde etterlater seg slektninger som vedkommende forsørget, eller ektefelle, utbetales full lønn i 6 måneder.

      Likestilt med ektefelle regnes partner som hadde partnerskap med avdøde etter lov om registrert partnerskap
      av 31/4-93.

      Likestilt med ektefelle regnes også samboer som kan godtgjøre at vedkommende levde sammen med avdøde i ekteskapslignende forhold av minst 2 års varighet, samt person med felles bopel og felles barn med avdøde.

    2. Rettigheter etter denne paragraf bortfaller i den utstrekning den dekkes av bedriftens gruppelivsforsikring. 1

    ______________________________________________

    Note 1

    Bedriften skal velge den ordning som kommer best ut for arbeidstakers etterlatte.

  • § 15 Lønn under militærtjeneste mv.

    1. Fast ansatte har under beordret tvungen ordinær militærtjeneste, 1 rett til full lønn sammenlagt i inntil 90 dager (3 måneder). 2 Det er en forutsetning for denne ytelse at vedkommende gjenopptar sitt arbeid i bedriften etter militærtjenesten og fortsetter minst i 6 måneder. 3

      Som militærtjeneste betraktes også tvungen tjeneste i heimevernet, 4 sivilforsvaret, 5 politireserven (lov av 21/11-1952) 6 og sivil erstatningstjeneste. 7

    2. På samme vilkår som nr. 1, gis ansatte under repetisjonsøvelser 8 et så stort tillegg til det som utbetales av det offentlige, at de oppnår full lønn i inntil 1 måned i kalenderåret. 9 Heimevernstjeneste som er en del av den ordinære førstegangstjeneste, regnes i denne forbindelse ikke som repetisjonsøvelse. 10

    3. Soldatens tjenestetillegg (dagpenger) 11 tilfaller soldaten. Øvrige økonomiske ytelser som soldaten oppebærer av det offentlige, så som familietillegg, barnebidrag, botillegg o.l. fratrekkes i bedriftens godtgjørelse. 12 For vernepliktige og utskrevet befal skal det i den sivile lønn trekkes et beløp som svarer til den militære grad/stillings hovedregulativlønn. 13 Er sistnevnte lønn større enn den sivile stillings lønn, faller den sivile lønn helt bort.

    4. Ved beordret, tvungen øvelse eller kurs i heimevernet, sivilforsvaret eller politireserven som varer 6 dager eller mindre, inklusiv lørdag og søndag, evt. andre helligdager/ høytidsdager som den ansatte har fri, beholder den ansatte alle tjenestetillegg som utbetales for lørdag og søndag, evt. helligdag/ høytidsdag. 14

    ______________________________________

    Note 1

    Bestemmelsen omhandler vernepliktiges tjenesteplikt når det gjelder ordinær tjeneste som nevnt i forsvarsloven § 17 (2). Med vernepliktige siktes det til personer som har eller pålegges verneplikt etter forsvarsloven, uten noen form for frivillighet. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse ved tjenestegjøring som den ansatte har meldt seg til frivillig, for eksempel i FN-styrken. Bestemmelsen kommer heller ikke til anvendelse dersom en ansatt verver seg frivillig til øvrig tjeneste i forsvaret, herunder sivilforsvaret. Tjenesten er i slike tilfeller ikke pliktig, selv om vedkommende beordres til de enkelte øvelsene mv.  

    Note 2

    Se likevel Sentralavtalen § 15 nr. 3.

    Note 3

    Hvis den ansatte ikke oppfyller kravene, kan bedriften kreve tilbakebetalt lønn som er utbetalt under militærtjenesten, se også arbeidsmiljøloven § 14-15.

    Note 4

    Det samme følger av Sentralavtalen § 15 nr. 1 første punktum.

    Note 5

    Se sivilbeskyttelsesloven § 7.

    Note 6

    Se polititjenestepliktloven § 1.

    Note 7

    Ordningen med sivil erstatningstjeneste er opphørt.

    Note 8

    Vilkårene er at repetisjonsøvelsene er pålagt og at vedkommende gjeninntrer etter avsluttet tjeneste, samt fortsetter i bedriften i minst 6 måneder.

    Note 9

    Når det gjelder repetisjonsøvelser, har den ansatte krav på at bedriften betaler differansen mellom det som utbetales av det offentlige og full lønn fra bedriften i inntil 1 måned. Se likevel Sentralavtalen § 15 nr. 3 første punktum.

    Note 10

    Hvis heimevernstjenesten er en del av den ordinære førstegangstjenesten, gjelder Sentralavtalen § 15 nr. 1.

    Note 11

    Tjenestetillegget er per april 2021 kr 185,50. For arbeidstakere som tjenestegjør som befal, utgjør «tjenestetillegg» beordringstillegg, militærtillegg, beredskapstillegg eller tillegg for administrativ forpleining. Tilsvarende gjelder for tillegg til korporaler og menige for undervannsbåttjeneste, dykkertjeneste, torpedo- og kanonbåttjeneste, fallskjermhopping og flyging. Nevnte tillegg er kompensasjon for spesiell ulempe eller risiko. Eventuelle «ledertillegg» som utbetales til visekorporaler og korporaler, anses ikke som tjenestetillegg.

    Note 12

    Det skal gjøres visse fradrag i lønnen for økonomiske ytelser som den ansatte mottar fra det offentlige. Utgangspunktet er at den ansatte for samme periode ikke skal ha godtgjørelse både fra bedriften og fra det offentlige. Ettersom det er staten som avgjør hvilke tillegg som skal utbetales, vil det være mest praktisk å tilskrive den avdeling som har innkalt den ansatte, og få opplyst beløpet den ansatte får utbetalt. Avdelingen vil da også holde bedriften løpende orientert om endringer i beløpet.

    Meningen er at økonomiske ytelser fra det offentlige, som erstatter lønn fra arbeidsgiver, skal gå til fradrag i den utstrekning arbeidsgiveren betaler lønn under tjenesten. Som eksempler på dette kan nevnes familietillegg/barnebidrag (forsørgertillegg), botillegg osv. Forsørgertillegget utbetales én måned etter førstegangstjenesten, og hensikten er at familien skal ha noe å leve av mens soldaten skaffer seg arbeid. Dette er ikke aktuelt for ansatte i finans, og trekk av forsørgertillegget én måned etter førstegangstjenesten må derfor foretas. Det samme gjelder dimisjonspenger som utbetales soldater etter endt tjeneste.

    Note 13

    Når det gjelder vernepliktige og utskrevet befal, skal det i den lønn som utbetales av bedriften, kun gjøres fradrag for det beløp som svarer til den militære grad/stillings netto hovedregulativlønn etter statsregulativet, dvs. lønn etter trekk til pensjonsinnskudd og opplysnings- og utviklingsfond

    Note 14

    Det er kun dersom tjenesten varer utover 6 dager, inklusiv lørdag og søndag, evt. andre helligdager/høytidsdager som den ansatte har fri, at arbeidsgiver skal foreta trekk i den sivile lønn for utbetalte ytelser fra det offentlige på lørdag og søndag, evt. helligdag/høytidsdag.

  • § 16 Avtalefestet førtidspensjon (AFP)

    AFP i finansområdet er slått sammen med AFP-ordningen i andre tariffområder til en felles AFP-ordning i privat sektor. Ansatte som oppfyller vilkårene i de til enhver tid gjeldende regler har rett til AFP.1

    ___________________________________

    Note 1

    AFP er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte hos arbeidsgivermedlemmer. Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra fylte 62 år etter innvilget søknad, forutsatt at den ansatte oppfyller vilkårene i AFP-vedtektene. Fellesordningen for AFP i privat sektor administrerer ordningen.